Overgangen fra sykepenger til arbeidsavklaringspenger (AAP) innebærer ofte et tydelig fall i inntekt. Mange venter med å gjøre noe med økonomien til problemene har vokst seg store, men det lønner seg å være i forkant. Jo tidligere du tilpasser deg den nye situasjonen, desto lettere er det å unngå betalingsproblemer, inkasso og stress knyttet til regninger. Denne overgangen er et godt tidspunkt til å rydde i økonomien og gjøre gjennomtenkte valg.

Forstå inntektsendringen så tidlig som mulig

Det første du bør gjøre, er å få oversikt over hvor stor inntektsendring du står overfor. Sykepenger ligger ofte nær den lønnen du hadde da du ble syk, mens AAP normalt er lavere. Det betyr at du kan få en merkbar nedgang i netto utbetaling hver måned.

Lag en enkel oversikt der du sammenligner:

• Netto utbetaling med sykepenger
• Forventet netto utbetaling med AAP
• Faste utgifter du ikke kommer unna
• Variable utgifter du har mulighet til å redusere

Når du ser tallene svart på hvitt, blir det lettere å vurdere hvilke grep du bør ta. Poenget er å ligge i forkant, ikke vente til kontoen er tom.

Oppdater skattekortet når inntekten går ned

Når du får AAP i stedet for sykepenger eller lønn, endrer den årlige inntekten din seg. Skattekortet ditt er basert på en forventning om inntekt. Hvis det fortsatt er satt opp med høyere inntekt, kan du ende opp med for høyt skattetrekk i en periode du egentlig trenger hver krone.

Derfor bør du justere skattekortet så snart du vet at du skal over på AAP. Det gir flere fordeler:

• Skattetrekket tilpasses faktisk inntekt
• Du får mer å rutte med hver måned
• Du reduserer risikoen for restskatt senere

Endringen gjør du ved å logge inn hos Skatteetaten og legge inn ny forventet inntekt for året, inkludert AAP og eventuell annen inntekt. Det tar kort tid, men kan ha stor betydning for økonomien din fra måned til måned.

Snakk med banken om boliglånet – gjerne før det blir vanskelig

Boliglånet er for mange den største faste utgiften. Når inntekten går ned, er det naturlig å vurdere om lånekostnadene kan tilpasses. I stedet for å vente til du har et betalingsproblem, kan du ta kontakt med banken tidlig.

Mulige løsninger banken kan vurdere sammen med deg er:

• Avdragsfrihet i en periode
• Forlengelse av nedbetalingstiden
• Samling av dyrere lån inn i boliglånet, dersom sikkerheten og reglene tillater det

Avdragsfrihet betyr at du midlertidig bare betaler renter og ikke avdrag. Det gir lavere månedlige utgifter, men innebærer at lånet tar lenger tid å nedbetale og totalt sett blir dyrere. Likevel kan det være et fornuftig tiltak for å komme gjennom en periode med lavere inntekt.

Banken er som regel mer positiv til å hjelpe når du tar kontakt i forkant, enn når regningene allerede har gått til purring. Derfor er det lurt å være åpen om situasjonen tidlig.

Bil og transport – trenger du bilen du har i dag?

Bil er for mange en stor kostnad, både i form av lån, forsikring, drivstoff, service og uforutsette reparasjoner. Når inntekten går ned, er det naturlig å spørre seg om du trenger akkurat den bilen du har i dag, eller om det finnes rimeligere løsninger. Hvis du hovedsakelig har hatt bil for å komme deg fra og til jobb, så er jo det behovet midlertidig borte.

Noen mulige grep kan være:

• Selge bilen hvis du kan klare deg uten
• Bytte til en rimeligere bil med lavere kostnader
• Vurdere om du kan bruke kollektivtransport, sykkel eller samkjøring mer

Hvis du har et billån med høye kostnader, kan salg av bilen gi deg romsligere økonomi. Det kan føles som et stort steg, men for mange er dette et avgjørende tiltak for å unngå betalingsproblemer på sikt. Har du behov for bil, kan en billigere modell eller en eldre, nedbetalt bil være et godt kompromiss.

Gå gjennom faste utgifter punkt for punkt

Et godt grep er å sette seg ned med kontoutskrifter for de siste månedene og gå gjennom alle faste utgifter. Mange blir overrasket over hvor mye som går til abonnementer og avtaler som egentlig ikke er nødvendige.

Typiske poster du kan se nærmere på, er:

• Strømavtale
• Mobil- og internettabonnement
• TV- og strømmetjenester
• Forsikringer
• Treningssenter og andre medlemskap
• Abonnementer på apper, magasiner eller lignende

Noen ganger kan du bytte til billigere avtaler. Andre ganger kan du si opp ting du nesten ikke bruker. Hver enkelt post kan virke liten, men til sammen kan det bli betydelige beløp i måneden.

Vær ærlig med deg selv om forbruksvaner

I tillegg til de faste utgiftene er det den daglige bruken av penger som ofte avgjør hvor trangt det blir. Småkjøp, takeaway, impulshandel og “små belønninger” kan spise mye av budsjettet uten at man merker det fra dag til dag.

