Meldekort er helt nødvendig for å få utbetalt arbeidsavklaringspenger (AAP). Du sender meldekort hver 14. dag, og kortet er NAV sin oversikt over hva du har gjort i perioden: hvor mye du har jobbet, hvilke aktiviteter du har deltatt på og om du har hatt ferie eller vært på reise. Fyller du det feil, eller for sent, kan du få trekk i utbetalingen. Fyller du det korrekt og i tide, går utbetalingen som den skal og du unngår unødvendig trøbbel.

Hvorfor meldekortet er så viktig

Opplysningene du gir på meldekortet brukes til tre ting: å beregne hvor mye du skal ha utbetalt, å kontrollere om du fortsatt har rett til AAP og å følge opp aktivitetsplanen din. Systemet forutsetter at du gir riktige og fullstendige opplysninger. NAV kontrollerer det du skriver mot andre registre, blant annet rapporter fra arbeidsgiver.

Hvis noe ikke stemmer – for eksempel at du har jobbet uten å føre det opp – kan du få både trekk i utbetaling og krav om tilbakebetaling. I alvorlige tilfeller kan det også medføre straffeansvar. Derfor er det ekstra viktig å oppgi absolutt alle arbeidstimer, og å sende meldekortet innen fristen.

Når må meldekortet sendes?

Et meldekort dekker en periode på 14 dager. Du kan sende kortet så snart perioden er over, og det er lurt å gjøre det tidlig for å få pengene raskt. NAV har samtidig en klar siste frist for å unngå trekk:

• Du må sende meldekortet senest kl. 23.00 mandag én uke etter at meldeperioden er over.

Det betyr at du ikke må sende meldekortet akkurat samme dag som perioden slutter. Du har noen dager på deg, men går du over denne mandagsfristen, regnes kortet som sendt for sent.

Hva skjer hvis du sender meldekortet for sent?

Sender du meldekortet etter fristen, får du trekk i utbetalingen. Trekket regnes fra mandagen etter meldeperioden og frem til dagen du faktisk sender kortet. Ett døgn for sent kan dermed gi trekk for flere dager.

Et typisk eksempel er at meldeperioden går fra mandag til og med søndag. Første mandag etter perioden er starten på den nye perioden. Siste frist for å sende uten trekk er mandagen uken etter. Sender du først på tirsdagen, blir du trukket for dagene fra mandag etter perioden og frem til tirsdag når du sender kortet.

Hvor mange dager du blir trukket for, kommer an på hvor mye du forsinket deg. Jo senere meldekortet sendes, desto større blir trekket. Går det veldig lang tid uten at du sender meldekort, kan NAV i ytterste konsekvens stanse AAP helt. Får du problemer med fristene, bør du derfor ta kontakt med NAV så tidlig som mulig.

Derfor bør du sende meldekortet tidlig

Selv om du formelt sett har tid frem til mandag uken etter meldeperioden, er det sjelden lurt å vente. Sender du meldekortet samme dag som perioden slutter, eller de nærmeste dagene etterpå, får du:

• utbetaling raskere
• mindre risiko for å glemme fristen
• ingen trekk på grunn av for sen innsending

Mange legger inn en fast rutine, for eksempel å sende meldekort hver andre søndag kveld, eller første virkedag etter at perioden er slutt. Det viktigste er at du velger et system som gjør at du alltid husker fristen.

Slik logger du inn og finner meldekortet

Du sender meldekort enten i NAV-appen eller på nav.no. Du logger inn med elektronisk ID, for eksempel BankID. Når du har logget inn, finner du meldekortet under dine tjenester. Der ser du også hvilken periode kortet gjelder for, og når neste kort blir tilgjengelig.

Åpner du meldekortet, får du spørsmål for hver uke i perioden. Du svarer på om du har jobbet, vært i aktivitet eller hatt fravær, og du registrerer timer og aktiviteter så nøyaktig som mulig.

All jobb må inn på meldekortet

Det er ingen nedre grense for når arbeidet må oppgis. Har du jobbet, skal det inn på meldekortet – uansett om det er én time, ti minutter eller en hel uke. Du fører timer i den uken de faktisk ble jobbet, ikke når du fikk lønnen.

Noen tenker at småjobber eller et lite ekstravakt ikke har betydning, og lar være å føre timene. Det er en felle. NAV får uansett rapport om inntekt og arbeid gjennom arbeidsgivers rapportering. Hvis arbeidstimer mangler på meldekortet, kan det bli vurdert som feilopplysninger.

