Eksempler på aktiviteter som kan inngå i en aktivitetsplan

En aktivitetsplan på AAP kan inneholde behandling, arbeidsrettede tiltak som arbeidstrening og arbeidsforberedende trening, opplæring, frivillig arbeid og gradert arbeid. Du kan foreslå aktiviteter selv, men hver av dem har egne regler – og ikke alt som er nyttig, regnes som tiltak.

En aktivitetsplan skal være en oversikt over hva du og NAV blir enige om at du skal gjøre i perioden du mottar AAP. Den skal være individuell og speile både mulighetene og begrensningene i hverdagen din. De vanligste aktivitetene er behandling, arbeidstrening hos en vanlig arbeidsgiver, arbeidsforberedende trening (AFT), avklaring, kurs og annen opplæring, frivillig arbeid og gradert arbeid. Du kan selv foreslå aktiviteter og arbeidsplasser, og Nav skal velge tiltak i samråd med deg. Men hver aktivitet har sine egne regler: hvor lenge den kan vare, hvem den er for, og om den påvirker utbetalingen. Det er de reglene som avgjør om forslaget ditt kan bli godtatt.

For AAP er det viktig å skille mellom tre ting. Behandling er et eget grunnlag for AAP (folketrygdloven § 11-6 bokstav a). Arbeidsrettede tiltak er et annet (bokstav b), og hva som regnes som tiltak, står i AAP-forskriften § 2: tiltak etter tiltaksforskriften, etablering av egen virksomhet og andre aktiviteter i regi av offentlige eller private virksomheter, også frivillige organisasjoner. Det tredje grunnlaget er annen oppfølging fra Nav (bokstav c). En aktivitet som ikke passer inn noe sted, kan godt stå i planen, men den gir ikke i seg selv rett til AAP.

Arbeidstrening i ordinær virksomhet

Arbeidstrening er et av de mest brukte tiltakene. Du får prøve deg i en vanlig virksomhet – butikk, kontor, lager, kafé, transport eller noe mer spesialisert – gjennom en avtale mellom deg, arbeidsgiveren og Nav. Du er ikke ansatt, får ikke lønn og beholder AAP.

Du kan selv foreslå steder du vil prøve deg, og det er fullt mulig å kontakte bedrifter selv. To ting må du vite. Arbeidstrening kan ikke skje hos en arbeidsgiver du er ansatt hos (tiltaksforskriften § 3-7). Er du fortsatt ansatt, er det heller arbeidsutprøving hos egen arbeidsgiver som er aktuelt – se nedenfor. Og du skal ikke begynne før Nav har godkjent plassen. Arbeidstrening kan vare i inntil ett år, med inntil seks måneder til hvis du har nedsatt arbeidsevne, og varigheten skal vurderes minst hver tredje måned (§ 3-5).

Timetallet avtales ut fra hva du tåler. For noen er det viktigste i starten å komme ut av huset og ha et fast sted å gå, og det kan du si tydelig fra om. Nav skal dokumentere hvordan arbeidstreningen går, og dokumentasjonen skal være tilgjengelig for deg (§ 3-4).

Tilrettelagt arbeidsmiljø: arbeidsforberedende trening

Noen trenger et roligere og mer tilrettelagt miljø enn en vanlig arbeidsplass kan gi i starten. Tidligere het det ofte «skjermet virksomhet». Tiltaket arbeidspraksis i skjermet virksomhet er avviklet, og for AAP-mottakere er det i dag arbeidsforberedende trening (AFT) som gjelder. AFT er for personer med sammensatte bistandsbehov og særlig usikre yrkesmessige forutsetninger (tiltaksforskriften § 13-3). Arrangørene er i hovedsak selskaper der kommuner eller fylkeskommuner eier flertallet.

Tiltaket ble fornyet 1. januar 2026. Utprøvingen og kvalifiseringen skal nå skje både i tilrettelagt arbeidsmiljø og i ordinært arbeidsliv, og AFT kan gi opplæring mot formell kompetanse. Arrangøren lager en individuell plan, Nav vurderer progresjonen hver tredje måned, og det skrives en sluttrapport. AFT kan vare i inntil ett år, med forlengelse i ett år til, og ytterligere ett år ved opplæring mot formell kompetanse (§ 13-4). Du beholder AAP.

Kjenner du at en vanlig arbeidsplass blir for krevende nå, er det legitimt å si at du trenger lavere krav og mer støtte, og spørre om AFT. Ikke bland det sammen med varig tilrettelagt arbeid (VTA). VTA er for personer som har eller snart ventes å få uføretrygd, er ikke tidsbegrenset og regnes ikke som et arbeidsrettet tiltak for AAP. Det er ikke en overgang tilbake til ordinært arbeid.

Kurs og kompetanseheving

Ikke alle tiltak handler om arbeidstrening. Nav kan gi opplæring som tiltak, men kriteriet er strengere enn mange tror: Opplæringen skal kvalifisere til ledige jobber (tiltaksforskriften § 7-1). Det holder altså ikke at et kurs er nyttig eller kan gi muligheter på sikt.

