Aktivitetsplan
Hva er en aktivitetsplan?
Aktivitetsplan er et veldig relevant begrep i forbindelse med arbeidsavklaringspenger. Når man mottar arbeidsavklaringspenger skal det alltid utarbeides en aktivitetsplan i samarbeid mellom NAV og brukeren (mottakeren av arbeidsavklaringspenger). I forbindelse med dette plikter du å samarbeide med NAV om å utarbeide aktivitetsplanen og fremskaffe nødvendig informasjon, møte til avtaler med NAV og delta aktivt i avtalte tiltak i aktivitetsplanen. Hvis du ikke følger dette tilstrekkelig opp selv, kan du risikere å miste retten til arbeidsavklaringspenger. I dag utarbeides aktivitetsplanen ofte digitalt i NAVs nettløsning.
Plikt og rett til å delta i utarbeidelsen av egen aktivitetsplan
Det er brukerens rett og plikt å delta i utarbeidelsen av egen aktivitetsplan. En aktivitetsplan er et "verktøy" som skal brukes i prosessen med å komme tilbake i arbeid og skal beskrive hvilke tiltak som skal foretas i et gitt tidsrom for å nå dette målet. Et problem brukeren kan oppleve er følelsen av å bli overkjørt av NAVs saksbehandler og presset til å signere en aktivitetsplan man ikke er komfortabel med. Når man på et senere tidspunkt ikke klarer å følge opp aktivitetsplanen, blir man gjerne konfrontert med at man selv har vært med på å utforme den og signert den. Heldigvis går det i slike tilfeller klart frem av folketrygdloven § 11-8 at aktivitetsplanen skal endres ved behov. Her er det viktig at brukeren gir NAV beskjed når vedkommende ikke lenger klarer å gjennomføre tiltakene som er beskrevet i aktivitetsplanen, slik at den kan korrigeres i forhold til dette.
Hva inneholder en aktivitetsplan?
En aktivitetsplan kan inneholde mange forskjellige tiltak, enten ett tiltak alene eller flere tiltak i kombinasjon. Et tiltak kan være at brukeren kun skal konsentrere seg om medisinske tiltak, altså bli frisk nok før mer jobbrelaterte tiltak skal iverksettes. Dette kan være så enkelt som å ta tiden til hjelp dersom det kan forventes at helsetilstanden vil bedre seg over tid, eller å vente på en planlagt operasjon, gjennomføre rehabilitering, motta behandling hos behandler (for eksempel psykolog, fysioterapeut, kiropraktor) eller andre lignende medisinske tiltak.
Andre tiltak er ofte mer yrkesrettet, enten for å kartlegge hva du kan jobbe med, hvor mye du kan jobbe eller for å hjelpe deg med å finne arbeid. Her er det viktig at du møter opp på avtalte aktiviteter, hvis ikke risikerer du å miste arbeidsavklaringspengene.
Bruk din rett til å delta i utarbeidelsen av din aktivitetsplan på en positiv måte
Når man mottar arbeidsavklaringspenger har man altså rett og plikt til å delta i utformingen av sin egen aktivitetsplan. Det kan være lurt å gjøre litt forarbeid og delta aktivt i prosessen. Er du klar over at en aktivitetsplan kan innebære kostbar behandling du ellers ikke hadde fått dekket? Det kan for eksempel søkes om et lengre opphold på helseinstitusjon eller man kan søke om behandling i utlandet.
Søk om å beholde arbeidsavklaringspenger under ferieopphold
Hvis du går på arbeidsavklaringspenger fordi du er utbrent og/eller lider av en annen psykisk sykdom, kan et lengre ferieopphold i utlandet være det du trenger for å komme deg igjen. Arbeidsavklaringspenger er ikke noen luksuriøs ytelse, så det er ofte relativt enkelt å argumentere for at det er nødvendig å beholde arbeidsavklaringspengene i forbindelse med et slikt ferieopphold for å ha økonomisk evne til å gjennomføre en slik tur. Utfordringen ligger i å overbevise NAV om at ferien er nødvendig for å bli frisk nok til å komme tilbake i arbeid. Hvor streng føring NAV legger til grunn for å godkjenne slike tiltak, kan variere, men det kan være verdt å forsøke.
NB: Reis aldri på ferie uten å avklare dette med NAV på forhånd. Det er ikke tilstrekkelig å føre det på meldekortet i ettertid, selv om det neppe vil føre til store konsekvenser hvis intensjonen har vært god og man har oppgitt ferien til fratrekk i arbeidsavklaringspengene.