Pårørende og AAP – slik kan du hjelpe, og dette får du vite

Nav har taushetsplikt, og nær familie har ingen egen rett til innsyn i en AAP-sak. Med fullmakt eller muntlig samtykke kan du likevel ringe, skrive, klage og være med på møter – mens den som har AAP, beholder styringen.

Som pårørende har du ingen egen rett til å få vite noe om AAP-saken til partneren, forelderen eller det voksne barnet ditt. Nav har taushetsplikt om all kontakt med brukeren, også om hvilke ytelser og utbetalinger hen får. Det hjelper heller ikke å være gift: Representasjonsretten for nære pårørende i vergemålsloven § 94 gir verken innsyn hos Nav eller rett til å opptre for familiemedlemmet. Døren åpnes når den som har AAP, gir deg en fullmakt – digitalt på nav.no – eller gir muntlig samtykke når du ringer. Da kan du ringe, skrive, hjelpe med søknad og klage og sitte ved siden av i møtene. Og mye av den viktigste hjelpen trenger ingen fullmakt i det hele tatt.

Hva du har rett til å vite – og hva du ikke har

Nav skriver det rett ut: Andre får bare tilgang til opplysninger om brukeren hvis de har lovhjemmel eller en fullmakt. Ringer du kontaktsenteret og spør om søknaden til samboeren din er behandlet, får du ikke svar, uansett hvor lenge dere har bodd sammen. Det er ikke mistro mot deg, men en regel som beskytter alle som har saker hos Nav.

Mange tror at nærmeste familie automatisk kan ordne opp når noen er syk. Representasjonsretten i vergemålsloven gjelder enkelte økonomiske disposisjoner, som boutgifter og daglig underhold, men Nav har slått fast at den ikke gir innsyn i eller rett til å representere noen i en Nav-sak. Det du har krav på å få vite, er altså det personen selv velger å dele, enten ved å fortelle deg det eller ved å gi deg fullmakt.

Det betyr også at personen kan si nei. Noen vil helst ordne Nav-saken selv, selv om det koster krefter. Det er deres rett. Det du da kan gjøre, er å tilby konkret hjelp og la tilbudet stå.

Fullmakt: slik får du lov til å hjelpe

Den som har AAP, lager fullmakten med «Lag fullmakt» på nav.no/fullmakt. Hen bestemmer selv hva den skal gjelde og hvor lenge den varer. Fullmakten kan brukes på telefon, ved oppmøte på Nav-kontoret og i skriftlige henvendelser, for eksempel en søknad eller en klage. Du som fullmektig må kunne vise fram den skriftlige fullmakten. Gjelder det økonomisk sosialhjelp, trengs en egen fullmakt.

Forvaltningsloven § 12 sier at enhver myndig person kan være fullmektig, og at den som har en sak, har rett til å ha med fullmektigen når hen møter forvaltningen. Du kan altså være med på møtet med veilederen. Det er lurt å si fra på forhånd, for eksempel slik i dialogen i aktivitetsplanen:

«Jeg har gitt samboeren min fullmakt i saken min, og hen blir med på møtet tirsdag. Det er lettere for meg å huske hva vi avtaler når vi er to. Jeg svarer selv på spørsmålene, men vil gjerne at hen kan spørre om det jeg glemmer.»

Uten skriftlig fullmakt går det an å ringe sammen: Personen sitter ved siden av og gir muntlig samtykke i samtalen, så kan du ta resten. Det er ofte den enkleste løsningen første gang, også når du skal gi hjelp til søknaden.

Klarer ikke personen lenger å forstå hva en fullmakt innebærer, kan hen heller ikke gi en. Da må det finnes en fremtidsfullmakt – som Nav behandler som andre fullmakter – eller en verge. Vergen kan representere personen i den utstrekning vergemålsvedtaket gir mandat til. Hvilken av de tre du har, avgjør hva du kan gjøre når du skal klage på vegne av andre – søstersiden vår går gjennom forskjellen mellom fullmakt, fremtidsfullmakt og verge.

Slik kan du hjelpe i hverdagen

Det meste av en AAP-periode handler om frister, møter, papirer og helse – og om å orke alt samtidig. Her er det mye en pårørende kan bære, uten å ta over.

Hold styr på de få fristene som koster

Etter meldeplikten skal meldekortet sendes hver 14. dag, og siste frist er kl. 23.00 mandag én uke etter at meldeperioden er over. Sendes det for sent, trekkes utbetalingen fra første mandag etter perioden fram til dagen kortet kom inn – i Navs eget eksempel seks utbetalingsdager for én dag over fristen. En felles påminnelse på telefonen kan spare mye.

Den andre fristen som teller, er klagefristen på seks uker. Den løper fra vedtaket kom fram, ikke fra datoen på brevet. Les vedtaksbrev sammen, og skriv fristen i kalenderen samme dag.

Vær med på møter – og skriv ned

Etter et møte med Nav – ikke minst det første møtet med Nav-veilederen – husker man ofte bare halvparten, særlig med smerter, hjernetåke eller angst. Din jobb kan være å notere hva som ble avtalt, hvem som skal gjøre hva, og innen når. Etterpå kan dere skrive en kort oppsummering i dialogen i aktivitetsplanen, så avtalen blir liggende skriftlig.