Kortkursene heter arbeidsmarkedsopplæring (AMO). Det er kortvarige kurs basert på behov i arbeidsmarkedet, og de skal som hovedregel gi dokumentert kompetanse som offentlige prøvebevis eller sertifikater – for eksempel et truckførerbevis eller et fagsertifikat en bransje etterspør. Norskopplæring, grunnleggende ferdigheter og forberedende opplæring for voksne er en egen variant. Før Nav kjøper et kurs, skal det vurderes om et gratis kommunalt eller fylkeskommunalt tilbud kan brukes. Merk at Nav skriver at avslag på arbeidsmarkedsopplæring ikke kan påklages.

Vet du om et kurs som kvalifiserer til jobber det er etterspørsel etter, og som passer helsen din, kan du foreslå det. Forklar hvilke jobber det fører til, og hvorfor det passer for deg. Er fysisk oppmøte et problem, ta det opp, men vær klar over at nettstudier hos utenlandske arrangører ikke kan godkjennes.

Studier på fulltid eller deltid

Også lengre utdanning som tiltak er mulig, gjennom tiltaket opplæring. Det kan være fag fra studiespesialisering, fag- og yrkesopplæring, fagskole eller høyere utdanning. De fleste variantene kan gis fra det året du fyller 19 år. Høyere utdanning kan bare gis fra det året du fyller 22 år, og bare hvis nedsatt arbeidsevne hindrer deg i å få eller beholde arbeid (§ 7-3). Opplæringen kan vare i inntil tre år, i noen kombinasjonsløp fire, og fag- og yrkesopplæring, fagskole og høyere utdanning kan forlenges i inntil ett år av særlige grunner (§ 7-4).

Studier er mest aktuelt når du ikke lenger kan jobbe i yrket du hadde, og trenger kvalifikasjoner for noe annet. Har du et arbeidsforhold du vil beholde, er du ifølge Navs rundskriv ikke i målgruppen for opplæringstiltak. Utdanning du finansierer selv, er ikke et arbeidsrettet tiltak og gir ikke AAP. Det kan også kombineres: opplæring på deltid sammen med for eksempel arbeidstrening, så lenge samlet deltakelse ikke går over 100 prosent.

Det er en sammenheng med varigheten av AAP verdt å kjenne til. Er opplæringen startet før du har brukt opp de tre årene med AAP, kan AAP forlenges i inntil to år mens du deltar (folketrygdloven § 11-12 tredje ledd). Et studium som er vedtatt, men ikke startet ved maksdato, gir ikke forlengelse. Be gjerne behandleren om en vurdering av hvordan du kan gjennomføre studiene uten at det går på helsen løs.

Behandling og helsetiltak

For mange er behandling en naturlig del av planen – som hovedaktivitet eller ved siden av andre aktiviteter. Det kan være fysioterapi, psykologbehandling, samtalegrupper, smertemestringskurs, rehabilitering eller trening etter råd fra behandler. Behov for aktiv behandling er i seg selv et grunnlag for AAP, og Navs rundskriv sier at aktivitetsplikten regnes som oppfylt så lenge du gjennomfører den avtalte behandlingen.

Få fram om behandling er nødvendig før du kan begynne på arbeidstrening eller kurs. Det kan være riktig at planen en periode bare inneholder behandling, særlig hvis den skal gjøre deg i stand til å delta i andre aktiviteter senere. Be også om at behandling og tiltak samordnes, så de ikke kolliderer. Trenger du faste hviledager, eller tåler du lite belastning dagen etter en behandling, få det skrevet inn.

Uteblir du uten rimelig grunn fra en behandling eller utredning som står i planen, kan AAP bli redusert med én dags ytelse, akkurat som ved et tiltak (AAP-forskriften § 4). Gi beskjed hvis en time må flyttes.

Gradert arbeid

Noen kan jobbe litt i stillingen de har eller hadde. Gradert arbeid kan stå i planen hvis det lar seg gjøre i praksis, og det kan være så lite som et par timer i uka. Det skal være realistisk. Det er stor forskjell på å presse seg opp i for høyt arbeidstrykk og å starte forsiktig med oppgaver du mestrer.

Arbeid ved siden av AAP har faste regler. Alle arbeidstimer føres på meldekortet, og AAP reduseres time for time – det er timene, ikke lønnen, som teller. Utbetalingen for en meldeperiode blir full ytelse × (75 − arbeidede timer) / 75. Jobber du mer enn 45 timer i en meldeperiode på 14 dager (60 prosent av full stilling), faller AAP bort for hele perioden. Tenk deg at du jobber to timer tre dager i uka. Det blir 12 timer på 14 dager, og du får 84 prosent av full AAP for perioden. Ville du ellers fått 10 000 kr, blir det 8 400 kr. Nav runder av selv.

