Informasjon om arbeidsavklaringspenger.

Arbeidsavklaringspenger.net

Beregning av AAP

 

Hvordan beregnes arbeidsavklaringspenger?

Arbeidsavklaringspenger beregnes ut i fra inntekten det siste kalenderåret før din arbeidsevne ble minst halvert. Dersom gjennomsnittsinntekten de siste 3 årene, før arbeidsevnen ble redusert, var høyere enn det siste året kan dette legges til grunn istedenfor. I praksis vil dette være året før du ble sykemeldt, eventuelt de siste tre årene før sykemelding. Den høyeste satsen av disse to alternativene kalles beregningsgrunnlaget. Beregningsgrunnlaget kan ikke overstige 6 ganger folketrygdens grunnbeløp noe som høsten 2013 er kr 511470,- (kr 85245 X 6).

Viktige punkter ved bergning av arbeidsavklaringspenger:
  • Tommelfingerregelen er at arbeidsavklaringspenger er 66 % av beregningsgrunnlaget.
  • Dersom du forsørger barn under 18 år får du kr 27,- pr. dag for 5 ukedager hver uke for hvert barn (kr 135,- pr. uke for hvert barn).
  • Om man mottar eventuelle andre ytelser fra folketrygden så kan dette spille inn.
  • Man kan i tilegg søke om støtte til diverse ekstra utgifter i forbindelse med gjennomføring av tiltak. Dette kan være reiseutgifter, flytteutgifter, utgifter til barnepass og ekstrautgifter til bolig.
Hva må til for å ha rett til arbeidsavklaringspenger?
  • Arbeidsevnen må være nedsatt minst 50 % på grunn av sykdom eller skade (ved yrkesskade er grensen 30 %).
  • Du må som en hovedregel vært registrert som medlem i folketrygden i minst 3 år før du søker om arbeidsavklaringspenger.

Dette er kun en forenklet redegjørelse om hvordan arbeidsavklaringspenger beregnes. Det er mange andre forhold som kan ha innvirkning på din rett/ mulighet til å motta arbeidsavklaringspenger og størrelsen på eventuell ytelse fra NAV. Ta kontakt med ditt lokale NAV kontor for mer opplysninger eventuelt en advokat hvis det gjelder forhold av stor økonomisk betydning for deg.