Det kan være nyttig å føre forbruksdagbok i en periode. Da noterer du ned alle kjøp, både store og små, og ser på det etter en måned. Dette kan gi et tydelig bilde av hvor du faktisk kan stramme inn.

Noen enkle tiltak kan være:

• Planlegge ukeshandel og unngå småturer i butikken
• Lage mer mat hjemme og kutte ned på takeaway
• Sette en tydelig grense for hvor mye du bruker på småkjøp per uke
• Bruke kontanter eller egen “forbrukskonto” for å holde kontroll

Poenget er ikke å fjerne alle gleder, men å være bevisst. Når inntekten går ned, må pengene du faktisk har, brukes mer målrettet.

Vurder å rydde i smågjeld og kredittkort

Har du kredittkortgjeld, forbrukslån eller andre dyre lån, blir rentekostnadene ekstra tunge når inntekten faller. Overgangen til AAP er ofte et godt tidspunkt for å ta tak i dette.

Mulige skritt du kan vurdere:

• Slutt å bruke kredittkortene til løpende forbruk
• Betale ned de dyreste lånene først hvis du har mulighet
• Høre med banken om det er mulig å samle gjeld til en lavere rente

Selv om du ikke klarer å betale ned alt på kort tid, er det bedre å ha en plan enn å la gjelden vokse uoversiktlig. Jo tidligere du griper inn, desto enklere er det å finne løsninger.

Lag et enkelt, realistisk budsjett

Et budsjett trenger ikke være avansert for å være nyttig. Poenget er å få oversikt over hva som går inn og ut hver måned. Når du har gått gjennom både inntekt, faste utgifter og forbruk, kan du samle alt i et enkelt oppsett.

Et praktisk budsjett bør minst inneholde:

• Forventet netto inntekt (AAP og eventuell annen inntekt)
• Faste utgifter som husleie, lån, strøm, forsikring, transport
• Mat og husholdning
• Medisiner og helseutgifter
• Eventuelle barneutgifter
• Avsatte beløp til uforutsette utgifter

Når du ser tallene, kan du vurdere om budsjettet går i pluss, er i balanse eller i minus. Går det i minus, må du enten kutte kostnader, øke inntekten på sikt, eller finne midlertidige løsninger med banken eller andre kreditorer.

Forbered deg mentalt på en ny økonomisk hverdag

Overgangen fra sykepenger til AAP er ikke bare tall og budsjetter. Det handler også om å endre forventningene til eget forbruk. Det kan oppleves tungt å måtte si nei til ting du tidligere hadde råd til, eller å måtte snu på kronene i en periode.

Samtidig kan en bevisst omstilling gi en følelse av kontroll. Når du vet at du har tatt nødvendige grep, blir usikkerheten mindre. Det kan gi litt mer ro i en situasjon som ellers kan være både fysisk og psykisk krevende.

Snakk med de du deler økonomi med

Hvis du bor sammen med partner eller familie, er det viktig at dere snakker åpent om endringene. Når inntekten går ned, påvirker det hele husholdningen. Det kan være nødvendig å justere felles forbruk, ferieplaner, bilbruk og andre ting dere gjør sammen.

Jo mer samkjørt dere er, desto lettere er det å stå i perioden med lavere inntekt. Å skjule økonomiske utfordringer eller late som om alt er som før, gjør det ofte verre på sikt.

Kommunal gjeldsrådgivning – hjelp hvis problemene allerede er der

Noen opplever at økonomiske problemer allerede har begynt før overgangen til AAP, eller at utfordringene vokser raskt når inntekten faller. Da kan det være lurt å ta kontakt med kommunal gjeldsrådgivning.

Alle kommuner i Norge skal tilby økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Tjenesten er gratis og rettet mot personer som har betalingsproblemer eller står i fare for å få det. En gjeldsrådgiver kan hjelpe deg med å:

• Få oversikt over gjeld og kreditorer
• Lage en realistisk betalingsplan
• Forhandle med kreditorer om løsninger
• Vurdere om mer omfattende tiltak kan bli nødvendig

Det er bedre å ta kontakt tidlig enn å vente til situasjonen er låst. Selv om det kan være ubehagelig å åpne økonomien sin for andre, er det ofte en lettelse å få profesjonell hjelp.

Ta grep mens du fortsatt har handlingsrom

Overgangen fra sykepenger til AAP er en naturlig anledning til å stoppe opp og se på økonomien med nye øyne. Mye kan gjøres før problemene blir akutte: justere skattekort, snakke med banken, se på bilen, rydde i utgiftene og lage en enkel plan for de nærmeste månedene.

Jo tidligere du gjør disse vurderingene, desto større er sjansen for at du klarer deg gjennom perioden på AAP uten å havne i alvorlige betalingsproblemer. Å være proaktiv gir ikke høyere inntekt, men det gir deg bedre kontroll over den inntekten du faktisk har.