For mange som mottar AAP, er det flere fagpersoner involvert i situasjonen deres. NAV, fastlege, psykolog, fysioterapeut eller andre behandlere kan alle spille en rolle i vurderingen av arbeidsevne og hvilke aktiviteter som er realistiske. Samarbeidet mellom disse blir ekstra viktig når aktivitetsplanen skal lages eller endres, fordi planen skal speile både helsemessige behov og veien videre mot arbeid.
Det er lett å tenke at NAV bestemmer alt alene, men i praksis bygger beslutningene ofte på vurderinger fra helsepersonell. Likevel er det du selv som sitter med mest kunnskap om hvordan du har det i hverdagen. Derfor blir samarbeidet mellom deg og fagpersonene rundt deg avgjørende for at aktivitetsplanen skal fungere. Et godt samarbeid sørger for at tiltakene ikke er for tunge, at opplegget passer helsen din, og at planen gir deg en reell mulighet til å komme videre.
Rollene til de ulike aktørene
NAVs rolle er å følge deg opp og sørge for at aktivitetsplanen er tilpasset den situasjonen du står i. De vurderer arbeidsevnen din, innhenter nødvendig informasjon og foreslår tiltak. Det betyr ikke at de sitter med fasiten, men at de har ansvar for å koordinere prosessen.
Fastlegen er ofte den som kjenner deg best medisinsk. Legen vurderer funksjonsevne, gir dokumentasjon på helsesituasjonen og kan gi gode innspill til hva du tåler og ikke tåler. Psykologer og andre behandlere har ofte en viktig rolle i å beskrive din mentale helse, evne til belastning og hva som skal til for at du skal fungere best mulig.
Du selv har en viktig funksjon i å knytte alt sammen. Ingen kjenner hverdagen din som du gjør. Derfor er det dine beskrivelser av symptomer, mestring og kapasitet som gjør det mulig for NAV og helsepersonell å forstå hva som faktisk passer i en plan.
Hvordan NAV bruker informasjon fra lege og behandler
NAV kan be om opplysninger fra legen din når de vurderer arbeidsevnen din eller når aktivitetsplanen skal oppdateres. Hvilke opplysninger som er relevante, varierer fra person til person. Det kan være beskrivelser av smerteproblematikk, psykiske plager, energinivå, svingninger eller begrensninger som gjør enkelte tiltak uegnet.
Helsepersonell beskriver sjelden hva slags tiltak du skal delta i direkte, men de forklarer hva slags belastning du tåler, hvor stabil helsen din er, og hvilke hensyn som bør tas. NAV bruker disse opplysningene til å avgjøre om planen skal justeres, og hvor mye aktivitet som er realistisk.
Hvis du opplever at NAV har misforstått helseopplysningene, kan du be legen om å utdype eller skrive en mer presis vurdering. Det er lov å be om det når du føler at situasjonen din ikke kommer tydelig nok frem.
Din rolle i å knytte informasjonen sammen
Selv om lege og behandler har viktig kunnskap, er det du som kjenner hvordan dagene dine faktisk er. Ingen andre vet hvordan kroppen og hodet reagerer når du forsøker et tiltak, eller hvor mye energi du har fra dag til dag. Derfor er det viktig at du formidler dette til både NAV og behandlere.
Når du opplever endringer – enten positive eller negative – bør du si det til legen også. Behandlerne kan ikke skrive gode vurderinger hvis de ikke vet hvordan du har det. Mange glemmer at legen ofte bare ser et øyeblikksbilde. Derfor er det nyttig å forklare ting som:
- hvor mye aktivitet du klarer før du blir utmattet
- om du får økte smerter under arbeidsoppgaver
- om du får angst eller stressreaksjoner i bestemte situasjoner
- hvordan formen din svinger gjennom uken
- om du får tilbakefall når du presser deg for mye
Slike forklaringer gjør det lettere for lege og NAV å forstå hvorfor enkelte tiltak ikke passer, eller hvorfor du trenger en gradvis opptrapping. Du er bindeleddet som gjør samarbeidet mulig.
Når behandlere og NAV vurderer ulikt
Det hender at lege og NAV vurderer situasjonen forskjellig. Kanskje legen mener at du trenger mer tid før du kan starte arbeidstrening, mens NAV foreslår et tiltak du ikke kjenner deg klar for. Selv om dette kan oppleves som vanskelig, er det vanlig.
I slike situasjoner er det viktig at du sier tydelig ifra hva du selv opplever. Forklar hvorfor det foreslåtte tiltaket blir for krevende, og be gjerne legen eller behandleren din om en mer utfyllende vurdering. NAV kan endre vurderingen sin når de får bedre dokumentasjon eller en tydeligere forklaring.
