Samarbeid mellom Nav, lege og andre behandlere i aktivitetsplanen

Nav har ansvaret for aktivitetsplanen, legen og behandlerne beskriver hva helsen tåler, og du kjenner hverdagen. Nav kan hente nødvendige helseopplysninger uten samtykke. Etter sykepengeåret finnes ingen faste møtepunkter, så samarbeidet går ofte gjennom deg.

Når du har AAP, er det ofte flere fagfolk rundt deg: veilederen i Nav, fastlegen, kanskje en psykolog, en fysioterapeut eller en spesialist. Rollene er tydelige på papiret. Nav har ansvaret for at arbeidsevnen blir vurdert og at aktivitetsplanen blir laget (Nav-loven § 14 a). Legen og behandlerne beskriver hva helsen betyr for funksjonen din, og hvilken behandling du får. Nav avgjør. I praksis er det likevel ofte du som må få informasjonen til å henge sammen. Nav skriver selv til legene at det etter sykepengeåret ikke lenger finnes lovbestemte tidspunkter som sikrer jevnlig kontakt mellom den sykmeldte, arbeidsgiveren, legen og Nav. To ting er nyttig å vite fra start: Nav kan hente inn nødvendige helseopplysninger uten ditt samtykke (folketrygdloven § 21-4), og du skal ikke betale for erklæringer Nav ber legen om.

Rollene til de ulike aktørene

Nav følger deg opp, vurderer arbeidsevnen, foreslår tiltak og har ansvaret for at aktivitetsplanen blir utarbeidet og holdt oppdatert. Nav sitter ikke med fasiten, men det er Nav som fatter vedtakene.

Fastlegen er som regel den Nav henter helseopplysninger fra. Legen kjenner sykehistorien din og kan si noe om hva du tåler, hvordan helsen kan utvikle seg, og om du kan arbeide gradert.

Andre behandlere – psykolog, fysioterapeut, manuellterapeut, kiropraktor eller spesialist – kjenner ofte en del av bildet bedre enn fastlegen. Behandling hos dem kan være aktiv behandling i AAP-regelverket. Nav kan også be dem om opplysninger, og de kan skrive en legeerklæring ved arbeidsuførhet når Nav særskilt ber om det.

Tiltaksarrangøren skal rapportere til Nav om forhold av betydning for gjennomføringen av tiltaket. Rapporten beskriver hvordan du fungerer i praksis, og den veier ofte tungt sammen med legens opplysninger.

Du er den eneste som er til stede overalt. Ingen andre ser hvordan kvelden blir etter en dag på tiltaket, eller hvordan formen svinger gjennom uka.

Hva Nav ber legen og behandlerne beskrive

Nav er opptatt av funksjon, ikke diagnose. I veiledningen til leger og behandlere skriver Nav at de må beskrive hvordan helsen påvirker mulighetene til å være i inntektsgivende arbeid, «og ikke i hvilken grad pasienten har en svekket helsetilstand». Nav ber blant annet om

• hva du kan utføre av egne arbeidsoppgaver, eller annet arbeid, i dag eller i nær framtid
• om du kan arbeide gradert, slik at aktivitet og behandling kan gå parallelt
• hvilken behandling eller utredning som pågår, med type, omfang og varighet
• hvordan sykdommen antas å utvikle seg og påvirke arbeidsevnen framover

Legen kan svare med dialogmelding, brev eller legeerklæring, avhengig av hva Nav har bestilt. Nav skal først se på opplysningene som allerede finnes i saken, før de ber om mer. Det er altså ikke slik at du må sørge for en ny legeerklæring til AAP-saken hver gang planen endres – men når det trengs en, lønner det seg å forberede legetimen.

Helsepersonell skriver sjelden hvilket tiltak du skal ha. De beskriver hvilken belastning du tåler, hvor stabil helsen er, og hvilke hensyn som må tas. Det er Nav som oversetter det til aktiviteter i planen – og der kan det gå galt hvis beskrivelsen er vag.

Behandlingen er en del av planen

Behov for aktiv behandling er i seg selv et grunnlag for AAP (ftrl. § 11-6). Nav forklarer overfor legene at aktiv behandling er tilgjengelig og hensiktsmessig behandling med formål å bedre arbeidsevnen, og at effekten må følges opp. Medisinsk utredning likestilles med behandling. Behandlingen kan foregå hos annet helsepersonell enn legen som følger deg opp, og den kan i noen tilfeller bestå av perioder med egenaktivitet, som svømming eller en samtalegruppe – så lenge formålet er å bedre arbeidsevnen. Ren vedlikeholdsbehandling regnes ikke som aktiv behandling.

