Hva er en aktivitetsplan?

En aktivitetsplan er den konkrete planen du og Nav lager for veien mot arbeid. Når du har AAP, er det i planen kravene til deg fastsettes. Du har rett og plikt til å være med på å lage den, og den skal endres når situasjonen endrer seg.

En aktivitetsplan er en skriftlig plan for hva du skal gjøre for å komme nærmere arbeid, og hva Nav skal bidra med. Når du mottar arbeidsavklaringspenger, er planen mer enn en avtale: Folketrygdloven § 11-7 sier at aktivitetskravene for AAP fastsettes i aktivitetsplanen. Det som står der – behandling, tiltak, møter og egne aktiviteter – er altså det du skal gjennomføre for å fylle vilkårene. Du plikter å medvirke når planen lages, kravene skal tilpasses funksjonsnivået ditt, og planen skal endres ved behov. Følger du ikke det som er avtalt, og har du ingen rimelig grunn, kan Nav trekke i utbetalingen eller stanse AAP. I dag lages og følges planen nesten alltid digitalt på nav.no.

Hva loven sier om aktivitetsplanen

Selve retten til en plan står i Nav-loven (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) § 14 a tredje ledd. Når Nav har fastslått at du har behov for bistand for å komme i arbeid, har du rett til å delta i utarbeidelsen av «en konkret plan for hvordan de skal komme i arbeid». Loven sier også at det er Nav som har ansvaret for at planene blir laget, og at planen så langt som mulig skal samordnes med en eventuell individuell plan fra helsetjenesten.

For AAP-mottakere knytter folketrygdloven § 11-7 planen direkte til pengene. Det er et vilkår for AAP at du bidrar aktivt i prosessen med å komme i arbeid, og aktivitetskravene fastsettes i planen. Navs rundskriv til § 11-7 legger til at planen til enhver tid skal være oppdatert med det som er avtalt mellom deg og Nav, og at aktivitetsplikten regnes som oppfylt så lenge du gjennomfører den avtalte behandlingen eller det avtalte tiltaket. Planen er altså selve rammen for aktivitetsplikten på AAP: Det som står der som avtalt, er det Nav måler deg mot.

To ting er greit å vite fra starten. Aktivitetsplanen er ikke et vedtak, og du kan ikke klage på den som sådan. Er du uenig i hvilken oppfølging Nav mener du trenger, er det oppfølgingsvedtaket etter § 14 a du kan klage på. Og ikke alle på AAP får en plan. Får du AAP som erstatning for sykepenger, som student som har avbrutt studiet, eller mens en søknad om uføretrygd behandles, skriver Nav at du vanligvis ikke får oppfølging – men meldekortet må du fortsatt sende.

Plikt og rett til å delta i utarbeidelsen av egen aktivitetsplan

Loven bruker ordet «medvirke». Du skal være med og lage planen, og Nav skal lage den sammen med deg. Det er både en rett og en plikt. Retten betyr at planen ikke skal tres ned over hodet på deg. Plikten betyr at du må bidra med opplysninger om helsen, behandlingen og hva du klarer, komme på møter Nav kaller inn til, og si fra når noe ikke fungerer. Rundskrivet sier uttrykkelig at medvirkningsplikten også gjelder når planen må endres.

Det kan oppleves som å bli overkjørt i et møte og si ja til en plan man ikke tror på. Når det senere ikke går, blir man gjerne minnet på at man selv var med på å lage den. Den gamle forestillingen om at man «signerer» planen, gjør ofte vondt verre. Vi har ikke funnet noe krav om underskrift i Navs beskrivelse av aktivitetsplanen: Den er digital, og både du og veilederen kan se og endre den. Det avgjørende er hva som står der som «avtalt», ikke en signatur.

Står det noe der du ikke klarer, er svaret i loven. § 11-7 sier at kravene til egenaktivitet skal tilpasses medlemmets funksjonsnivå, og at aktivitetsplanen skal endres ved behov. Gi beskjed så snart du merker at noe ikke går – ikke vent til neste møte. Skriv i dialogen hva som har endret seg, hvordan det påvirker aktiviteten, og hva du foreslår. En slik melding er første steg når du vil få endret aktivitetsplanen, og den blir liggende som dokumentasjon.

Hva inneholder en aktivitetsplan?

Øverst i planen står målet – for eksempel å komme tilbake til egen jobb i redusert stilling, å prøve ut et annet yrke eller å avklare hva du kan jobbe med. Under målet står aktivitetene. En plan kan ha én aktivitet eller flere i kombinasjon, og den kan endre seg mye i løpet av AAP-perioden.

For mange er behandling hovedaktiviteten, særlig i starten. Behov for aktiv behandling er i seg selv et av grunnlagene for AAP (folketrygdloven § 11-6), så det er helt legitimt at planen i en periode bare handler om å bli bedre: utredning, en operasjon, rehabilitering eller behandling hos psykolog, fysioterapeut eller annen behandler. Det som teller, er at behandlingen står konkret i planen – hva, hos hvem og hvor ofte – slik at det er dokumentert at du er i aktivitet. Rundskrivet sier at du kan få AAP også mens planen lages og i naturlige pauser mellom aktiviteter, for eksempel mens du venter på at en behandling eller et tiltak skal starte.

