Slik lager du en god aktivitetsplan sammen med Nav

Aktivitetsplanen lages i samråd med deg, og loven sier at kravene skal tilpasses funksjonsnivået ditt. Kom forberedt, si konkret hva du klarer og ikke klarer, foreslå noe selv – og sørg for at det som står i planen, stemmer med virkeligheten.

En god aktivitetsplan er en plan du faktisk klarer å følge, og som fører deg et skritt nærmere arbeid eller en avklaring av hva du kan. Den lager du ikke ved å si ja til det første forslaget, og heller ikke ved å si nei til alt. Folketrygdloven § 11-7 sier at du skal medvirke når planen utarbeides, at kravene skal tilpasses funksjonsnivået ditt, og at planen skal endres ved behov. Det gir deg mer påvirkning enn mange tror. Tiltak skal velges i samråd med deg, men det er Nav som til slutt avgjør hvilke tiltak du får. En god plan handler derfor om å gi veilederen et riktig bilde av situasjonen din – og om å komme med egne, gjennomtenkte forslag.

Mange synes det er vanskelig å ta ordet i et møte med Nav. Det er krevende å forklare hva man vil, hva man ikke vil, og hvorfor et tiltak ikke passer – særlig når man er sliten. Likevel er det nettopp de forklaringene som gjør planen bedre. Denne artikkelen handler derfor ikke om hva en aktivitetsplan er, men om hvordan du er med og lager den.

Forberedelser før møtet

Gå inn i møtet med et ærlig bilde av hva du klarer i løpet av en vanlig uke. Det er fort gjort å overvurdere seg selv når man gjerne vil vise at man vil videre, og like fort gjort å bare tenke på de verste dagene. Det som holder, er det som stemmer. Skriv ned hva du vet at du mestrer, hva som blir for mye, og hva som skjer dagen etter at du har presset deg.

Snakk gjerne med fastlegen, psykologen eller fysioterapeuten før møtet. En behandler som kjenner deg, kan sette ord på mønstre du selv synes er vanskelige å forklare, og kan si noe om hva slags belastning som er forsvarlig nå. Det er en stor fordel når det du sier til Nav, stemmer med det behandleren skriver i samarbeidet mellom Nav, lege og andre behandlere.

Lag også en kort liste med aktiviteter du selv mener er fornuftige. Det kan være arbeidstrening i en bestemt type miljø, et kurs som gir et sertifikat det er bruk for i arbeidsmarkedet, eller å fortsette en behandling som virker. Jo mer konkret, jo bedre. Er det første møtet med veilederen du skal forberede, har vi skrevet egne råd om det første møtet med Nav-veilederen.

Hva du bør få fram i møtet

Nav forventer at du deltar aktivt i utformingen av planen. Å være tydelig er altså en del av plikten din, og det er lov. Fortell hvilke aktiviteter som virker realistiske, og hvilke du er usikker på. Det betyr ikke at du skal avvise alt som er krevende – en plan skal gjerne strekke deg litt – men du skal si fra når noe ikke passer av helsemessige eller praktiske grunner.

Forklar hvorfor. «Det passer ikke» gir veilederen lite å jobbe med. «Etter en time med stående arbeid får jeg så sterke smerter at jeg må ligge resten av dagen» gir noe å planlegge ut fra. Det samme gjelder støy, sosiale situasjoner, konsentrasjon eller reisevei. Konkrete beskrivelser gjør det lettere for veilederen å foreslå alternativer.

Si også hva du vil. Det er ofte lettere å protestere enn å foreslå, men en plan blir bedre når du legger fram en retning du ønsker. Har du omsorg for barn med særskilte behov, eller en hverdag som gjør visse tidspunkter umulige, si det også. Navs rundskriv sier at barnets beste skal vurderes når aktivitetskravene fastsettes, og at et krav som ikke ivaretar barnets beste, må begrunnes særskilt og skriftlig.

«Jeg vil gjerne at det står i planen at jeg begynner med tre timer to dager i uka, og at vi vurderer opptrapping sammen med fastlegen etter seks uker.»

Du har mer innflytelse enn du tror

Det finnes ingen ferdig mal som alle må følge. Aktivitetsplanen er individuell, og den skal formes etter din situasjon. Tiltaksforskriften § 1-3 sier at valg, utforming og varighet av tiltak skal skje i samråd med deltakeren, og rundskrivet til forskriften sier at brukerperspektivet skal veie tungt. Blir dere ikke enige, skal det skrives et notat i saken.

Men innflytelse er ikke det samme som vetorett. Det er Nav som avgjør hvem som får hvilke tiltak (§ 1-5), og å nekte å medvirke uten rimelig grunn kan føre til stans av AAP. Vil du si nei til et tiltak, er den riktige veien derfor å forklare, foreslå et alternativ og eventuelt be om tid til å tenke – ikke å bli borte. Er du fortsatt uenig, kan du klage på vedtak om tiltak, og på oppfølgingsvedtaket hvis det er selve oppfølgingsbehovet dere er uenige om. Aktivitetsplanen er ikke et vedtak i seg selv.

Foreslår veilederen noe du opplever som urealistisk, be om å få beskrive hvordan hverdagen faktisk ser ut. Vis gjerne til vurderinger fra lege eller behandler. Ofte handler uenigheten om at Nav mangler informasjon, ikke om at veilederen vil deg vondt.

