Økonomiske omstillinger du bør vurdere når du går fra sykepenger til AAP

Når sykepengene tar slutt og AAP tar over, faller brutto inntekt med rundt en tredel for de fleste. Endre skattekortet, snakk med banken før du får problemer, sjekk hvilke ordninger du har krav på, og ta grepene mens du ennå har sykepenger.

Overgangen fra sykepenger til arbeidsavklaringspenger (AAP) gir de fleste et tydelig fall i inntekt. Sykepenger fra Nav er 100 prosent av sykepengegrunnlaget, mens AAP er 66 prosent av beregningsgrunnlaget. Mange venter med å gjøre noe til regningene har begynt å hope seg opp, men det lønner seg å være i forkant. Jo tidligere du tilpasser deg, desto lettere er det å unngå betalingsproblemer, inkasso og søvnløse netter over regninger. De siste månedene med sykepenger er det beste tidspunktet du får til å rydde i økonomien: Inntekten er fortsatt den gamle, og du har tid til å gjøre valg i ro.

Forstå inntektsendringen så tidlig som mulig

Det første du bør gjøre, er å finne ut hvor stort fallet blir for akkurat deg. AAP er 66 prosent av den pensjonsgivende inntekten i kalenderåret før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten, eller snittet av de tre siste årene hvis det er høyere. Grunnlaget kan altså være et annet enn sykepengegrunnlaget, men for mange ligger de nær hverandre. Har du lav inntekt, får du minsteytelsen på 278 697 kroner i året (fra 1. mai 2026), eller 185 798 kroner hvis du er under 25 år. Har du barn du forsørger, kommer barnetillegget på 38 kroner per barn per dag i tillegg.

Tenk deg en sykepleier på 52 år med et grunnlag på 480 000 kroner for begge ytelsene:

Det er 13 600 kroner mindre i måneden før skatt. Etter skatt blir fallet noe mindre, fordi skatten også går ned, men det er fortsatt stort. Nav runder av selv, så beløpene kan avvike med noen kroner. Har du ikke fått vedtaket ennå, kan du regne grovt med 66 prosent av det du har hatt i sykepenger, og justere når vedtaket kommer.

Ta grep mens du fortsatt har handlingsrom

Sykepengene varer i inntil 52 uker, og datoen de tar slutt, kalles maksdato. Nav sender vanligvis beskjed når slutten nærmer seg. Har du ikke hørt noe og tror du har under 90 arbeidsdager igjen, bør du ta kontakt selv. AAP gis tidligst fra den dagen du søker, og Nav oppgir en forventet saksbehandlingstid på 16 uker for AAP-søknader (oktober 2026). Kommer vedtaket etter maksdato, får du AAP etterbetalt fra den dagen du har rett til det – men fram til da kan det gå uker uten utbetaling. Søk derfor i god tid; når du bør søke om AAP er forklart for seg.

En fornuftig rekkefølge for de økonomiske grepene:

1. Når du får beskjed om at sykepengene snart tar slutt: Regn ut det nye nivået, og begynn å sette av en buffer som kan dekke noen uker uten utbetaling.
2. Før maksdato: Snakk med banken, gå gjennom faste utgifter og abonnementer, og sjekk forsikringene dine.
3. Når AAP-vedtaket kommer: Endre skattekortet, søk bostøtte og andre ordninger du kan ha krav på, og sett opp budsjettet på nytt med de faktiske tallene.
4. Første måneder på AAP: Følg med på om budsjettet holder. Gjør det ikke det, ta kontakt med Navs økonomi- og gjeldsrådgivning før det blir purringer.

Økonomien er bare én side av overgangen fra sykepenger til AAP. Den andre er å få selve ytelsen på plass – og å vite hva du gjør hvis vedtaket ikke er klart ved maksdato.

Oppdater skattekortet når inntekten går ned

Nav trekker skatt av AAP etter skattekortet ditt, slik arbeidsgiveren gjorde av lønnen. Bygger skattekortet fortsatt på den gamle inntekten, kan du få for høyt trekk i en periode der du trenger hver krone. Finnes det ikke noe skattekort for deg hos Nav, går halvparten av utbetalingen – 50 prosent – til skattetrekk.

Endringen gjør du ved å logge inn hos Skatteetaten og legge inn ny forventet inntekt for hele året: lønn og sykepenger du allerede har fått, pluss AAP for resten av året og eventuell annen inntekt. Det nye skattekortet går automatisk til Nav og gjelder fra neste utbetaling som ikke allerede er sendt. Riktig trekk gir mer å rutte med hver måned og mindre risiko for restskatt.

