En aktivitetsplan er ikke en fast kontrakt som ikke kan røres. Den er ment å følge utviklingen din, og det betyr at du har mulighet til å be om endringer når helsen, hverdagen eller målene dine endrer seg. Mange tror at planen må fullføres slik den står, selv om situasjonen har blitt annerledes. Men NAV forventer faktisk at planen justeres når den ikke lenger er realistisk eller hensiktsmessig.
Endringer i helsen, familieforhold, behandling, motivasjon eller arbeidsevne kan gjøre at enkelte tiltak ikke lenger passer. Det kan også hende at du finner ut at et tiltak ikke gir den effekten både du og NAV håpet på. Uansett hva som er grunnen, er det viktig å ta det opp så tidlig som mulig, før det blir et problem.
Tegn på at planen bør endres
Det første steget er å kjenne etter om planen fungerer. For mange merkes det tydelig når et tiltak er for krevende. Du kan bli utslitt, få smerter, miste motivasjon eller kjenne at du ikke klarer å møte kravene lenger. Dette er signaler du bør ta på alvor.
Noen ganger er utfordringene mer subtile. Kanskje føler du at progresjonen er for rask, at du ikke henger med faglig på kurs, eller at arbeidstreningen ikke gir deg den tryggheten du trenger. Selv slike ting kan være grunn nok til å be om en justering.
En aktivitetsplan skal ikke presse deg over grensen. Den skal hjelpe deg videre. Når du opplever at den i stedet gjør situasjonen vanskeligere, er det et tegn på at noe bør endres.
Hvordan ta kontakt med NAV
Du trenger ikke vente til et oppfølgingsmøte for å si ifra. Det enkleste er ofte å sende en dialogmelding via NAVs nettsider. Der kan du forklare at situasjonen har endret seg og at du ønsker et møte eller en gjennomgang av planen.
Du kan skrive kort hva som er utfordringen, men det kan være lurt å ta den mer detaljerte forklaringen i selve møtet. NAV trenger å vite at det er behov for en justering, men du trenger ikke legge ut om alt i en melding.
Hvis du ikke klarer å formulere deg skriftlig, kan du be om å bli ringt opp. Det er ditt behov som avgjør hvordan dialogen bør foregå.
Forklar hva som har endret seg
I møtet med NAV er det viktig å være konkret. Fortell hva som er annerledes nå enn da planen ble lagd. Det kan være helsemessige forhold, som økte smerter eller tilbakefall. Det kan også være praktiske ting, som flytting, endringer i behandling eller at du har blitt alene med barn.
Du trenger ikke overdrive eller dramatisere. Enkle og ærlige beskrivelser kommer lengst. Tenk gjerne gjennom eksempler fra hverdagen som viser hvordan tiltaket påvirker deg. Slike eksempler gjør det enklere for NAV å forstå situasjonen.
Hvis du har uttalelser fra lege eller behandler som underbygger det du sier, kan det være nyttig. Men det er ikke et krav. Din egen forklaring er ofte tilstrekkelig, så lenge du beskriver endringene tydelig.
Foreslå løsninger som passer bedre
Det er alltid en fordel hvis du selv har tanker om hva som kan fungere nå. NAV er mer åpne for endringer når du ikke bare beskriver problemet, men også peker på mulige løsninger.
Du kan foreslå tiltak som:
- gradert arbeid i stedet for full arbeidstrening
- tilrettelagt arbeid hvis ordinær arbeidsplass blir for krevende
- kurs i stedet for fysisk oppmøte
- digital opplæring eller hjemmeoppgaver i en periode
- arbeidstrening på et annet sted der du føler deg tryggere
- behandling før nye tiltak settes i gang
- lengre opptrapping, for eksempel én ekstra uke på hvert nivå
Det viktigste er at du viser hva som kan bidra til at du klarer å delta. Det trenger ikke være avanserte tanker. Ofte holder det å si: «Dette fungerer bedre for meg akkurat nå.»
Endringer på grunn av helse
Helse er den vanligste grunnen til at aktivitetsplanen må endres. Mange opplever gode og dårlige perioder, og tiltakene må tilpasses dette. Hvis helsen din forverres, er det viktig å si ifra tidlig. NAV ønsker ikke at du skal bli dårligere av å følge planen.
Du kan få justert både innhold, omfang, progresjon og varighet. Om du trenger flere hviledager, færre timer eller mindre belastning, kan dette skrives inn i planen. Hvis du opplever sterke svingninger, kan det også være aktuelt med en fleksibel plan der NAV tar høyde for variasjoner i formen.