To ting til er greit å vite. En deltidsstilling hos egen arbeidsgiver er ikke i seg selv et arbeidsrettet tiltak, så AAP-retten må da bygge på behandling, et annet tiltak eller oppfølging fra Nav. Og trer du gradvis tilbake til egen arbeidsgiver gjennom arbeidsutprøving, betaler arbeidsgiveren lønn for den produktive tiden, mens AAP dekker resten. Er du til stede halve dagen, men regnes som produktiv i 20 prosent stilling, fører du 7,5 timer i uka på meldekortet. Si fra med en gang hvis arbeidsgiveren ikke kan tilrettelegge, eller helsen svinger for mye til at du kan møte jevnlig.

Frivillig arbeid

Frivillig arbeid kan brukes som aktivitet i planen. AAP-forskriften § 2 bokstav c regner aktiviteter i regi av frivillige aktører som arbeidsrettede tiltak når de er egnet til å styrke muligheten for overgang til arbeid. Navs rundskriv nevner frivillig arbeid i Røde Kors eller Turistforeningen, i kor eller korps og som besøksvenn som eksempler.

For mange er frivillig arbeid mindre stressende enn en ordinær arbeidsplass, og det gir likevel struktur, oppgaver og et sosialt miljø. Det kan passe godt hvis du sliter med sosial angst, lav selvtillit eller trenger et trygt sted å begynne. Foreslår du det, forklar hvilke oppgaver du skal ha, hvor mye, og hvordan det bringer deg nærmere arbeid. Det siste er kriteriet Nav vurderer etter.

Egenaktivitet og hjemmeoppgaver

Ikke alt i planen må skje utenfor hjemmet. Folketrygdloven § 11-7 sier at kravene til egenaktivitet skal tilpasses funksjonsnivået ditt, og en plan kan inneholde ting du gjør på egen hånd: et treningsprogram fra fysioterapeuten, øvelser fra et mestringskurs eller å søke på jobber. Egenaktivitet kan være en god måte å bygge seg opp på, særlig hvis helsen gjør det vanskelig å møte opp jevnlig.

Men lesing, trening eller digitale øvelser hjemme er ikke et arbeidsrettet tiltak. Består planen bare av slike aktiviteter, må AAP-retten bygge på at du får aktiv behandling, eller på annen oppfølging fra Nav. Egenaktivitet fungerer derfor best sammen med behandling eller et tiltak. Navs rundskriv sier også at aktivitet du tar initiativ til selv, ved siden av det som er avtalt, skal vurderes av Nav: Den skal ikke komme i konflikt med eller forlenge det avtalte løpet, og omfattende egenaktivitet kan få Nav til å vurdere om du har mer arbeidsevne enn antatt. Skriv derfor inn det som er riktig – verken mer eller mindre.

Aktiviteter du kan foreslå hvis du vil påvirke retningen

Går du inn i møtet med konkrete forslag, blir det lettere å lage en god aktivitetsplan sammen med Nav – en plan som faktisk passer. Dette er eksempler på forslag som kan fungere, med regelen som gjelder:

• Arbeidstrening på et sted du kjenner eller i en bransje du er interessert i – men ikke hos en arbeidsgiver du er ansatt hos.
• Et kurs som gir et sertifikat eller prøvebevis det er etterspørsel etter.
• Opplæring i et tempo som er tilpasset helsen, når den kvalifiserer til ledige jobber.
• Arbeidsforberedende trening hvis en ordinær arbeidsplass blir for krevende nå.
• Frivillig arbeid i et miljø der du føler deg trygg.
• Gradert arbeid eller arbeidsutprøving hos arbeidsgiveren din, hvis du har en.
• Behandling som en egen aktivitet, med omfang og hyppighet skrevet inn.

Det finnes flere typiske tiltak på AAP enn disse, blant annet avklaring, arbeidsrettet rehabilitering, oppfølging og IPS – individuell jobbstøtte for deg med psykiske lidelser eller rusproblemer som får behandling. Er du på et arbeidsrettet tiltak, kan du dessuten ha rett til tilleggsstønader til blant annet reise og barnepass.

Å forklare hvorfor du foreslår eller avviser aktiviteter

Du trenger ikke avanserte begrunnelser. Det holder ofte å forklare hvordan helsen påvirkes av en aktivitet, hvilke situasjoner som skaper problemer, eller hva du har prøvd før uten hell. Blir du sliten av støy, si det. Får du angst i sosiale situasjoner, si det. Kan du ikke stå lenge på grunn av smerter, forklar det. Det handler ikke om å unnskylde seg, men om å beskrive hverdagen slik den faktisk er.

Forklaringene dine er ofte det som avgjør om et tiltak blir valgt, justert eller byttet ut. Nav kjenner ikke kroppen din. Er du uenig i et tiltak Nav vil sette deg på, kan du klage på vedtaket om tiltaket – men si fra og forklar deg først. Takker du nei uten rimelig grunn, kan det føre til stans av AAP.