Hvordan endre aktivitetsplanen hvis situasjonen din endrer seg

Aktivitetsplanen er ikke låst. Folketrygdloven sier at den skal endres ved behov, og at kravene skal tilpasses funksjonsnivået ditt. Si fra skriftlig i dialogen med veilederen, forklar hva som er endret, og foreslå noe konkret – men slutt aldri på en avtalt aktivitet på egen hånd.

En aktivitetsplan er ikke en kontrakt du er bundet til uansett hva som skjer. Folketrygdloven § 11-7 sier at kravene til egenaktivitet skal tilpasses funksjonsnivået ditt, og at aktivitetsplanen «skal endres ved behov». Blir helsen dårligere, viser et tiltak seg å være feil, endrer livet seg, eller får du det bedre, skal planen følge etter. Måten å få det til på er enkel: Si fra til veilederen så tidlig som mulig, helst skriftlig i dialogen i aktivitetsplanen, forklar hva som har endret seg, og kom med et forslag. Det du ikke skal gjøre, er å slutte med en avtalt aktivitet på egen hånd. Fram til planen er endret, gjelder den gamle – og fravær fra en fastsatt aktivitet kan gi trekk eller stans i AAP.

Tegn på at planen bør endres

Ofte merkes det tydelig når et tiltak er for krevende: Du blir utslitt, smertene øker, eller du klarer ikke lenger å møte opp som avtalt.

Andre ganger er det mer snikende. Tempoet på kurset er høyere enn du klarer å følge, arbeidstreningen gir ikke den tryggheten du trengte, eller du bruker hele helgen på å hente deg inn etter en vanlig uke. Tenk deg en lagerarbeider på 44 år med en ryggskade som har arbeidstrening fire timer om dagen. Han møter hver dag, men har ligget på sofaen hver ettermiddag de siste tre ukene. Det er grunn nok til å be om en justering – før fraværet begynner.

Hva loven sier om endringer i planen

Retten til å delta i utformingen av aktivitetsplanen står i Nav-loven § 14 a tredje ledd. For AAP knytter folketrygdloven § 11-7 planen til selve ytelsen: Aktivitetskravene fastsettes i planen, og du skal medvirke når den lages. Navs rundskriv til § 11-7 sier at planen til enhver tid skal være oppdatert med de aktivitetene som er avtalt, og at medvirkningsplikten også gjelder når planen må endres. Du har altså både rett til å be om endring og plikt til å bidra når Nav tar det opp.

Rundskrivet sier også at Nav skal vurdere å justere planen når fravær dokumenteres å skyldes medisinske årsaker. Endring er altså det regelverket forventer, ikke en tjeneste du må tigge om.

Selve aktivitetsplanen er ikke et vedtak. Det betyr at du ikke kan klage på den som sådan, men det betyr også at den kan endres raskt, uten et nytt vedtak. Det er særlig aktivitetene merket «Avtalt med Nav» i den digitale planen på nav.no du må få endret sammen med veilederen.

Slik tar du kontakt med Nav

Du trenger ikke vente til neste oppfølgingsmøte. Den beste kanalen er som regel dialogen i aktivitetsplanen. Meldingene der blir liggende i saken, de kan ikke slettes, og de viser at du sa fra og når du gjorde det. Nav oppgir også «Skriv til oss» på nav.no som kanal for å melde endringer når du har AAP. Haster det – for eksempel fordi tiltaket starter igjen i morgen – ring Nav på 55 55 33 33, hverdager 9–15, og skriv en kort melding etterpå om hva dere ble enige om.

Du trenger ikke skrive alt i meldingen. Det holder å si hva som er endret, hva det betyr for aktiviteten, og at du ønsker et møte eller en gjennomgang av planen – meldinger til veilederen kommer best fram når de er korte og konkrete. Er det vanskelig å formulere seg skriftlig, kan du be om å bli ringt opp.

En melding om at tiltaket er blitt for tungt, kan se slik ut:

«Jeg har hatt arbeidstrening fire timer om dagen siden august. De siste tre ukene har ryggsmertene økt, og jeg har trengt å ligge resten av dagen etter hver økt. Jeg har time hos fastlegen neste uke. Jeg ønsker å gå ned til tre timer om dagen fram til vi har snakket sammen, og ber om et møte om aktivitetsplanen.»