Hvis du står midt i en periode med økt behov for behandling, kan du be om at behandlingen blir hovedaktiviteten en stund. Det kan også gis plass til hvile mellom behandlingsøkter dersom det er nødvendig for at du skal ha utbytte av tiltakene senere.
Når tiltak ikke gir ønsket effekt
Noen ganger viser det seg at et tiltak rett og slett ikke fungerer. Det kan være at du ikke får den veiledningen du trenger, at miljøet er for stressende, eller at du merker at du ikke lærer det du trodde du skulle lære. Det er helt normalt.
Et tiltak som ikke fungerer, bør ikke fortsette bare for å «fullføre». Det er bedre å ta det opp med NAV og se på alternativer. Et tiltak skal være nyttig. Hvis det ikke virker som det skal, trenger du ikke fortsette bare for å krysse av i en bok.
Du kan forklare hvordan du opplever situasjonen. Kanskje du ikke får nok støtte. Kanskje oppgavene ikke passer. Kanskje det er for høyt tempo. Når du beskriver hva som ikke fungerer, er det lettere å finne et nytt tiltak som gir mer mening.
Tilpasning ved økt motivasjon eller bedre funksjon
Det er ikke bare negative endringer som kan utløse behov for en ny plan. Kanskje du kjenner at du har mer energi nå enn før, eller at du har fått ny motivasjon. Kanskje en behandlingsperiode har gitt deg mer stabilitet.
Da kan du be om større utfordringer, mer arbeidstrening, raskere progresjon eller kurs som fører deg nærmere et mål. NAV setter pris på brukere som vil videre, så det er ingen grunn til å være redd for å ta initiativ når du føler deg klar for mer.
Det er lov å strekke seg, men ikke glem å være realistisk. En god plan bygger på faktisk kapasitet, ikke ønsketenkning. Derfor kan det være lurt å øke aktivitetsnivået gradvis, slik at du ikke risikerer å falle tilbake igjen.
Rett til å bli hørt
Du har rett til å si ifra når noe ikke fungerer, og du har rett til å bli tatt på alvor. En aktivitetsplan skal utformes i samarbeid med deg. NAV kan ikke bare bestemme på egen hånd uten å involvere deg. Det betyr at dine innspill, erfaringer og vurderinger har betydning for hvordan planen blir seende ut.
Noen ganger kan du oppleve at veilederen ønsker å holde fast ved et tiltak som du mener er feil. Da er det lov å stå på ditt. Du kan forklare grundigere, vise til konkrete eksempler og foreslå alternativer. Det betyr ikke at du er vrang. Det betyr at du kjenner din egen situasjon.
Hvis du likevel opplever at du ikke blir hørt, kan du be om et nytt møte, ny vurdering eller en annen veileder. Det er bedre å løse problemet enn å tvinge seg gjennom en plan som ikke fungerer.
Dokumentasjon som kan være nyttig
Du trenger ikke alltid dokumentasjon for å få endret aktivitetsplanen, men i noen situasjoner kan det være til hjelp. Her er eksempler på dokumentasjon som kan styrke saken din:
- uttalelser fra fastlege eller spesialist
- beskrivelse av funksjonsnivå fra behandler
- notater om hvordan du reagerer på tiltaket
- tilbakemeldinger fra arbeidstreningsstedet
- egenbeskrivelser av symptomer og hverdagsutfordringer
Dokumentasjon er ikke et krav, men det kan gjøre det enklere for NAV å forstå hvorfor du ber om endring.
Din rolle i å sikre at planen fungerer
For at aktivitetsplanen skal være nyttig, må den være tilpasset deg – og det er bare du som kan fortelle hvordan du faktisk har det. NAV kjenner ikke hverdagen din. De ser ikke hvordan du reagerer på tiltakene, hvordan formen din svinger eller hvordan du har det etter en lang dag.
Derfor er det viktig at du sier ifra når noe ikke passer. Det er ikke en innrømmelse av svakhet, men en helt nødvendig del av samarbeidet. Jo tidligere du melder fra, jo lettere er det å justere kursen før problemer vokser seg større.
En aktivitetsplan som er oppdatert og realistisk, gjør det mulig å delta uten å slite seg ut. Når planen følger situasjonen din, blir det også enklere å ta steg i riktig retning – i et tempo som fungerer for deg.