Beregning av AAP – slik regnes arbeidsavklaringspengene ut

AAP er 66 prosent av beregningsgrunnlaget – inntekten året før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten, eller snittet av tre år hvis det er høyere. I 2026 får du minst 278 697 kroner i året (185 798 under 25 år) og høyst 540 734 kroner, pluss barnetillegg.

Arbeidsavklaringspenger (AAP) beregnes ut fra inntekten du hadde før du ble syk. Nav ser på den pensjonsgivende inntekten din i kalenderåret før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten, eller på snittet av de tre siste kalenderårene hvis det gir mer. Det høyeste alternativet blir beregningsgrunnlaget, og AAP utgjør 66 prosent av det. Inntekt over seks ganger grunnbeløpet (6 G) teller ikke. Har du hatt lav eller ingen inntekt, får du en minstesats. Fra 1. mai 2026 er AAP minst 278 697 kroner og høyst 540 734 kroner i året før skatt. Forsørger du barn, kommer et barnetillegg på 38 kroner per barn per dag i tillegg.

Hvordan beregnes arbeidsavklaringspenger?

Beregningen starter med beregningsgrunnlaget, som er fastsatt i folketrygdloven § 11-19. Nav sammenligner to tall og bruker det høyeste:

• den pensjonsgivende inntekten i kalenderåret før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten, eller
• gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten i de tre kalenderårene før samme tidspunkt.

For de fleste er dette inntekten i kalenderåret før de ble sykmeldt, men det juridiske utgangspunktet er når arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten. Det er ikke de tolv månedene før du søkte. Ble arbeidsevnen nedsatt i 2026, er det inntekten i 2025 – eller snittet av 2023, 2024 og 2025 – som teller.

Pensjonsgivende inntekt er i hovedsak lønn og næringsinntekt. Trygdeytelser som erstatter arbeidsinntekt, for eksempel sykepenger og dagpenger, regnes normalt med. Uføretrygd og pensjon teller ikke, og det gjør heller ikke kapitalinntekter som renter og utleie. Nav bruker inntekten Skatteetaten har fastsatt. Er den feil, må den rettes der.

Inntektene fra tidligere år oppjusteres med grunnbeløpet fram til du søkte, slik at gamle kroner blir sammenlignbare med dagens. Inntekt over 6 G i et år regnes ikke med. Taket gjelder hvert av årene for seg og tilsvarer 819 294 kroner med grunnbeløpet fra 1. mai 2026. Om det er siste år eller snittet av tre år som gir det høyeste beregningsgrunnlaget for AAP, avhenger av hvordan inntekten din har variert.

66 prosent – og en minstesats

Tommelfingerregelen er fortsatt riktig: AAP er 66 prosent av beregningsgrunnlaget (§ 11-20). Men to grenser gjør at du kan få mer eller mindre enn 66 prosent av det du faktisk tjente.

Den første er minstesatsen. Ingen over 25 år får mindre enn 2,041 G i året, det vil si 278 697 kroner fra 1. mai 2026. Er du under 25 år, er minstesatsen to tredeler av det, 185 798 kroner, fram til 25-årsdagen. Minstesatsen gjelder alle med et beregningsgrunnlag under ca. 422 267 kroner, og alle som ikke har hatt inntekt. Minstesatsen var 2 G fram til 1. juli 2024. Mer om dette i minsteytelse på AAP.

Den andre er taket. Fordi inntekt over 6 G ikke teller, er den høyeste AAP-en 66 prosent av 819 294 kroner, altså 540 734 kroner i året. Tjente du 900 000 kroner, får du det samme som den som tjente 820 000.

Alle satsene, med flere regneeksempler, står samlet i AAP-satsene for 2026.

Et regneeksempel

Tenk deg en helsefagarbeider på 44 år med ett barn. Den pensjonsgivende inntekten var 470 000 kroner i 2023, 490 000 kroner i 2024 og 520 000 kroner i 2025. Hun ble sykmeldt i 2026, og arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten samme år. Hun søkte AAP etter 1. mai 2026.

1. Inntektene oppjusteres med grunnbeløpet. 2025-inntekten blir ca. 554 228 kroner, og snittet av de tre årene blir ca. 551 258 kroner.
2. Siste år gir høyest grunnlag, så beregningsgrunnlaget blir ca. 554 228 kroner. Det er under taket på 6 G.
3. AAP er 66 prosent av grunnlaget: ca. 365 791 kroner i året. Det er over minstesatsen.
4. Dagsatsen er årsbeløpet delt på 260: ca. 1 407 kroner. For en meldeperiode på ti stønadsdager blir det ca. 14 069 kroner.
5. Barnetillegget legger til 380 kroner per meldeperiode. Til sammen blir det ca. 14 449 kroner før skatt hver 14. dag.

Hadde hun hatt en topp i 2023 og et dårlig 2025, kunne snittet av tre år ha slått siste år. Nav velger alltid det alternativet som gir mest, og runder av beløpene selv. Vil du regne på din egen situasjon, kan du bruke AAP-kalkulatoren.

