Alt om arbeidsavklaringspenger (AAP)
Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekten din mens du får behandling eller hjelp til å komme i arbeid. Her finner du svarene – fra søknaden til siste meldekort.
Kilde: nav.no og folketrygdloven § 11-20. Satser fra 1. mai 2026 (barnetillegg fra 1. januar 2026). Regn ut din AAP.
Veien gjennom AAP – steg for steg
De fleste går gjennom de samme fem fasene. Velg fasen du er i.
- SykmeldtSykepenger i inntil ett år. Søk AAP i god tid før de tar slutt.
- Søk om AAPSøknad, legeerklæring og vilkårene Nav vurderer.
- AktivitetsplanArbeidsevnevurdering, oppfølgingsvedtak og planen for perioden.
- Behandling og tiltakArbeidstrening, AFT, utdanning – og fellene underveis.
- Arbeid eller uføretrygdTilbake i jobb, eller en godt forberedt uføresøknad.
Hva er arbeidsavklaringspenger?
Arbeidsavklaringspenger (ofte forkortet AAP) er en ytelse som skal sikre deg inntekt i en periode hvor du trenger bistand fra Nav for å komme i arbeid. Denne bistanden kan for eksempel være medisinsk behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging fra Nav. Du får 66 prosent av inntekten du hadde før du ble syk, og minst 278 697 kroner i året (2026). Les mer om hva arbeidsavklaringspenger er og hvordan AAP beregnes.
Hvem kan få arbeidsavklaringspenger?
En typisk mottaker av arbeidsavklaringspenger er en person som har vært sykmeldt over lengre tid, eller som trenger støtte for å øke arbeidsevnen. Mange går over på AAP etter ett år med sykepenger, siden sykepenger normalt varer i inntil 52 uker – men du kan også få AAP uten å ha hatt sykepenger. Vurderingen av om du kan ha rett på AAP avhenger blant annet av:
- at arbeidsevnen din er nedsatt med minst 50 prosent, og at sykdom, skade eller lyte er en vesentlig medvirkende årsak
- at du trenger aktiv behandling, et arbeidsrettet tiltak eller annen oppfølging fra Nav for å komme i arbeid
- at du har vært medlem i folketrygden i minst fem år før du søker (det finnes unntak)
Alle vilkårene er forklart i artikkelen om vilkårene for å få AAP.
Hvor lenge kan man motta AAP?
Reglene for varighet av AAP har endret seg flere ganger siden ordningen kom i 2010. Etter dagens regelverk får man som hovedregel AAP i inntil tre år. Det finnes likevel muligheter for forlengelse i inntil to år hvis bestemte vilkår er oppfylt – for eksempel hvis du allerede er i arbeid og er nær ved å øke arbeidsevnen, eller deltar i et opplæringstiltak som ble påbegynt før perioden løp ut. At du fortsatt går i behandling, gir ikke i seg selv forlengelse. Ta kontakt med Nav eller se folketrygdloven for mer detaljert informasjon om varighet og eventuelle unntak, eller les om forlengelse av AAP.
Er ordningen ny?
Selv om AAP allerede har eksistert i over et tiår (innført i 2010), har reglene blitt endret underveis. For eksempel ble varighetsbestemmelsene strammet inn i 2018, ventetiden på 52 uker etter maksperioden ble fjernet i 2022, og minsteytelsen ble endret i 2024. Derfor kan det i noen tilfeller oppstå usikkerhet rundt hva som skjer når maksimal stønadsperiode nærmer seg slutten, eller hva som kreves for å få forlengelse. Oppdaterte retningslinjer finner du alltid på www.nav.no, og vi går gjennom alle artiklene her minst én gang i året.
Hva skjer når perioden utløper?
Når stønadsperioden for AAP utløper, og du ikke kan gå direkte ut i arbeid eller over på uføretrygd, kan du kontakte Nav for å se på eventuelle andre muligheter. Du kan søke en ny periode med AAP med en gang dersom du fortsatt fyller vilkårene, og er du ferdig avklart, kan du få AAP i en periode mens du leter etter arbeid. I noen tilfeller kan sosialhjelp (økonomisk sosialstønad) være aktuelt som en midlertidig løsning, men Nav vil vanligvis vurdere om det finnes andre tiltak eller ytelser som kan være riktigere for deg. Situasjonen kan oppleves krevende, men det er viktig å holde kontakt med Nav og eventuelle andre samarbeidspartnere for å finne en løsning. Går veien mot uføretrygd, bør søknaden planlegges i god tid – se fra AAP til uføretrygd.