Andre aktiviteter er mer arbeidsrettet: tiltak som avklaring, arbeidsrettet rehabilitering, arbeidsforberedende trening eller arbeidstrening, opplæring, eller arbeidsutprøving hos egen arbeidsgiver. I tillegg kommer møter med veilederen og eventuelt egenaktiviteter du har avtalt. Hvilke av de typiske tiltakene på AAP som er aktuelle, avhenger av hva som skal avklares, og eksempler på aktiviteter i en aktivitetsplan viser hvor ulikt to planer kan se ut.

Tenk deg en lagermedarbeider på 52 år med en skulderskade som er operert to ganger. Det første halvåret kan planen hennes bestå av opptrening hos fysioterapeut og et møte med veilederen hver sjette uke. Når skulderen tåler mer, kan avklaring komme inn for å finne ut hvilke oppgaver og hvor mange timer hun klarer. Planen har da endret seg fra behandling til tiltak – og det er slik den er ment å fungere.

Aktivitetsplanen på nav.no er satt opp i kolonner, og det er merket «Avtalt med Nav» og samtalereferatene du særlig bør holde øye med. Har du reservert deg mot digital kommunikasjon med det offentlige, får du planen på papir.

Når det som er avtalt, ikke blir gjort

Her er det lett å tro at det skal mye til før noe skjer. Det gjør det ikke. Uteblir du uten rimelig grunn fra et møte Nav har kalt deg inn til, eller fra et avtalt tiltak, en behandling eller en utredning, skal AAP reduseres med én dags ytelse (folketrygdloven § 11-9 og AAP-forskriften § 4). Det gjelder allerede første gang, men Nav må ha orientert deg på forhånd om at trekk kan bli følgen. Ved fravær fra fastsatt aktivitet kan AAP stanses (§ 11-8), og ved manglende medvirkning kan Nav stanse etter § 11-7 – etter forhåndsvarsel. Gjentatte brudd kan føre til opphør.

Sykdom er noe annet. Fravær på grunn av sykdom eller skade skal ikke føre til stans, og det skal heller ikke fravær på inntil én dag i meldeperioden eller fravær av sterke velferdsgrunner. Men fraværet må meldes, og gjentatt sykefravær kan få Nav til å vurdere om vilkårene fortsatt er oppfylt. Det er grensen mellom gyldig fravær og fravær uten rimelig grunn som avgjør om det blir trekk eller stans av AAP. Det korte rådet er dette: Si fra før, ikke etter.

Bruk din rett til å delta i utarbeidelsen av din aktivitetsplan på en positiv måte

Når man mottar arbeidsavklaringspenger har man altså rett og plikt til å delta i utformingen av sin egen aktivitetsplan. Det lønner seg å gjøre litt forarbeid: Tenk gjennom hva du faktisk klarer i løpet av en uke, hvilken behandling som er i gang eller planlagt, og hva du selv mener er et realistisk neste steg. Ta gjerne med en kort oversikt fra fastlegen eller behandleren. Et forslag fra deg gjør det lettere for veilederen å lage en plan som henger sammen med virkeligheten.

Vær samtidig klar over hva planen ikke er. Den er ingen betalingsordning. AAP dekker inntekten din, men ikke utgifter til behandling, og det at en behandling eller et institusjonsopphold står i planen, betyr ikke at Nav betaler for det. Det planen kan gjøre, er å sikre at du beholder AAP mens du gjennomfører det som er avtalt:

• Behandling eller tiltak i utlandet som er i samsvar med aktivitetsplanen, er unntatt fra kravet om opphold i Norge (folketrygdloven § 11-3 andre ledd).
• Ved opphold på helseinstitusjon kan AAP fortsette, men er du innlagt i mer enn tre måneder med fri kost og losji, blir AAP vanligvis redusert med halvparten. Det gjelder ikke hvis du forsørger ektefelle eller har rett til barnetillegg, eller har faste og nødvendige boutgifter (§ 11-25).
• Er du på et arbeidsrettet tiltak, kan du ha rett til tilleggsstønad til blant annet reise og barnepass – se tilleggsstønader på tiltak. Det gjelder tiltak, ikke behandling.

Ferie og reiser mens du har en aktivitetsplan

Ferie er ikke en aktivitet i planen, og AAP gir ingen lovfestet rett til et bestemt antall ferieuker. Du får heller ikke feriepenger av AAP. Ferie skal avtales med veilederen på forhånd. Er den ikke avtalt, og den gjør at du ikke gjennomfører det som står i planen eller ikke er tilgjengelig for Nav, regnes den som fravær. Avklar derfor ferien med AAP før du bestiller reise eller overnatting.

Reiser til utlandet har egne regler. Er du norsk statsborger eller borger av et annet EU/EØS-land eller Sveits, kan du som hovedregel oppholde deg i EØS uten å søke. Borgere av andre land kan reise fritt i Norden, Luxembourg, Nederland og Østerrike. Utenfor dette området kan du beholde AAP i inntil fire uker per kalenderår, og bare hvis du har søkt Nav før du reiser og oppholdet ikke hindrer aktivitetene eller oppfølgingen (folketrygdloven § 11-3 tredje ledd). Fire uker er et tak uten unntak, uansett grunn – heller ikke en anbefaling fra lege om at du trenger å komme deg bort, gir mer. Søknaden om utenlandsopphold med AAP må være sendt før avreise. Å føre reisen på meldekortet i ettertid hjelper ikke, og god vilje endrer ikke regelen.