Det er ikke din oppgave å velge mellom vurderingene, men det er din oppgave å forklare hvordan du har det. NAV skal ta hensyn til opplysningene fra helsepersonell, men de trenger også dine beskrivelser for å forstå helheten.
Slik kan du bruke legen eller behandleren i planleggingen
Legen eller behandleren din kan hjelpe deg i forkant av møtet med NAV. Mange opplever at det er lett å glemme ting i selve møtet. Da kan det være nyttig å snakke med behandleren først og gå gjennom hvilke aktiviteter som faktisk er realistiske.
Du kan spørre om behandlingsteamet kan beskrive:
- hva slags belastning du tåler
- hvilke oppgaver som gir symptomer
- hvilke aktiviteter som hjelper deg
- hvor mye du kan øke tempoet før risikoen for tilbakefall øker
Hvis du får slike vurderinger med deg, blir det lettere å argumentere for en plan som passer deg. Dokumentasjonen trenger ikke være lang eller formell. En kort beskrivelser kan være nok til at NAV endrer kurs.
Når NAV ønsker mer informasjon
Det er ikke uvanlig at NAV ber om en ny vurdering fra legen hvis aktiviteter ikke går som planlagt. Dette betyr ikke at NAV misliker det du sier, men at de trenger et klarere grunnlag for å vite hvordan de skal følge deg opp videre.
Dersom du føler at legen ikke helt treffer når han eller hun skriver vurderinger, kan du ta en samtale på forhånd. Forklar konkret hva som er vanskelig, slik at vurderingen blir mest mulig korrekt. Legen kan ikke skrive ting som ikke stemmer, men de kan presisere ting som kanskje er uklart.
Hvis du går til psykolog, fysioterapeut eller annen terapeut, kan du også be dem skrive en kort beskrivelse av hvordan du fungerer i aktivitet. Mange undervurderer hvor nyttig dette kan være for NAV.
Du har innflytelse på hva NAV får vite
NAV kan ikke hente inn helseinformasjon uten ditt samtykke. Dette gir deg kontroll over hvilke opplysninger som deles. Det betyr ikke at du skal holde tilbake informasjon, men at du kan være trygg på at du har oversikt over prosessen.
Hvis du er usikker på hvilke opplysninger NAV trenger, kan du spørre både NAV og legen. Ofte er det bare enkelte ting som er relevante for aktivitetsplanen – ikke hele journalen. Du kan alltid be om å få lese det som sendes inn, og du kan be legen om å rette opp misforståelser dersom noe står feil.
Hvordan du unngår misforståelser
Misforståelser oppstår ofte når NAV, lege og behandler ikke får samme informasjon. Det kan være at du har forklart legens vurdering på en måte, mens NAV tolker situasjonen annerledes. Det kan også være at NAV tror du tåler mer enn du gjør, fordi legen beskriver et øyeblikksbilde som ikke speiler hverdagen din.
For å unngå dette kan du gjøre tre enkle ting:
- Fortell NAV det samme som du forteller legen.
- Gi legen beskjed når helsen endrer seg mellom konsultasjoner.
- Be om et møte med både NAV og behandler hvis ting blir uklart.
Dette gjør at alle jobber med samme kunnskapsgrunnlag, og det reduserer risikoen for at du havner i en urealistisk aktivitetsplan.
Når behandlingsbehovet øker
Noen ganger trenger du mer behandling for at du skal ha utbytte av aktivitetene. Dette kan være ved tilbakefall, økte smerter, nye diagnoser eller perioder med sterkere symptomer. Da kan du be om at behandlingen får større plass i aktivitetsplanen.
NAV kan godta behandling som hovedaktivitet i perioder – for eksempel når målet er å stabilisere helsen før du går tilbake til arbeidstrening. Det viktigste er at du forklarer hvordan behandlingen påvirker muligheten til å delta i andre tiltak.
Du trenger ikke ha en detaljert plan for hvor lenge behandlingen skal vare. NAV forstår at sykdom utvikler seg over tid. Det viktigste er dialogen og at du informerer når du opplever endringer.
Et samarbeid som fungerer i praksis
Samarbeidet mellom NAV, lege, behandler og deg selv fungerer best når alle deler relevant informasjon og jobber mot samme mål. NAV har ansvar for å vurdere arbeidsevnen og stille krav innenfor rimelige rammer. Legen og behandlerne har ansvar for å beskrive hva helsen tillater. Din oppgave er å si hvordan dette kjennes ut i praksis.
Når alle disse delene henger sammen, blir aktivitetsplanen langt enklere å følge. Tiltakene blir mer realistiske, belastningen mer tilpasset og sjansen større for at du faktisk får utbytte av aktivitetsløpet.