Pasientorganisasjoner, likepersoner og fagforeninger – hjelp utenfor Nav

Pasient- og brukerorganisasjonene gir råd om rettigheter, støttetelefoner og kontakt med likepersoner som har vært i samme situasjon. Her er organisasjonene, numrene og hva de faktisk tilbyr – kontrollert i oktober 2026.

Du trenger ikke stå alene med Nav-saken. Flere pasient- og brukerorganisasjoner gir gratis råd om rettigheter, driver støttetelefoner eller setter deg i kontakt med en likeperson – en som selv har den samme sykdommen og kjenner veien gjennom systemet. Den bredeste inngangen er FFO Rettighetssenteret, der jurister svarer på spørsmål om velferdsrettigheter, også for pårørende. Diagnoseforeninger som LHL, ME-foreningen, Fibromyalgiforbundet og Norsk Revmatikerforbund har egne rådgivnings- eller støttetelefoner. Trenger du noen å snakke med her og nå, er Mental Helses hjelpetelefon 116 123 og Kirkens SOS på 22 40 00 40 åpne hele døgnet. Fagforeningen din kan også ha hjelp å gi – og den må du sjekke før du søker fri rettshjelp.

Rettigheter og råd: FFO og Rettighetssenteret

FFO – Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon – er en paraplyorganisasjon for organisasjoner av funksjonshemmede og kronisk syke. Gjennom FFO Rettighetssenteret gir FFO gratis rådgivning i rettighetsspørsmål. Senteret tar spørsmål om både velferdsrettigheter og diskriminering fra funksjonshemmede, kronisk syke, pårørende og andre, og det er bemannet av jurister.

Rettighetssenteret er et godt første sted når du ikke vet om et vedtak er riktig, eller hva du kan kreve. Skal du klage og trenger noen som faktisk tar saken, er studentrettshjelpen og de andre tilbudene om gratis rettshjelp neste steg.

Diagnoseforeninger med rådgivning og likepersoner

En likeperson er ikke en fagperson, men et medmenneske med egen erfaring. ME-foreningen sier det slik om sin støttetelefon: Den er bemannet av likepersoner med taushetsplikt, ikke fagpersoner. Det er nettopp verdien. En som selv har vært gjennom arbeidsevnevurdering, tiltak og kanskje en uføresøknad, kan fortelle hvordan det faktisk var, hva hen ville gjort annerledes, og hvilke spørsmål som er lurt å stille. Råd om hva loven sier, bør du likevel sjekke med jurister eller Nav.

Fibromyalgiforbundet het tidligere Norges Fibromyalgi Forbund og byttet navn på landsmøtet i september 2026. LHLs pasientombud er foreningens egen tjeneste og må ikke forveksles med det offentlige Pasient- og brukerombudet.

Har du en annen diagnose, er det ofte en egen forening for den – også for utmattelse, langvarige smerter og andre sykdommer uten tydelige funn. FFO er paraplyorganisasjon for mange av dem.

Når du trenger noen å snakke med

En lang AAP-periode tærer. Usikker økonomi, møter, tiltak og vedtak kommer på toppen av sykdommen. Det er ikke svakhet å trenge noen å snakke med.

Mental Helses hjelpetelefon er gratis, du kan være anonym, og de har taushetsplikt. Pårørende kan også ringe. Kirkens SOS er bemannet av frivillige og er døgnåpen både på telefon og nett. Ved alvorlige psykiske plager bør du kontakte fastlegen, og legevakten på 116 117 når fastlegen ikke er tilgjengelig. Står det om liv, ring 113. Psykiske plager kan i seg selv gi rett til AAP – se AAP ved psykiske lidelser – og i en tung periode kan små grep for å avlaste deg selv når det tærer på, gjøre hverdagen lettere.

For pårørende

LPP – Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse – driver en nasjonal rådgivningstelefon for pårørende, bemannet av fagpersoner med egen pårørendeerfaring: 22 49 19 22, mandag til fredag kl. 10–15. Pårørendealliansen er en interesseorganisasjon for pårørende og har en guide til støtte på parorendealliansen.no.

FFO Rettighetssenteret og Mental Helses hjelpetelefon tar også imot henvendelser fra pårørende. Husk at pårørende ikke får opplysninger fra Nav uten fullmakt eller samtykke fra den det gjelder – noe av det første du bør ordne som pårørende til en som har AAP.

Fagforeningen: sjekk den før du betaler for hjelp

Er du fortsatt medlem av en fagforening, eller var det da du ble syk, er den et naturlig sted å spørre. Hva foreningene tilbyr i trygdesaker, varierer, og vi har ikke kontrollert tilbudet hos de enkelte forbundene. Spør din egen forening direkte: Gir dere juridisk hjelp i saker mot Nav, og i så fall hva slags?

Fagforeningen har også betydning for fri rettshjelp. Ordningen dekker ikke bistand du kan få gjennom «medlemskap i foreninger og lag» (rettshjelpsloven § 5), og Statens sivilrettsforvaltning spør selv først om du kan få hjelp gjennom fagforening eller annen organisasjon. Kan foreningen hjelpe, må du bruke den før fri rettshjelp i trygdesaker blir aktuelt.

Spør samtidig om forsikringene som følger med medlemskapet. Medlemskap kan gi tilgang til forsikringer, for eksempel uføreforsikring med engangsutbetaling, og slike er lette å glemme; se uføreforsikring og AAP.

Ta med en støttespiller til Nav

Organisasjonene kan ikke snakke med Nav om saken din på egen hånd. Nav har taushetsplikt, og ingen får opplysninger uten at du har gitt fullmakt eller samtykke. Men du kan ta noen med deg. Forvaltningsloven § 12 lar enhver myndig person opptre som fullmektig, og du har krav på å ta fullmektigen med deg i møter med Nav. Det kan være en likeperson, en tillitsvalgt fra fagforeningen eller et familiemedlem.

En støttespiller i møtet gjør mer enn mange tror. Hen kan notere mens du snakker, minne deg på det du ville si, og etterpå hjelpe deg å huske hva som ble avtalt. Avtal på forhånd hvilken rolle personen skal ha: bare lytte og notere, eller også si noe. Skal vedkommende kunne ringe eller skrive til Nav for deg senere, trenger du en skriftlig fullmakt.

Husk også hva organisasjonene ikke gjør. De fatter ingen vedtak og kan ikke love deg et utfall. Råd fra en likeperson bygger på én persons erfaring, og regelverket endres. Bruk erfaringene som hjelp til å stille de riktige spørsmålene, og få svarene om rettigheter bekreftet av Nav, en jurist eller en advokat.

Pasient- og brukerombudet – nyttig, men ikke for Nav

Pasient- og brukerombudet kan ikke behandle saker om Nav. Ombudets område er spesialisthelsetjenesten, tannhelsetjenester i fylkeskommunen og kommunale helse- og omsorgstjenester (pasient- og brukerrettighetsloven § 8-2). Ombudet kan derfor ikke hjelpe deg med å klage på et AAP-vedtak.

Det kan likevel ha mye å si for AAP-saken. Ombudet kan hjelpe hvis du venter for lenge på behandling, har fått mangelfull helsehjelp eller har problemer med fastlegen eller kommunale tjenester. Fordi AAP er knyttet til behandling og avklaring, kan en behandling som står stille, få følger for oppfølgingen hos Nav. Du kan kontakte ombudet anonymt, via «Send sikker melding» på pasientogbrukerombudet.no.