Nav skriver også at arbeidsrettede tiltak fortrinnsvis bør skje samtidig med behandling. For deg betyr det at behandlingen bør stå i aktivitetsplanen, med omtrent hvor ofte og hvor lenge – i den digitale planen på nav.no kan den legges inn som en egen aktivitet. Da er det dokumentert at du er i aktivitet, og veilederen kan planlegge tiltakene rundt behandlingstimene i stedet for oppå dem.

Din rolle i å knytte informasjonen sammen

Legen ser deg i en kort konsultasjon, ofte på en dag da du har tatt deg sammen for å komme dit. Derfor er det viktig at du forteller legen det samme som du forteller Nav – og omvendt. Når noe endrer seg, enten det går bedre eller verre, bør begge få vite det. Ting som er nyttige å fortelle:

• hvor mye aktivitet du klarer før du blir utmattet
• om smertene øker under bestemte arbeidsoppgaver
• om du får angst eller stressreaksjoner i bestemte situasjoner
• hvordan formen svinger gjennom uka
• om du får tilbakefall når du presser deg

Tenk deg en tidligere barnehageassistent på 38 år med depresjon og angst. Hun er på avklaring tre dager i uka og forteller psykologen at hun ikke sover natten før. Til veilederen sier hun at det går fint. Fastlegen har ikke sett henne siden sykmeldingen ble forlenget. Tre personer har hver sin bit, og ingen av bitene stemmer med hverandre. Et slikt sprik er lett for Nav å tolke feil, og det hører med blant feilene mange gjør på tiltak.

Når behandlere og Nav vurderer ulikt

Det hender at legen mener du trenger mer tid før arbeidstrening, mens Nav foreslår et tiltak du ikke kjenner deg klar for. Det er vanlig, og det betyr ikke at noen av dem tar feil med vilje. Legen gir opplysninger og vurderinger, men det er Nav som avgjør hvilke tiltak du får og om vilkårene for AAP er oppfylt.

Si tydelig fra hva du selv opplever, og forklar hvorfor tiltaket blir for krevende. Be gjerne legen eller behandleren om en mer utfyllende beskrivelse av funksjonen din. Nav kan endre vurderingen når de får bedre opplysninger. Det er ikke din oppgave å velge mellom vurderingene, men det er din oppgave å beskrive hvordan du har det. Planen kan endres underveis – se hvordan du ber om å endre aktivitetsplanen.

Slik kan du bruke legen eller behandleren i planleggingen

Snakk med behandleren før viktige møter med Nav. Mange glemmer det viktigste i selve møtet, og en samtale på forhånd gjør det lettere å si hva som er realistisk. Du kan spørre om behandleren kan beskrive

• hvilken belastning du tåler, og hvor lenge
• hvilke oppgaver eller situasjoner som gir symptomer
• hvilke aktiviteter som hjelper deg
• hvor raskt det er forsvarlig å øke, og hva som tyder på at det går for fort

Beskrivelsen trenger ikke være lang. En kort, konkret beskrivelse kan være nok til at Nav justerer planen. Legen kan ikke skrive noe som ikke stemmer, men kan presisere det som er uklart. Er du usikker på om det koster noe, spør først – Nav kan selv be om opplysninger fra legen, og da betaler ikke du. Mange behandlingstimer kan gi høye egenandeler; se hvordan frikort og egenandeler fungerer.

Når Nav ønsker mer informasjon

Går aktivitetene ikke som planlagt, er det vanlig at Nav ber om nye opplysninger fra legen. Det betyr ikke at Nav ikke tror på deg, men at de trenger et klarere grunnlag. Ved fravær på grunn av sykdom kan Nav kreve legeerklæring (ftrl. § 11-8 fjerde ledd).

Nav kan også pålegge deg å la deg undersøke av en lege eller annen sakkyndig som Nav bestemmer. Dine ønsker skal tas hensyn til så langt det er forenlig med kontrollhensynet (ftrl. § 21-3 tredje ledd). Opplysningene kan bli en del av arbeidsevnevurderingen, og senere av en eventuell uføresak.

