En aktivitetsplan skal være en oversikt over hva du og NAV blir enige om at du skal gjøre i perioden du mottar AAP. Den skal være individuell, og den skal speile både muligheter og begrensninger i hverdagen din. Samtidig er det mange som opplever at det er vanskelig å vite hvilke typer aktiviteter som faktisk kan inngå i planen. NAV har mange standardforslag, men du har stor frihet til å påvirke innholdet, foreslå egne tiltak og forme planen i en retning som passer deg bedre.

En godt tilpasset aktivitetsplan gjør det lettere å møte kravene fra NAV, og det øker sjansen for at du får utbytte av tiltakene. Derfor er det viktig at du kjenner til hvilke typer aktiviteter som kan brukes, hva de går ut på, og hvordan du kan argumentere for det som fungerer i din situasjon.

Arbeidstrening i ordinær virksomhet

Arbeidstrening er et av de mest brukte tiltakene. Det innebærer at du får prøve deg i en vanlig bedrift i et miljø som minner om arbeidslivet du eventuelt skal tilbake til. Det kan være alt fra butikk, kontor, lager, service, transport, kafé eller mer spesialiserte bransjer.

Du kan selv foreslå steder du ønsker å prøve deg. Mange tenker at NAV må finne plassene, men det er fullt mulig å kontakte bedrifter selv og høre om de kan ta deg imot. Hvis du har en tidligere arbeidsplass du trivdes på, kan du foreslå den. Arbeidstrening kan være alt fra noen få timer i uken til flere dager, alt etter hva du tåler.

En arbeidstreningsplass trenger ikke være “produktiv” i starten. For noen er det viktigste å komme ut av huset, være i et miljø og ha noe fast å gå til. Det kan du si tydelig fra om hvis det gjelder deg.

Tilrettelagt arbeid og skjermet virksomhet

Noen trenger et roligere og mer tilrettelagt miljø enn det en vanlig arbeidsplass kan tilby. Da kan skjermet virksomhet være et godt alternativ. Dette er bedrifter NAV samarbeider med, der tempo, krav og forventninger kan tilpasses bedre.

Tilrettelagt arbeid kan innebære enklere oppgaver, større fleksibilitet, kortere dager eller flere pauser. Hvis du sliter med stress, smerter eller sosial overbelastning, kan dette være en tryggere start. Det går også an å bruke tilrettelagt arbeid som en overgang før man prøver seg ute i ordinært arbeidsliv.

Hvis du kjenner at en vanlig arbeidsplass blir for krevende, kan du foreslå tilrettelagt arbeid i møtet med NAV. Det er helt legitimt å si at du trenger et miljø med lavere krav og mer støtte.

Kurs og kompetanseheving

Mange tiltak handler ikke om arbeidstrening, men om å lære noe nytt. NAV kan godkjenne kurs hvis de har relevans for arbeidsevne og muligheter på sikt. Det kan være datakurs, grunnleggende fag, språkkurs, bransjerettede sertifiseringer eller kurs som styrker basiskunnskapene dine.

Kurs kan være gode tiltak for deg som har behov for å bygge opp selvtillit eller kompetanse før du prøver deg i arbeid. Det gjelder spesielt hvis du har vært ute av arbeidslivet lenge eller ønsker å bytte bransje. Hvis du vet om kurs du mener kan gi deg et løft, kan du foreslå dem for NAV og forklare hvorfor nettopp disse kursene er nyttige for deg.

Noen kurs kan tas digitalt, noe som kan være en fordel for personer med helseplager som gjør det vanskelig å møte opp fysisk. Hvis du fungerer bedre hjemme, kan du foreslå kurs som gir fleksibilitet i gjennomføringen.

Studier på fulltid eller deltid

I enkelte situasjoner kan utdanning være et tiltak. Det er mest vanlig at NAV godkjenner studier på deltid, men fulltid er også mulig hvis helsen din ikke tilsier arbeidstrening ennå. Studier kan være aktuelle hvis du har et klart mål om en bransje, men mangler kvalifikasjoner. Det kan også være en løsning hvis du ikke lenger kan jobbe i yrket du hadde før.

Det er viktig å begrunne hvorfor studier er et realistisk og hensiktsmessig tiltak. Hvis du vet at du trives med å lære, eller har klare planer om hvilken jobb du vil sikte mot, bør du ta dette opp tidlig i dialogen med NAV. Du kan også vise til erfaringer fra tidligere utdanning eller kurs som har fungert godt.

Studier krever ofte en vurdering av arbeidsevne i forhold til det faglige og praktiske innholdet. Derfor kan det være lurt å be behandler om en vurdering som beskriver hvordan du kan gjennomføre studiene uten at det går på helsen løs.

Behandling og helsetiltak

For noen er behandling en naturlig del av aktivitetsplanen, enten som hovedaktivitet eller som støtte til andre tiltak. Det kan være fysioterapi, psykologbehandling, samtalegrupper, smertemestringskurs eller trening for å bedre funksjonsevnen.

Det er viktig å få frem hvis behandling er nødvendig for at du skal komme i gang med arbeidstrening eller kurs. NAV legger ofte vekt på at helsesituasjonen skal være stabil nok før du starter tyngre tiltak. Derfor kan behandling være et eget punkt i aktivitetsplanen, spesielt hvis det bidrar til at du senere kan delta i andre aktiviteter.