Husk også at AAP har trekkfrie perioder: De to første utbetalingene i juni og den første utbetalingen i desember er uten skattetrekk. Det gir høyere netto to ganger i året, og de pengene er greie å øremerke til årlige utgifter. Mer om trekk, fradrag og etterbetaling finner du i AAP og skatt.

Snakk med banken om boliglånet – gjerne før det blir vanskelig

Boliglånet er for mange den største faste utgiften. Ta kontakt med banken mens du fortsatt har sykepenger, ikke etter at den første terminen er betalt for sent. Banken kan vurdere blant annet:

• avdragsfrihet i en periode, slik at du bare betaler renter
• lengre nedbetalingstid, som gir lavere terminbeløp
• samling av dyrere lån inn i boliglånet, dersom sikkerheten og reglene tillater det

Det finnes ingen lovfestet rett til avdragsfrihet når du blir syk eller går på AAP. Det er bankens beslutning. Avdragsfrihet gir lavere utgifter nå, men lånet blir dyrere totalt og tar lengre tid å betale ned. For mange er det likevel et fornuftig grep for å komme gjennom en periode med lavere inntekt.

Samling av gjeld er vanskeligere enn mange tror. Øker boliglånet, gjelder de vanlige kravene i utlånsforskriften: Samlet gjeld kan som hovedregel ikke overstige fem ganger årsinntekten, og du må tåle en rente på minst 7 prosent. Med AAP-inntekt kan det være vanskelig å få innvilget. Å refinansiere boliglånet uten at det øker, for eksempel med lengre løpetid, er derimot unntatt fra disse kravene. Mer om dette står i lån og boliglån med AAP.

Bil og transport – trenger du bilen du har i dag?

Bil koster mer enn de fleste regner med. Har du hovedsakelig brukt bilen til og fra jobb, er det behovet borte i en periode. Spør deg om du trenger akkurat den bilen du har, eller om det finnes rimeligere løsninger:

• selge bilen hvis du kan klare deg uten
• bytte til en eldre, nedbetalt bil med lavere faste kostnader
• bruke kollektivtransport, sykkel eller samkjøring mer

Har du et dyrt billån, kan et salg gi mye luft i budsjettet. Tenk samtidig gjennom hva du faktisk må kjøre til. Reiser til behandling kan dekkes av pasientreiser, med en egenandel på 171 kroner hver vei i 2026, og egenandelen teller med mot frikortet. Er du på et arbeidsrettet tiltak, kan Nav gi tilleggsstønad til reiser. Trenger du bil på grunn av sykdommen eller fordi det ikke går kollektivtransport der du bor, er det ofte bedre å beholde en rimelig bil enn å selge og stå uten.

Gå gjennom faste utgifter punkt for punkt

Sett deg ned med kontoutskriftene for de siste tre månedene og gå gjennom alle faste trekk. Mange blir overrasket over hvor mye som går til avtaler de knapt bruker. Typiske poster å se på:

• strømavtale
• mobil- og internettabonnement
• TV- og strømmetjenester
• Forsikringer
• treningssenter og andre medlemskap
• abonnementer på apper, aviser og lignende

Noen avtaler kan byttes til billigere, andre kan sies opp. Til sammen kan det bli flere tusen kroner i måneden.

Sjekk hva du har krav på – før du kutter mer

Et budsjett på AAP handler like mye om inntektssiden som om å kutte. Flere ordninger er laget for akkurat denne situasjonen, og ingen av dem kommer av seg selv:

• Bostøtte fra Husbanken. AAP teller som inntekt før skatt, men i måneder med tre utbetalinger tas bare to tredeler med. Søknadsfristen er den 25. hver måned. Se bostøtte med AAP.
• Studielån. AAP er en egen godkjent grunn for sletting av renter hos Lånekassen. Inntektsgrensen i 2026 er 438 830 kroner i egen brutto inntekt, pluss 19 458 kroner per barn 16 år eller yngre.
• Frikort for helsetjenester. Når du har betalt 3 278 kroner i egenandeler i 2026, får du frikort automatisk.
• Barnebidrag. Betaler du bidrag, kan det endres når inntekten faller, som hovedregel fra måneden etter at du ber om det. Ikke vent.

Ett tap er det lett å overse: Sykepenger kan gi feriepenger, AAP gir ingen. Etter et helt år på AAP kommer det altså ingen feriepenger sommeren etter. De trekkfrie utbetalingene i juni demper det litt, men ikke helt.