Forklar hva som har endret seg

Vær konkret om hva som er annerledes nå enn da planen ble laget – økte smerter, et tilbakefall, en ny diagnose, eller praktiske endringer som flytting eller omlagt behandling.

Beskriv det som det er. Ærlige og nøkterne beskrivelser kommer lengst, og de skal stemme med det legen din og tiltaksarrangøren beskriver. Eksempler fra hverdagen er mer nyttige enn generelle ord: «tre av fem dager», «to timer i stedet for fire», «må hvile etter en halvtime». Slike detaljer gjør det lettere for Nav å se hva som må endres – og hvor mye.

Uttalelser fra lege eller behandler kan styrke det du sier, men de er ikke alltid nødvendige. Nav kan selv hente inn opplysninger fra legen din – det er en del av samarbeidet mellom Nav, lege og behandlere – og legeerklæringer Nav ber om, skal du ikke betale for (ftrl. § 21-4).

Foreslå løsninger som passer bedre

Du står sterkere når du også peker på hva som kan fungere. Forslaget trenger ikke være gjennomarbeidet. Eksempler på endringer du kan foreslå:

• færre timer per dag eller færre dager i uka på tiltaket
• lengre opptrapping, for eksempel to uker på hvert nivå i stedet for én
• andre arbeidsoppgaver eller et roligere sted for arbeidstreningen
• kurs eller opplæring med digital deltakelse i en periode
• at behandling blir hovedaktiviteten en stund, før nye tiltak settes i gang
• et annet tiltak, for eksempel avklaring før arbeidstrening
• hjelpemidler eller tilrettelegging som gjør det mulig å fortsette

Det er Nav som avgjør hvilke tiltak du får, men tiltak skal velges i samråd med deg, og ifølge rundskrivet til tiltaksforskriften skal brukerperspektivet veie tungt.

Endringer på grunn av helse

Mange har gode og dårlige perioder, og aktivitetene må tåle det. Du kan få justert innhold, omfang, tempo og varighet. Svinger formen mye, kan planen lages slik at den tar høyde for det.

Kortvarig sykdom fører ikke til stans av AAP (ftrl. § 11-8 fjerde ledd), men Nav kan kreve legeerklæring. Varer sykdommen lenger, skriver Nav at du skal ta kontakt, slik at de kan vurdere å endre aktivitetsplanen. Hvordan sykefravær mens du har AAP føres, avhenger av hvilket meldekort du har, så avtal det med veilederen.

Står du midt i en periode med mer behandling, kan du be om at behandlingen blir hovedaktiviteten. Behov for aktiv behandling er i seg selv et grunnlag for AAP (ftrl. § 11-6), så dette er ikke et unntak fra reglene. Sørg for at behandlingen står i planen, slik at det er dokumentert at du er i aktivitet. Gjentatt fravær kan nemlig føre til at Nav vurderer om du fortsatt fyller vilkårene, også når fraværet skyldes sykdom. Det er en grunn til å endre planen i tide, i stedet for å samle opp sykedager.

Når tiltak ikke gir ønsket effekt

Noen ganger viser det seg at et tiltak ikke fungerer. Miljøet er for stressende, eller oppgavene har lite med målet ditt å gjøre. Da er det ingen grunn til å fullføre bare for å krysse av.

Ta det opp med både veilederen og tiltaksarrangøren. Forklar hva som ikke fungerer, og hvorfor. Tiltaksarrangøren skal rapportere til Nav om forhold av betydning for gjennomføringen, og det du sier underveis, kan komme med i rapporten. Les rapporten fra tiltaksarrangøren når den kommer, og kommenter det som ikke stemmer.

Et vedtak om tildeling eller stans av et arbeidsmarkedstiltak er et enkeltvedtak som kan påklages. Vil du ut av et tiltak, eller ha et annet, er veien å be om det og eventuelt klage – ikke å slutte å møte. Før du takker nei, bør du vite hva som regnes som rimelig grunn når du sier nei til et tiltak, og hva som skjer ellers.