Fra årsbeløp til utbetaling

AAP gis for fem dager i uka, og dagsatsen er årsbeløpet delt på 260. Lørdag og søndag gir ingen dagsats, men siden årsbeløpet er fordelt på 260 dager, taper du ikke på det. Du får utbetalt hver 14. dag, ca. 2–3 virkedager etter at Nav har mottatt meldekortet. Det blir normalt 26 utbetalinger i året, så noen måneder får du tre.

AAP skattes som arbeidsinntekt og er pensjonsgivende. Nav trekker skatt etter skattekortet ditt. De to første utbetalingene i juni og den første utbetalingen før jul er trekkfrie, så netto blir høyere da. AAP gir ikke feriepenger.

Barnetillegg

Forsørger du barn under 18 år, får du 38 kroner per barn per dag i 2026, fem dager i uka. Det blir 190 kroner i uka, 380 kroner per meldeperiode og 9 880 kroner i året per barn. Satsen var 27 kroner da denne artikkelen første gang ble skrevet i 2013, og 37 kroner i 2025.

Barnetillegget er en fast sats. Det avhenger ikke av inntekten din eller partnerens, og begge foreldrene kan få det for samme barn hvis begge har AAP. AAP og barnetillegg kan til sammen ikke utgjøre mer enn 90 prosent av beregningsgrunnlaget, men det får bare betydning for dem med mange barn. Hvem som regnes som forsørger, og hva som skjer når barnet er i utlandet, står i barnetillegg på AAP.

Når du jobber eller får andre ytelser

Om du mottar andre ytelser eller jobber ved siden av, kan det spille inn på hvor mye du får utbetalt. Det er to forskjellige regelsett.

Jobber du, reduseres AAP etter antall timer, ikke etter hva du tjener. Nav regner 37,5 timer i uka som full stilling, og hver time du jobber, trekkes fra. Jobber du mer enn 45 timer i en meldeperiode, det vil si over 60 prosent, får du ingen AAP for den perioden. Utregningen og eksemplene står i jobbe ved siden av AAP.

Andre penger behandles ulikt. Sluttpakke og etterlønn fra arbeidsgiveren trekkes krone for krone. Har du rett til sykepenger, må de brukes opp før AAP. Feriepenger, alderspensjon og AFP i privat sektor påvirker ikke AAP, og det gjør heller ikke inntekten til samboer eller ektefelle. Se AAP og andre ytelser.

Hvorfor beløpet endrer seg hvert år

AAP følger grunnbeløpet i folketrygden. Grunnbeløpet justeres hvert år med virkning fra 1. mai, og løpende AAP justeres like mye. I 2026 økte G fra 130 160 kroner (2025) til 136 549 kroner, og økningen for mai ble etterbetalt i juni. Barnetillegget følger ikke grunnbeløpet, men fastsettes for seg, vanligvis fra 1. januar. Mer om dette i G-reguleringen og AAP.

Støtte til ekstra utgifter når du er på tiltak

Deltar du på et arbeidsrettet tiltak, kan du i tillegg søke om tilleggsstønader. De kommer på toppen av AAP og dekker bestemte utgifter du har fordi du er på tiltaket: daglige reiser når avstanden er minst 6 kilometer hver vei, reise ved oppstart og hjemreiser, flytting, pass av barn, læremidler og merutgifter til bolig når du må bo borte, med inntil 5 062 kroner i måneden i 2026. Hver stønad må søkes for seg. Får du ordinær lønn gjennom tiltaket, kan du bare få stønad til læremidler. Detaljene står i tilleggsstønader når du er på tiltak.

Hva må til for å ha rett til arbeidsavklaringspenger?

Beregningen kommer først når du fyller vilkårene for å få AAP. De viktigste er:

• Arbeidsevnen må være nedsatt med minst halvparten, og sykdom, skade eller lyte må være en vesentlig medvirkende årsak. Ved godkjent yrkesskade eller yrkessykdom er grensen 30 prosent.
• Du må ha vært medlem i folketrygden i minst fem år før du søker. Kravet var tre år fram til 2021. Det finnes unntak, og ved godkjent yrkesskade gjelder ikke kravet.
• Du må være mellom 18 og 67 år og ha behov for behandling, arbeidsrettet tiltak eller annen oppfølging fra Nav.

Ved yrkesskade kan også grunnlaget bli høyere, fordi Nav da kan bruke den antatte inntekten på skadetidspunktet for den delen av nedsettelsen som skyldes skaden.

Slik kontrollerer du beregningen i vedtaket

Dette er en forenklet framstilling av hvordan AAP beregnes, og mange forhold kan påvirke retten din og størrelsen på ytelsen. Når du får vedtaket, er det lurt å sjekke tallene selv:

• Hvilket år har Nav lagt til grunn som tidspunktet da arbeidsevnen ble nedsatt? Et feil år kan gi feil inntektsår.
• Stemmer den pensjonsgivende inntekten med skatteoppgjørene dine for de samme årene?
• Står alle barna du forsørger, oppført med barnetillegg?

Er du uenig, er klagefristen seks uker fra du fikk vedtaket. Spørsmål kan du stille Nav på 55 55 33 33 (hverdager kl. 9–15) eller gjennom «Skriv til oss» på nav.no. Gjelder det store beløp, kan det være verdt å få hjelp av en advokat som kan trygderett.