Vær ærlig med deg selv om forbruksvaner

Ved siden av de faste utgiftene er det hverdagsforbruket som avgjør hvor trangt det blir. Småkjøp, takeaway og «små belønninger» etter en tung dag merkes lite fra dag til dag, men mye over en måned.

Prøv å notere alle kjøp i en måned. Det gir et ærlig bilde av hvor du kan stramme inn. Planlegg ukeshandelen, lag mer mat hjemme, og bruk gjerne en egen forbrukskonto som fylles opp hver gang AAP kommer. Poenget er ikke å fjerne alt som gir glede, men å bruke pengene du faktisk har, med vilje.

Vurder å rydde i smågjeld og kredittkort

Kredittkortgjeld, forbrukslån og annen dyr gjeld blir ekstra tung når inntekten faller. Slutt å bruke kredittkortet til løpende forbruk, og skaff deg oversikt over all usikret gjeld. Gjeldsregisteret viser forbrukslån, rammekreditter og kredittkort, og det er gratis å se sine egne opplysninger.

Har du penger til overs mens du ennå har sykepenger, betal ned de dyreste lånene først. Blir det trangt, er rekkefølgen viktig: Husleie eller boliglån, strøm, mat og nødvendige forsikringer betales først. Forbrukslån og kreditter kommer etter. Ta kontakt med kreditorene før forfall og be om betalingsutsettelse eller nedbetalingsavtale. Ta ikke opp et nytt forbrukslån for å betale gamle – det flytter problemet noen måneder fram og gjør det større. Hvordan du går fram, står i gjeld når du går på AAP.

Lag et enkelt, realistisk budsjett

Et budsjett trenger ikke være avansert. Det viktigste grepet er å bygge det på riktig rytme: AAP utbetales hver 14. dag etter at du har sendt meldekortet, ikke én gang i måneden som lønn og sykepenger. De fleste måneder får du to utbetalinger, to måneder i året får du tre. Budsjetter med to, så blir den tredje en buffer.

Ta med bolig, strøm, forsikringer, transport, mat, egenandeler, utgifter til barn og et beløp til uforutsette utgifter. Går det i minus, må du kutte mer, øke inntektene gjennom ordningene over eller finne midlertidige løsninger med banken og kreditorene. Et oppsett med eksempeltall finner du i budsjett når du går på AAP.

Forbered deg mentalt på en ny økonomisk hverdag

Tallene er én side av overgangen. Det kan også kjennes tungt å si nei til ting du tidligere hadde råd til, og å snu på kronene samtidig som du er syk. AAP kan dessuten føles mer usikkert enn sykepengene, fordi vedtaket er tidsbegrenset.

Samtidig gir en bevisst omstilling kontroll. Når du vet at du har gjort det du kan, blir usikkerheten mindre, og det frigjør krefter til behandlingen og aktivitetene i planen din. Blir bekymringene for tunge, snakk med fastlegen. Mental Helses hjelpetelefon 116 123 er gratis og døgnåpen.

Snakk med de du deler økonomi med

Bor du sammen med en partner eller familie, påvirker inntektsfallet hele husholdningen. Det kan være nødvendig å justere felles forbruk, ferieplaner og bilbruk. Jo mer samkjørt dere er, desto lettere er det å stå i perioden. Å skjule problemene eller late som alt er som før, gjør det nesten alltid verre.

Partnerens inntekt påvirker ikke AAP-beløpet ditt. Den har derimot betydning for bostøtte, sosialhjelp og et eventuelt utleggstrekk, der husstandens samlede økonomi vurderes. Se hvordan samboer eller ektefelles inntekt påvirker AAP.

Kommunal gjeldsrådgivning – hjelp hvis problemene allerede er der

Noen har betalingsproblemer allerede før overgangen, andre ser at de vokser raskt når inntekten faller. Da bør du ta kontakt med en økonomi- og gjeldsrådgiver. Alle kommuner i Norge skal tilby økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Plikten står i sosialtjenesteloven § 17, og tjenesten gis gjennom Nav-kontoret. Den er gratis.

Start med å ringe Navs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39, hverdager klokka 9–15. Der kan du få råd med en gang og bestille time hos rådgiveren på Nav-kontoret. Rådgiveren kan hjelpe deg å:

• få oversikt over gjeld og kreditorer
• sette opp et budsjett som holder
• forhandle med kreditorene om betalingsavtaler
• kontakte namsfogden om et utleggstrekk som er blitt for høyt
• vurdere og søke gjeldsordning hvis gjelden ikke kan betales

Det er bedre å ringe tidlig enn å vente til situasjonen er låst. Mer om tilbudet står i gratis gjeldsrådgivning.