Når du får det bedre

Endringer kan også gå i riktig retning. En behandlingsperiode har gitt mer stabilitet, du har mer overskudd, eller du har lyst til å prøve deg i arbeid igjen. Da kan du be om mer arbeidstrening, raskere opptrapping eller et tiltak som tar deg nærmere en jobb.

Bedring er også noe du må melde. Nav nevner «Du blir frisk, helt eller delvis» blant endringene AAP-mottakere skal si fra om, og opplysningsplikten følger av folketrygdloven § 21-3. Begynner du å jobbe ved siden av AAP, føres timene på meldekortet, og ytelsen reduseres time for time. Jobber du mer enn 45 timer i en meldeperiode på 14 dager, blir det ingen AAP for den perioden. Er du nær ved å komme i fullt arbeid, kan du i inntil tolv måneder jobbe inntil 80 prosent og fortsatt få AAP, men det må avtales med veilederen på forhånd (ftrl. § 11-23).

Øk gradvis. En plan som bygger på det du klarer over tid, holder bedre enn én som bygger på én god uke.

Når livet ellers endrer seg

Ikke alt handler om helse. Flytting, samlivsbrudd, et barn som blir sykt, eller en pårørende som trenger pleie, kan gjøre det umulig å følge planen som før. Noen av disse endringene står på Navs liste over hva du har plikt til å melde, for eksempel endringer i familiesituasjonen, og må meldes uansett.

Når aktivitetskravene fastsettes for noen som har omsorg for barn, skal Nav vurdere barnets beste. Navs rundskriv sier at et aktivitetskrav som ikke ivaretar barnets beste, må begrunnes særskilt og skriftlig. Er det tiltakets tider eller reisevei som ikke går sammen med barnehage og skole, si det tydelig, og spør om tilleggsstønad til barnetilsyn eller reise kan være aktuelt.

Når du og veilederen er uenige

Du har rett til å bli hørt. Holder veilederen fast ved noe du mener er feil, er det lov å stå på ditt: Forklar grundigere, vis til konkrete eksempler, og foreslå alternativer.

Kommer dere ikke videre, finnes det noen formelle veier. Nav skriver at når situasjonen eller målene dine endrer seg, skal Nav gjøre en ny vurdering og gi deg et nytt oppfølgingsvedtak etter § 14 a. Det vedtaket kan du klage på, og det samme gjelder vedtak om tiltak og vedtak om trekk eller stans i AAP.

Du kan også be om et nytt møte og ta med deg noen. Enhver myndig person kan være fullmektig for deg, og du har rett til å ha med fullmektigen når du møter Nav (forvaltningsloven § 12). Mange ønsker en annen veileder når samarbeidet har låst seg. Det kan du ta opp med Nav-kontoret, men vi har ikke funnet noen regel som gir deg rett til å bytte.

Dokumentasjon som kan være nyttig

Du trenger ikke alltid papirer for å få endret planen, men i noen situasjoner gjør dokumentasjon det lettere for Nav å forstå hvorfor endringen trengs:

• opplysninger fra fastlege eller spesialist om hvordan helsen påvirker funksjonen din
• beskrivelse fra psykolog, fysioterapeut eller annen behandler
• tilbakemeldinger eller rapport fra tiltaksarrangøren
• en enkel logg, skrevet fortløpende, med dato, timer og hvordan dagen og kvelden ble

Etter endringen: sjekk at planen stemmer

Når dere er blitt enige, skal det stå i planen. Åpne aktivitetsplanen et par dager etter møtet og se etter. Står de nye timene der? Er den gamle aktiviteten avsluttet på riktig måte? Har veilederen skrevet et samtalereferat, og stemmer det med det dere ble enige om? Referatet kan du ikke endre selv, men du kan skrive en melding i dialogen og forklare hva som ikke stemmer. Da ligger din versjon i saken ved siden av.

Så lenge du gjennomfører det som står i planen, regnes aktivitetsplikten som oppfylt. Derfor må det som står der, være det du faktisk gjør. Henger du likevel ikke med mens endringen er under arbeid, si fra med en gang – når du ikke klarer å følge aktivitetsplanen, kan Nav reagere med trekk eller stans.