Konsekvensene kan være:

• for høy utbetaling i en periode
• krav om tilbakebetaling når feilen oppdages
• i alvorlige tilfeller reaksjoner for brudd på opplysningsplikten

Den tryggeste strategien er enkel: Har du jobbet, fører du timene. Alltid.

Aktivitetsplikt og deltakelse i tiltak

Når du har AAP, har du aktivitetsplikt. Det betyr at du skal følge aktivitetsplanen du har avtalt med NAV. I meldekortet bekrefter du at du har deltatt på tiltak, kurs, behandling eller andre aktiviteter som står i planen.

Hvis du har fravær fra tiltak eller avtaler, skal dette også inn på meldekortet. NAV vil da vurdere om fraværet er gyldig, for eksempel på grunn av sykdom eller andre tungtveiende grunner. Er fraværet uten god grunn, kan det få betydning for videre rett til AAP.

Reise, ferie og opphold utenfor kommunen

I meldekortet får du spørsmål om ferie og annet fravær, og om du har vært på reise. Dette spørsmålet handler ikke om at du er bundet til kommunen din, men om du har vært borte på en måte som kan påvirke aktivitetsplanen eller tilgjengeligheten din.

• Reiser innen Norge, EU og EØS land kan du normalt gjennomføre uten å søke, så lenge du fortsatt kan delta på avtalte aktiviteter og møter.
• Hvis en reise gjør at du ikke kan møte til tiltak eller avtaler, må du avklare dette med NAV på forhånd.

På meldekortet må du krysse av for ferie og annet fravær når du er borte fra vanlig aktivitet. Det gjelder også når du reiser innenlands, hvis reisen gjør at du står utenfor opplegget i aktivitetsplanen en periode.

Reiser til utlandet når du har AAP

Reglene skiller mellom reiser innen EU/EØS og reiser til land utenfor EU/EØS.

Reiser til EU/EØS-land

Som hovedregel kan du reise til andre land i EU/EØS uten å søke særskilt om å beholde AAP. Opphold i EU/EØS skal behandles på samme måte som opphold i Norge, men det forutsetter at du fortsatt oppfyller de vanlige vilkårene:

• Du må fortsatt ha en godkjent aktivitetsplan.
• Du må kunne gjennomføre avtalte aktiviteter, enten digitalt, i Norge eller i landet du oppholder deg i.
• Reisen må ikke hindre deg i å møte til nødvendige møter eller tiltak.

Det er altså ikke selve oppholdet i EU/EØS som gir problemer, men om aktivitetsplikten ikke kan følges. Hvis reisen gjør at du ikke kan delta i planlagte aktiviteter, må du kontakte NAV på forhånd for å få justert planen eller avklart om reisen er forenlig med AAP.

Reiser til land utenfor EU/EØS

Skal du til land utenfor EU/EØS, er reglene strengere. Da må du søke om å beholde AAP før du reiser. Det er normalt bare mulig å beholde AAP i et begrenset antall uker per kalenderår ved slike opphold, og NAV vurderer både varighet og årsak til reisen opp mot aktivitetsplikten og kravet om opphold i Norge.

Reiser du ut uten å ha fått godkjenning, risikerer du at AAP blir stanset for perioden du er borte, og at du kan måtte betale tilbake dersom du har fått utbetaling for tid du egentlig ikke hadde rett til.

Hvordan reise og meldekort henger sammen

Når du har vært på reise, enten i Norge eller i utlandet, må dette speiles på meldekortet. Har du hatt ferie eller annet fravær, krysser du av for dette, og du oppgir fortsatt eventuelle arbeidstimer og aktiviteter du har gjennomført.

Er du på reise i EU/EØS og likevel deltar i aktiviteter i tråd med planen, vil meldekortet se ganske likt ut som ellers. Reiser du derimot på ferie uten aktiviteter, vil du krysse av for ferie/annet fravær for de dagene det gjelder.

Praktiske tips for å unngå feil

For å gjøre meldekort enklere og tryggere, kan du bruke noen enkle rutiner:

• Noter arbeidstimer samme dag som du jobber dem.
• Lag en fast påminnelse på mobil om når meldekortet skal sendes.
• Les gjennom kortet én ekstra gang før du sender.
• Ta kontakt med NAV hvis du er i tvil om hvordan du skal føre noe.
• Avklar reiser og lengre fravær med NAV før du reiser, særlig til utlandet.

Så lenge du oppgir alle arbeidstimene dine, er ærlig om aktivitet og fravær, og passer på fristene, vil meldekortet fungere slik det er tenkt. Da slipper du både trekk, forsinkelser og unødvendige konflikter med NAV, og du har et ryddig grunnlag for å beholde AAP så lenge du har rett til det.