Hjelp til å få fram hvordan hverdagen faktisk er

Nav vurderer arbeidsevnen ut fra dokumentene, og dokumentene blir ikke bedre enn det legen og veilederen får vite. Den som er syk, beskriver ofte en god dag når hen sitter hos legen. Du ser kanskje noe annet: at tre timer på tiltak betyr resten av dagen på sofaen, eller at en tur på butikken krever en dags hvile.

Hjelp gjerne til med en enkel logg over dagene, eller bli med til legen hvis personen ønsker det. Men beskrivelsen må være sann og helst personens egen. Skriv inn de gode dagene med samme omhu som de tunge. Det er det riktige bildet av situasjonen som skal fram, ikke et bilde av at det står verre til enn det gjør. En sak som bygger på overdrivelse, holder dårlig – og det er aldri verdt det.

La personen beholde styringen

Det er fristende å ta over når noen du er glad i, strever. Men den som har AAP, er parten i saken. Det er hen som skal medvirke til aktivitetsplanen, og det er hen Nav forholder seg til. Spør heller «vil du at jeg skal ringe, eller skal vi gjøre det sammen?» enn å ringe på eget initiativ. Hjelp som tar fra noen styringen, kan bli enda en belastning.

Når dere er uenige med Nav

Har Nav gitt avslag eller stanset AAP, kan du med fullmakt skrive og sende klagen. Klagen kan også settes fram muntlig, og Nav-kontoret kan hjelpe med å skrive den. Den bør si hvilket vedtak det gjelder, hva dere vil ha endret og hvorfor. Dokumentasjon kan ettersendes til saken er avgjort.

FFO Rettighetssenteret tar imot spørsmål om velferdsrettigheter fra pårørende og ikke kun fra den som er syk. Tilbudet er gratis og bemannet av jurister, telefon 23 90 51 55. Ved klage på et AAP-vedtak kan den som har AAP, søke fritt rettsråd, altså advokat betalt av staten. Her er det verdt å vite at ektefeller og samboere med felles økonomi vurderes samlet når betalingsevnen regnes ut (rettshjelpsloven § 11). Grensen er 5 G, 682 745 kroner. Les om fri rettshjelp i trygdesaker før dere søker.

Økonomien i husstanden

Inntekten din påvirker ikke AAP-en til partneren din. AAP regnes ut fra hens egen tidligere inntekt, og barnetillegget er en fast sats på 38 kroner per barn per dag i 2026, uavhengig av hva dere tjener til sammen. Har dere begge AAP, kan begge foreldrene få barnetillegg. Men din inntekt teller med når kommunen vurderer sosialhjelp, når Husbanken regner ut bostøtte og når namsfogden fastsetter utleggstrekk.

Inntektsfallet fra lønn eller sykepenger til AAP rammer ofte hele husstanden. Navs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39 (hverdager kl. 9–15) gir gratis råd, og dere kan gjerne ringe sammen. Vær forsiktig med å betale gjelden for den andre eller stille som kausjonist. Det kan ramme din egen økonomi hardt. På søstersiden vår finnes en egen veiledning om å hjelpe noen med gjeldsproblemer uten å havne i problemer selv.

Hva du selv kan ha rett til

Mange pårørende lurer på om de kan få betalt for innsatsen. Svaret er som regel nei fra Nav. Pleiepenger for å pleie en voksen nærstående gis bare i livets sluttfase, i opptil 60 dager per pasient (folketrygdloven § 9-13). Det finnes ingen pleiepengeordning for å ta vare på en voksen som har AAP.

Kommunen har derimot en plikt. Har du særlig tyngende omsorgsarbeid, skal kommunen tilby nødvendig pårørendestøtte, blant annet opplæring og veiledning, avlastning og omsorgsstønad (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6). Søknaden sendes kommunen, ikke Nav. Hvor tungt omsorgsarbeidet må være, vurderer kommunen konkret.

Har du selv AAP, kan pleie av en nær pårørende i hjemmet regnes som en sterk velferdsgrunn, slik at fraværet fra aktiviteten ikke gir stans. Men fravær utover ti virkedager i løpet av et kalenderår av slike grunner gir likevel stans (forskrift om AAP § 3). Avtal det med veilederen din før du blir borte.

Når du er bekymret – og når du selv er sliten

Langvarig sykdom og usikker økonomi kan tære hardt på den som er syk. Merker du at partneren eller barnet ditt trekker seg unna, slutter å åpne posten eller snakker om at alt er meningsløst, si at du er bekymret. Snakk om det, og foreslå time hos fastlegen. Står det om liv, ring 113. Trenger dere legehjelp raskt, ring legevakt på 116 117. Mental Helses hjelpetelefon 116 123 er gratis, døgnåpen og tar imot pårørende like gjerne som den som er syk. Flere numre og råd står under når det tærer på.

Det er heller ikke uvanlig at den pårørende blir den som går tom. Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse driver en nasjonal rådgivningstelefon for pårørende, bemannet av fagpersoner med pårørendeerfaring, på 22 49 19 22, hverdager kl. 10–15. Pårørendealliansen har en guide til støtte for pårørende på nettsidene sine. Gjelder det en bestemt sykdom, har mange pasientorganisasjoner tilbud også til familien, se organisasjoner som hjelper. Du hjelper ingen ved å bli syk selv. Fastlegen din er der for deg også.