Meldeplikt for mottakere av arbeidsavklaringspenger
Som mottaker av arbeidsavklaringspenger har du meldeplikt, som betyr at du må sende inn meldekort hver 14. dag. Tidligere ble disse meldekortene sendt i posten, men i dag foregår dette hovedsakelig elektronisk på nav.no, og du logger inn med BankID eller annen elektronisk ID. Nav er i ferd med å ta i bruk et nytt meldekort for AAP, og i en overgangsperiode finnes det to utgaver. I meldekortet skal du blant annet opplyse om:
- antall timer du eventuelt har arbeidet de siste to ukene
- om du har vært syk, tatt ferie eller hatt annet fravær fra avtalte aktiviteter (i det gamle meldekortet)
I det nye meldekortet svarer du bare på spørsmålet om arbeid. For å beholde retten til AAP er det viktig å sende inn meldekortene korrekt og innen fristen – kommer meldekortet for sent, kan du miste AAP for flere dager. Se slik fyller du ut meldekortet.
Dette nettstedet
Dette er et privat nettsted om arbeidsavklaringspenger som er ment å øke den generelle kunnskapen om ordningen i det norske trygdesystemet. Nettstedet er privat og må ikke forveksles med offentlig informasjon om arbeidsavklaringspenger fra Nav. Se forøvrig vår ansvarsfraskrivelse.
Finn fram på nettstedet
Om arbeidsavklaringspenger
Hva AAP er, hvem som kan få det, hvor lenge det varer og hvordan ordningen henger sammen med sykepenger, dagpenger og uføretrygd.
Søke om AAP
Slik søker du om AAP: når du bør søke, hva søknaden skal inneholde, legeerklæringen, arbeidsevnevurderingen og hvor lang tid det tar.
Beregning av AAP
Hvordan arbeidsavklaringspenger beregnes: grunnlaget, satsene, minsteytelsen, barnetillegg, arbeid ved siden av og etterbetaling.
Krav, plikter og oppfølging
Pliktene på AAP: meldekort, aktivitet, møter, opplysningsplikt, ferie og utenlandsopphold – og hva som skjer om du ikke klarer dem.
Aktivitetsplan
Aktivitetsplanen er kjernen i AAP-perioden: hva den er, hvordan du lager den, endrer den og samarbeider med Nav, lege og behandlere om den.
Tiltak på AAP
De vanligste arbeidsrettede tiltakene på AAP – fra arbeidstrening og AFT til utdanning og IPS – og fellene som kan slå tilbake senere i saken.
Vedtak, avslag og klager
Slik leser du vedtaket, klager på avslag eller stans, ber om innsyn, anker til Trygderetten og håndterer krav om tilbakebetaling.
Fra AAP til uføretrygd
Når det ikke finnes noen vei utenom: slik planlegger du overgangen fra AAP til uføretrygd, sikrer riktig uføregrad og et godt beregningsgrunnlag.
Økonomi
Privatøkonomi når inntekten faller: budsjett, gjeld, gjeldsrådgivning, bostøtte, forsikringer, lån, pensjon og skatt mens du går på AAP.
Hjelp og kontakt
Kontaktregister til alle Nav-kontorer, advokater som arbeider med trygdesaker, rettshjelp, organisasjoner og hvor du får støtte underveis.
Nye artikler

Hva er arbeidsavklaringspenger (AAP)?
Det korte svaret – og alt du bør vite før du søker.

Slik søker du om AAP – steg for steg
Fra første kontakt med Nav til vedtaket ligger i innboksen.

AAP-kalkulator
Regn ut omtrent hvor mye du får i AAP før og etter skatt.

Meldeplikten på AAP
Hva som skjer om du sender meldekortet for sent eller glemmer det.

Aktivitetsplanen på nav.no
Slik bruker du den digitale planen og dialogen med veilederen.

Typiske tiltak når du går på AAP
Hvilke tiltak Nav bruker, og hva de skal avklare.