Å finne tiltak som kjennes meningsfulle

Tiltakene må henge sammen med livet ditt. Blir du presset inn i noe du ikke har noen motivasjon for, er det vanskeligere å møte opp og vanskeligere å få noe ut av det. Ikke alt i planen må være lystbetont, men det bør være noe du kan stå inne for.

Har du en tidligere jobb, et fagområde eller en hobby som interesserer deg, kan det være et godt utgangspunkt for arbeidstrening, opplæring eller andre aktiviteter i aktivitetsplanen. Veilederen vet sjelden om slike interesser før du forteller om dem. Vær samtidig klar over rammene. Opplæring som tiltak skal kvalifisere til ledige jobber, høyere utdanning kan bare gis fra det året du fyller 22 år og ved nedsatt arbeidsevne, og utdanning du finansierer selv, gir ikke AAP. Arbeidstrening kan heller ikke skje hos en arbeidsgiver du er ansatt hos.

Har du erfaring fra tidligere tiltak som ikke fungerte, fortell om det – som et grunnlag for å finne noe bedre, ikke som en klage. Det er nyttig for Nav å vite hva som allerede er prøvd, og hvorfor det stoppet.

Kapasitet og progresjon

Mange er usikre på hvor mye de skal si om begrensningene sine. Man vil ikke virke negativ eller umotivert. Men det er ikke negativt å være ærlig om hva som skjer når du gjør for mye. En plan som legges på et for høyt nivå, er vanskelig å følge, og et tiltak som ender med mye fravær, blir dokumentert som nettopp det.

Trenger du gradvis opptrapping, si det, og be om at det står i planen. Tenk deg en sykepleier på 44 år med utmattelse etter langvarig infeksjon. Hun klarer to korte økter i uka nå, men vet ikke hvordan kroppen reagerer på mer. En plan med to økter de første fire ukene, og en felles vurdering før neste steg, er bedre for henne enn fire økter fra start og en forklaring i uke tre. Å yte mer enn helsen tåler, er nettopp den typen feil på tiltak som slår tilbake senere.

Spør også hvordan det skal vurderes om aktiviteten fungerer. «Hva er målet med dette tiltaket?» og «Når og hvordan skal vi vurdere det?» er praktiske spørsmål, ikke kritikk. Svarene gjør det klart hva som forventes av deg, og gir dere et tidspunkt å justere på.

Å beholde kontrollen i prosessen

Aktivitetsplanen er ikke hugget i stein. Endrer helsen, livssituasjonen eller målene seg, kan du be om at planen endres, og loven sier at den skal endres ved behov. Vent ikke til neste oppfølgingsmøte hvis noe ikke fungerer. Skriv til veilederen i dialogen i aktivitetsplanen og forklar hva utfordringen er – det gir mulighet til å justere før det blir fravær.

Følg også med på hva som faktisk står i aktivitetsplanen på nav.no. Aktiviteter som er merket «Avtalt med Nav», er forpliktende, og noen kan ha en forhåndsorientering om at uteblivelse kan gi trekk i AAP. Etter møter kan veilederen legge inn et referat. Les det, og rett opp det som ikke stemmer.

Av og til kan det virke som om Nav ønsker en bestemt type tiltak fordi det er det vanlige. Et tiltak som passer mange, passer ikke nødvendigvis deg. At noe er vanlig, er ingen grunn i seg selv til å godta det. Forklar hvorfor det ikke passer, og hva som ville passet bedre.

Å være tydelig uten å bli konfliktfylt

Det går an å være bestemt uten å være vanskelig. De fleste veiledere ønsker et godt samarbeid, og det blir best når du uttrykker deg rolig og konkret: si hva som ikke fungerer, forklar hvorfor, og foreslå noe annet. Det viser at du vil bidra, ikke at du prøver å slippe unna.

Synes du det er vanskelig å forklare deg i møter, kan du ha med deg noen. Forvaltningsloven § 12 gir deg rett til å la deg bistå av en fullmektig og til å ha med fullmektigen når du møter hos Nav. Det kan være et familiemedlem, en venn eller en likeperson fra en pasientforening. Personen kan ta notater, minne deg på det du ville si, og hjelpe deg å holde tråden. Skal vedkommende også kunne snakke med Nav om saken uten deg, trengs en fullmakt – se fullmakt og hjelp fra andre.

Det er også lov å be om tid. Du trenger ikke godta et forslag på stående fot. Si at du vil lese gjennom det, snakke med behandleren, og komme tilbake innen en avtalt dato. Gjør det da også – ellers kan det se ut som du ikke medvirker.

Din rolle i å sikre en god oppfølging

En aktivitetsplan fungerer best når du kjenner deg igjen i den. Nav ser ikke hverdagen din. Det er bare du som kan fortelle hvordan en arbeidstreningsdag faktisk gikk, eller at behandlingen begynner å virke. Når du deler det underveis, kan planen justeres i tide – også i retning av mer aktivitet når det går bedre. Det som til slutt står i planen, i referatene og i rapportene fra tiltak, blir grunnlaget for Navs vurderinger senere. Sørg for at det beskriver deg slik du er.