Føler du at legen ikke treffer når hen skriver, ta en samtale på forhånd og forklar konkret hva som er vanskelig. Går du til psykolog eller fysioterapeut, kan du be dem gi Nav en kort beskrivelse av hvordan du fungerer i aktivitet. Mange undervurderer hvor nyttig det er.

Hva Nav kan hente inn – og hva du kan se

Mange tror at Nav ikke kan hente inn helseopplysninger uten samtykke. Det stemmer ikke. Folketrygdloven § 21-4 gir Nav rett til å innhente de opplysningene som er nødvendige, og helsepersonell plikter å gi dem «uten hinder av taushetsplikt». Du styrer altså ikke hva Nav får, men opplysningene skal være nødvendige for saken. Nav ber også legene om å vurdere hva som er relevant, slik at for eksempel opplysninger om andre personer ikke følger med.

Du har rett til å se hva som er skrevet. Hos legen har du rett til innsyn i journalen din (pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1). Hos Nav har du som part rett til innsyn i sakens dokumenter, også legeerklæringene (forvaltningsloven § 18). Retten er ikke helt ubetinget: Helseopplysninger det av hensyn til helsen din er utilrådelig at du får se, kan i sjeldne tilfeller i stedet gis til en representant, for eksempel fastlegen. Står det noe feil, be legen rette det eller sende tilleggsopplysninger.

Hvordan du unngår misforståelser

Misforståelser oppstår når Nav, legen og behandlerne har ulik informasjon. Legen kan beskrive et øyeblikksbilde som ikke speiler hverdagen, eller du kan ha gjengitt legens vurdering på en annen måte enn den var ment. Tre grep hjelper mye:

• Fortell Nav det samme som du forteller legen.
• Gi legen beskjed når helsen endrer seg mellom konsultasjonene.
• Be om et felles møte med Nav og behandleren hvis det blir uklart.

Et felles møte er ikke noe du har krav på etter AAP-reglene, men det er lov å be om det. Nav-loven § 15 a sier at Nav-kontoret skal samarbeide med andre tjenesteytere når det er nødvendig for et samordnet tilbud. Legen kan selv kontakte Nav på telefonlinjen for leger og behandlere, 55 55 33 36.

Individuell plan når mange er involvert

Har du behov for langvarige og koordinerte tjenester – for eksempel fra Nav, kommunen og spesialisthelsetjenesten samtidig – har du rett til å få utarbeidet en individuell plan (Nav-loven § 15). Planen skal lages i samarbeid med deg, og Nav-kontoret skal samarbeide med de andre tjenesteyterne om den. Nav-loven § 14 a sier at aktivitetsplanen skal samordnes med en individuell plan så langt som mulig. Har du allerede en individuell plan gjennom kommunen eller helsetjenesten, si fra til veilederen, slik at planene ikke trekker i hver sin retning.

Når behandlingsbehovet øker

Ved tilbakefall, økte smerter, en ny diagnose eller perioder med sterkere symptomer kan du trenge mer behandling for å ha utbytte av aktivitetene. Da kan du be om at behandlingen får større plass i planen, eller blir hovedaktiviteten en periode – for eksempel til helsen er stabil nok til å gå tilbake til arbeidstrening. Forklar hvordan behandlingen påvirker muligheten til å delta i andre tiltak, og be behandleren bekrefte omfanget.

Du trenger ikke ha en eksakt sluttdato for behandlingen, men Nav vil følge med på om den har effekt på arbeidsevnen. Viser det seg over tid at verken behandling eller tiltak bedrer arbeidsevnen, kan uføretrygd bli et tema. Da blir de samme opplysningene fra lege og behandlere sentrale – se medisinsk dokumentasjon til uføresøknaden. Klarer du ikke planen i mellomtiden, si fra før du blir borte – hva som skjer når du ikke klarer aktivitetsplanen, avhenger mye av om du varslet i tide.

Arbeidsgiveren er fortsatt med

Er du fortsatt ansatt, slutter ikke arbeidsgiverens ansvar når du går fra sykepenger til AAP. Nav skriver at arbeidsgiveren og Nav fortsatt skal følge deg opp, og at legen alltid kan be arbeidsgiveren om en oppdatert oppfølgingsplan når du har AAP. Det kan være nyttig når legen skal vurdere om du kan prøve deg gradvis tilbake hos egen arbeidsgiver, i den jobben du allerede har.