En aktivitetsplan skal være et verktøy som hjelper deg videre mot arbeid eller utdanning, men for mange kan den oppleves som noe NAV styrer fullt og helt. Det trenger ikke være slik. Du har stor påvirkningskraft på hva som skal stå i planen, hvilke aktiviteter som er realistiske for deg og hvilke tiltak som faktisk gir mening i din situasjon. En god aktivitetsplan handler derfor like mye om dine ønsker, dine begrensninger og dine mål, som om NAVs vurderinger og forslag.
Mange brukere opplever at det er vanskelig å ta ordet når de sitter i møte med NAV. Det kan være krevende å forklare hva man vil, hva man ikke vil, og hvorfor enkelte tiltak ikke fungerer. Likevel er det nettopp slike forklaringer som gjør at planen blir bedre. Jo tydeligere du er, desto mer treffsikker blir aktivitetsplanen. Å gå inn i prosessen med en tanke om at du har både rett og plikt til å påvirke, gjør det enklere å få en plan som faktisk fungerer i hverdagen.
Forberedelser før møtet
Det kan være lurt å stille godt forberedt. Tenk gjennom helsen din, energinivået ditt og hva du faktisk klarer i løpet av en uke. Det er fort gjort å overvurdere egen kapasitet, spesielt når man gjerne vil vise at man vil videre. Prøv å være ærlig med deg selv. Noter ned det du vet du mestrer og det du vet blir for krevende.
Hvis du har en fastlege, psykolog eller annen behandler som kjenner deg godt, kan du be om råd på forhånd. De kan ofte se mønstre og sette ord på ting som du selv synes er vanskelige å forklare. Slike beskrivelser gjør det enklere å argumentere for en plan som henger sammen med din situasjon.
Det kan også være nyttig å skrive en kort liste over aktiviteter du selv mener er fornuftige. Det kan være arbeidstrening i en bestemt type miljø, studier på deltid, kurs du har interesse av eller tiltak du vet du har nytte av. Jo mer konkret du er, desto bedre fungerer denne listen når du skal møte veilederen din.
Hva du bør få frem i møtet
NAV forventer at du deltar aktivt i utformingen av planen, så det å være tydelig er ikke bare lov, det er en del av plikten din. Fortell åpent om hvilke tiltak som virker realistiske og hva du opplever som uaktuelt. Det betyr ikke at du skal si nei til alt som er krevende, men det betyr at du skal si ifra når noe ikke passer – enten av helsemessige eller praktiske grunner.
Det er viktig å forklare hvorfor du mener enkelte aktiviteter ikke fungerer. Å si at noe “ikke passer” er sjelden nok. Forklar gjerne med eksempler, som at du får smerter etter kort tid i en bestemt type aktivitet, eller at sosialt press gjør situasjonen vanskelig. Når du viser hva som er vanskelig, er det lettere for veilederen din å foreslå alternativer.
Du bør også være tydelig på hva du vil. Mange opplever det lettere å protestere enn å foreslå. Men veien videre blir ofte langt bedre når du legger frem en konkret retning du ønsker. Det gir NAV mulighet til å se deg som en aktiv deltaker i prosessen og ikke bare som en som «må» gjennom et sett standardtiltak.
Du har mer innflytelse enn du tror
Det er lett å tro at NAV har en ferdig mal som alle må følge, men slik er det ikke. Aktivitetsplanen er individuell. Det betyr at den i stor grad skal formes etter dine behov og din situasjon. NAV kommer med forslag, men det er ikke slik at du må godta alle punkter hvis de ikke gir mening.
Når noe ikke fungerer for deg, har du rett til å foreslå alternativer. Det kan være at du ønsker arbeidstrening på en annen type arbeidsplass, at du ønsker å delta i et kurs du vet du vil lære av, eller at du trenger en roligere progresjon for å bygge deg opp. NAV forventer ikke at du er passiv. De forventer at du sier ifra.
Dersom veilederen din kommer med et forslag du opplever som urealistisk, kan du be om å få beskrive hvordan situasjonen faktisk ser ut i hverdagen. Du kan også vise frem vurderinger fra lege eller behandler hvis det er relevant. Ofte handler det bare om å gi NAV et tydelig bilde av hvordan du har det.
Å finne tiltak som kjennes meningsfulle
For at aktivitetsplanen skal fungere, må du kjenne at tiltakene henger sammen med livet ditt. Hvis du presses inn i noe du ikke har motivasjon for, er det vanskelig å møte opp, vanskelig å følge opp og vanskelig å få utbytte av det. Det betyr ikke at alt i planen trenger å være lystbetont, men det bør være noe du kan stå innenfor.