Du kan også be om at NAV samordner tiltakene slik at behandling ikke kommer i konflikt med andre aktiviteter. Hvis du har behov for faste hviledager, eller hvis du tåler lite belastning etter behandlingen, er det viktig å få dette skrevet inn.

Gradert arbeid

Noen har mulighet til å jobbe litt i sin tidligere eller nåværende stilling. Gradert arbeid kan være en del av aktivitetsplanen hvis det lar seg gjøre i praksis. Det kan være så lite som et par timer i uka. Poenget er at det skal være realistisk for deg.

Hvis du har en arbeidsgiver du har god dialog med, kan dere sammen finne et nivå som fungerer, og du kan presentere dette for NAV. Det er stor forskjell på å presse seg inn i for høyt arbeidstrykk, og å starte forsiktig i en trygg ramme med oppgaver du mestrer.

Gradert arbeid kan være positivt for motivasjon og mestring, men det er viktig å si fra dersom arbeidsgiveren ikke har mulighet til å tilrettelegge, eller hvis helsen din svinger for mye til at det er mulig å møte jevnlig.

Frivillig arbeid

Frivillig arbeid kan i flere tilfeller brukes som aktivitet i en aktivitetsplan. Det kan være engasjement i organisasjoner, dyrevern, kultur, idrett, ungdomsarbeid eller andre frivillige områder. For mange er frivillig arbeid mindre stressende enn ordinært arbeid, samtidig som det gir struktur og et sosialt miljø.

Hvis du har erfaring med frivillig arbeid eller har lyst til å prøve det, kan du foreslå det som et tiltak. Det er viktig å forklare hva slags oppgaver du kan ha, og hvorfor dette passer bedre enn for eksempel arbeidstrening i en vanlig bedrift.

Frivillig arbeid kan være spesielt gunstig for personer som sliter med sosial angst, lav selvtillit eller behov for et trygt miljø før de tar større steg.

Egenaktivitet og hjemmeoppgaver

Ikke alle aktiviteter må skje utenfor hjemmet. For noen kan egenaktivitet være et godt utgangspunkt. Det kan være treningsprogrammer, lesing, digitale moduler eller øvelser for å bygge opp kognitive ferdigheter. Dette er spesielt aktuelt hvis du har helserelaterte utfordringer som gjør det vanskelig å møte opp jevnlig.

Egenaktivitet kan være et tiltak der du gradvis øker aktiviteten etter hvert som situasjonen bedrer seg. Hvis du vet at du får mer ut av aktiviteter i rolig tempo hjemme, bør du si det tydelig til NAV. Egenaktivitet kan ofte kombineres med små mengder arbeidstrening eller behandling.

Det viktigste er at du forklarer hvordan hjemmeoppgaver faktisk hjelper deg videre, og at det ikke bare er en måte å unngå andre tiltak på. En god forklaring gjør at NAV lettere godtar løsningen.

Aktiviteter du kan foreslå hvis du vil påvirke retningen

Når du ønsker en aktivitetsplan som passer deg, kan det hjelpe å gå inn i møtet med forslag. Selv om NAV har standardtiltak, betyr ikke det at du må godta første forslag. Her er noen typer tiltak du kan foreslå selv hvis de passer bedre:

  • Arbeidstrening på et sted du kjenner eller i en bransje du har interesse for
  • Kurs eller sertifiseringer du vet gir deg større muligheter senere
  • Studier i et tempo som er tilpasset helsen din
  • Frivillig arbeid i et miljø der du føler deg trygg
  • Tilrettelagt arbeid hvis ordinær arbeidsplass blir for krevende
  • Hjemmeoppgaver eller digitale kurs som passer bedre enn fysisk fremmøte
  • Gradert arbeid hos arbeidsgiver hvis du har mulighet til det

Det er helt greit å være tydelig på at du ønsker en viss retning. NAV forventer ikke at du sitter stille og tar imot forslag uten å si noe. De fleste veiledere setter pris på at du kommer med dine egne tanker, fordi det gjør planen mer brukbar.

Å forklare hvorfor du foreslår eller avviser aktiviteter

Du trenger ikke ha avanserte begrunnelser for hvorfor noe ikke fungerer. Det holder ofte å forklare hvordan helsen din påvirkes av aktivitetene, hvilke situasjoner som skaper problemer for deg, eller hva du tidligere har forsøkt uten hell.

Det er viktig å være konkret, fordi det gjør det lettere for NAV å forstå deg. Hvis du blir sliten av støy, kan du forklare det. Hvis du får angst av sosiale situasjoner, si det. Hvis smerter gjør at du ikke kan stå lenge, forklar det. Det handler ikke om å unnskylde seg, men om å beskrive hverdagen slik den faktisk er.

Dine forklaringer er ofte det som avgjør om et tiltak blir godkjent eller endret. NAV kjenner ikke kroppen din eller situasjonen din, så informasjon fra deg er helt nødvendig for at planen skal bli riktig.

Jo bedre du klarer å beskrive hva som fungerer og hva som ikke fungerer, desto større mulighet har du til å få en aktivitetsplan som er tilpasset deg og som du faktisk kan gjennomføre.