Ordliste for AAP – ord og uttrykk fra Nav forklart

Ordene står alfabetisk. Forklaringene er korte og forenklet – lov- og rundskrivteksten er mer presis. Satser gjelder 2026.

A

AAP (arbeidsavklaringspenger): Ytelse fra folketrygden som skal sikre inntekt mens du får behandling, deltar i arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging for å komme i arbeid. Reglene står i folketrygdloven kapittel 11. Se hva arbeidsavklaringspenger er.
Aktivitetsplan: Planen du og Nav lager for AAP-perioden: hvilke aktiviteter, behandlinger og tiltak du skal gjennomføre, og når. Se hva en aktivitetsplan er.
Aktivitetsplikt: Plikten til å bidra aktivt for å komme i arbeid – blant annet ved å møte til avtaler, følge behandling og delta i tiltak som står i aktivitetsplanen. Se aktivitetsplikten.
Arbeidsevne: Evnen din til å utføre inntektsgivende arbeid. For å få AAP må den være nedsatt med minst halvparten, og sykdom, skade eller lyte må være en vesentlig medvirkende årsak (§ 11-5).
Arbeidsevnevurdering: Navs kartlegging av ressursene og begrensningene dine, og av hva som skal til for at du kan komme i arbeid. Se arbeidsevnevurdering.
Arbeidsrettet tiltak: Tilbud fra Nav som skal hjelpe deg mot arbeid, for eksempel avklaring, arbeidsforberedende trening (AFT), arbeidstrening, oppfølging og opplæring. Se typiske tiltak på AAP.

Barnetillegg: Tillegg til AAP for hvert barn du forsørger. Satsen er 38 kroner per barn per dag, fem dager i uka, fra 1. januar 2026. Se barnetillegg på AAP.
Beregningsgrunnlag: Inntekten AAP regnes ut fra: den pensjonsgivende inntekten året før arbeidsevnen ble nedsatt, eller snittet av de tre siste årene hvis det er høyere – oppjustert med G og begrenset til 6 G. Se beregningsgrunnlaget.
Bunnfradrag: Uføretrygd: inntekten du kan ha ved siden av uføretrygden uten at den reduseres. Begrepet erstattet «inntektsgrense» i 2026.

Forlengelse: AAP kan i noen tilfeller gis i inntil to år etter de første tre årene – blant annet når du er nær ved å komme i arbeid og har en arbeidsevne på mer enn 50 prosent. Se forlengelse av AAP.
Forutgående medlemskap: Kravet om at du har vært medlem av folketrygden en viss tid før du søker. Hovedregelen er fem år (fra 2021), med unntak. Se medlemskap og AAP.
G (grunnbeløpet): Folketrygdens grunnbeløp, som mange ytelser regnes ut fra. G er 136 549 kroner fra 1. mai 2026. Se G-reguleringen og AAP.

IFU (inntekt før uførhet): Uføretrygd: inntekten du hadde før du ble syk, som brukes til å regne ut uføregraden. Se inntekt før uførhet.
IEU (inntekt etter uførhet): Uføretrygd: inntekten du kan forventes å ha etter at du ble ufør, for eksempel fra en deltidsjobb.
Innsyn: Retten til å se dokumentene i saken din, også notater og vurderinger. Se innsyn i saken din.
Klagefrist: Fristen for å klage på et vedtak fra Nav er seks uker fra du fikk vedtaket. Se klagefristen.

Maksdato: Datoen da den ordinære stønadsperioden på tre år er brukt opp. Se hvor lenge du kan få AAP.
Medvirkning: At du bidrar i saken din, blant annet ved å gi opplysninger og delta i utformingen av aktivitetsplanen. Se manglende medvirkning.
Meldekort: Skjemaet du sender til Nav hver 14. dag for å få utbetalt AAP. Med Navs nye vedtaksløsning spør meldekortet bare om arbeid. Se slik fyller du ut meldekortet.
Meldeperiode: De to ukene meldekortet gjelder for. AAP utbetales etterskuddsvis for hver meldeperiode.
Meldeplikt: Plikten til å sende meldekort hver 14. dag. Sendes det for sent, kan du miste AAP for dager. Se meldeplikten.
Minsteytelse: Det laveste AAP kan være i året: 2,041 G (278 697 kroner i 2026). Er du under 25 år, er minsteytelsen to tredeler av dette (185 798 kroner). Se minsteytelse.

Nav klageinstans: Enheten i Nav som behandler klagen hvis Nav-kontoret eller -enheten ikke gir deg medhold. Den er en del av Nav. Se Nav klageinstans.
Oppfølgingsvedtak (§ 14 a-vedtak): Navs vedtak om hvor mye og hva slags oppfølging du trenger for å komme i arbeid, etter Nav-loven § 14 a. Se oppfølgingsvedtaket.
Opplysningsplikt: Plikten til å gi Nav riktige opplysninger og melde fra om endringer som kan ha betydning for ytelsen. Se opplysningsplikten.

Reaksjon: Det Nav gjør når aktivitetsplikten ikke følges uten rimelig grunn: reduksjon med én dags ytelse, stans eller opphør. Se reaksjoner og stans.
Reduksjonsprosent: Uføretrygd: hvor mye uføretrygden reduseres for inntekt over bunnfradraget. Begrepet erstattet «kompensasjonsgrad» i 2026.
Rimelig grunn: En god grunn til at du ikke møtte eller ikke fulgte en avtale, for eksempel akutt sykdom. Har du rimelig grunn, skal Nav ikke reagere.
Rundskriv: Navs egne retningslinjer for hvordan loven skal forstås og praktiseres. Rundskrivet til kapittel 11 gjelder AAP.

Stønadsperiode: Perioden du kan få AAP: som hovedregel inntil tre år, med mulighet for forlengelse.
Tilbakekreving: Når Nav krever tilbake AAP som er utbetalt med feil. Se feilutbetaling og tilbakekreving.
Tilleggsstønader: Støtte til blant annet reise, barnetilsyn og læremidler når du deltar i tiltak. Se tilleggsstønader.
Trygderetten: En uavhengig domstolslignende ankeinstans for trygdesaker. Du kan anke dit når Nav klageinstans har sagt nei. Se anke til Trygderetten.

Uføregrad: Hvor mye inntektsevnen din er varig nedsatt, i prosent. Den avgjør hvor stor del av full uføretrygd du får. Se uføregraden.
Uføretidspunkt: Tidspunktet Nav mener inntektsevnen ble varig nedsatt. Det styrer hvilke år som teller i beregningen av uføretrygden. Se uføretidspunktet.
Utleggstrekk: Trekk i lønn eller trygd, også AAP, for å dekke gjeld. Namsfogden (tidligere namsmannen) fastsetter trekket ut fra livsoppholdssatsene. Se utleggstrekk i AAP.
Vedtak: Navs skriftlige avgjørelse i saken din, med begrunnelse og klagerett. Se slik leser du vedtaket.
Virkningstidspunkt: Datoen AAP gis fra. AAP gis tidligst fra den dagen kravet ble satt fram.
Yrkesskade: Skade eller sykdom som skyldes arbeidet. Da holder det at arbeidsevnen er nedsatt med minst 30 prosent. Se AAP ved yrkesskade.