Dersom du har en hobby, en tidligere jobb eller et fagområde som interesserer deg, kan det være et godt utgangspunkt for arbeidstrening eller kurs. Mange opplever at veilederen deres ikke kjenner til slike interesser før de selv tar det opp. Derfor bør du fortelle om ting du trives med, ting du ønsker å lære og miljøer du føler deg trygg i.
Hvis du har erfaringer fra tidligere tiltak som ikke fungerte, bør du nevne dette. Ikke bare som kritikk, men som et grunnlag for å finne bedre løsninger nå. NAV legger vekt på at tiltakene skal føre deg videre, ikke tilbake til noe som allerede har vist seg å være lite nyttig.
Kapasitet og progresjon
Mange blir usikre på hvor mye de skal si om helsemessige begrensninger. Det er naturlig ikke å ville virke negativ eller lite motivert, men det er ikke negativt å være ærlig om hva som skjer når du gjør for mye. En plan som legges på et for høyt nivå, kan gjøre det vanskelig å møte kravene.
Hvis du trenger en gradvis opptrapping, så si det. Kanskje tåler du én aktivitet i uka nå, men to etter noen måneder. Slike detaljer gjør planleggingen mye lettere. Det er bedre å legge opp til en trygg progresjon enn å starte for hardt, for så å måtte «forklare» hvorfor du ikke klarer å følge planen.
Du kan også be om avklaringer på hvordan NAV måler om du følger opp. Hvis det er uklart hva som forventes, kan du risikere å misforstå. Derfor er det helt greit å stille spørsmål som: «Hva er et tydelig mål for dette tiltaket?» eller «Hvordan skal vi vurdere om dette fungerer?». Dette er ikke kritiske spørsmål, men praktiske spørsmål som viser at du vil forstå rammene.
Å beholde kontrollen i prosessen
Det er viktig å huske at aktivitetsplanen ikke er hugget i stein. Hvis situasjonen din endrer seg, kan du be om at planen endres. Mange tror at man må gjennomføre alt som står der uansett, men slik er det ikke. Planen kan justeres når helsen, livssituasjonen eller målene dine endrer seg.
Hvis du kjenner at noe ikke fungerer, bør du si ifra tidlig. Du trenger ikke vente til et oppfølgingsmøte. Du kan sende en dialogmelding til veilederen din og forklare hva som er utfordringen. Det gjør det mulig å tilpasse tiltakene før situasjonen blir verre.
Noen ganger kan du også få inntrykk av at NAV ønsker en bestemt type tiltak. Det kan være tiltak som i utgangspunktet er nyttige for mange, men som ikke passer for alle. Da er det viktig å ikke godta det bare fordi «det er vanlig». En aktivitetsplan handler om hva som er riktig for deg, ikke hva som er vanlig for andre.
Å være tydelig uten å bli konfliktfylt
Det går an å være bestemt uten å være vanskelig. De fleste veiledere ønsker et godt samarbeid, og det samarbeidet blir best når du uttrykker deg rolig og konkret. Om du sier at noe ikke fungerer, forklar hvorfor, og foreslå noe annet. Det viser at du ønsker å bidra, ikke at du prøver å unngå aktivitet.
Hvis du synes det er vanskelig å forklare deg i møter, kan du be om å ha med en bisitter. Det kan være et familiemedlem, en venn eller en profesjonell hjelper. En bisitter kan støtte deg i samtalen, avlaste deg hvis du blir stresset og hjelpe til med å få frem poengene dine.
Det er også lov å be om tid til å tenke. Du trenger ikke godta forslag på stående fot. Si gjerne at du vil lese gjennom forslagene og komme tilbake med dine vurderinger. Det gir rom til å diskutere med behandler eller andre som kjenner deg.
Din rolle i å sikre en god oppfølging
En aktivitetsplan fungerer best når du føler eierskap til den. Når tiltakene gir mening for deg, blir det lettere å møte opp og lettere å gjøre sitt beste. Det betyr ikke at alt blir lett, men det betyr at planen oppleves som noe du kan stå inne for.
Du har en viktig rolle i å si ifra når noe fungerer og når noe ikke fungerer. NAV ser ikke hverdagen din, derfor er det bare du som kan gi den informasjonen som trengs. Når du deler erfaringer underveis, blir det enklere for NAV å justere kursen.
Aktivitetsplanen skal være et hjelpemiddel. Jo mer du deltar aktivt i å forme den, desto større er sjansen for at den faktisk fører deg i retning av arbeid eller aktivitet som er realistisk og gjennomførbar for deg.