Hva er arbeidsavklaringspenger (AAP)?

Arbeidsavklaringspenger (AAP) er pengestøtte fra Nav til deg som har fått arbeidsevnen nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom eller skade, og som trenger behandling eller hjelp for å komme i jobb. Du får 66 prosent av tidligere inntekt, minst 278 697 kroner i året.

Arbeidsavklaringspenger, forkortet AAP, er en inntekt fra Nav i perioden der du er for syk til å jobbe som før, men der det fortsatt er realistisk å komme tilbake i arbeid. Ytelsen er for deg som har fått arbeidsevnen nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte, og som trenger behandling, et arbeidsrettet tiltak eller annen oppfølging fra Nav. AAP gir 66 prosent av inntekten du hadde før du ble syk, med et gulv på 278 697 kroner og et tak på 540 734 kroner i året (satser fra 1. mai 2026). De fleste går over på AAP etter et år med sykepenger, men du kan også få AAP uten å ha hatt sykepenger.

AAP har en pris: Inntekten faller, og du forplikter deg til en plan, til møter og til å sende meldekort hver fjortende dag. Til gjengjeld får du en inntekt i inntil tre år, og hjelp til å finne ut hva du faktisk kan jobbe med. Her er det du bør vite før du søker.

Hva AAP skal dekke – og hva den ikke er

Formålet står i folketrygdloven § 11-1: AAP skal sikre inntekt for den som har fått nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte, og som får aktiv behandling, deltar på et arbeidsrettet tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid. Navnet sier mye. Perioden skal avklare hva du kan jobbe med, og helst føre deg tilbake til arbeid.

AAP er derfor ingen varig ytelse. Er arbeidsevnen varig nedsatt, er det uføretrygd som er den langsiktige ordningen – og den må du søke om selv. AAP er heller ikke behovsprøvd. Inntekten til samboer eller ektefelle og formuen din påvirker ikke beløpet, og barnetillegget er en fast sats. Ytelsen er en rettighet du har på egne vegne.

Hvem kan få AAP?

Du må oppfylle alle disse vilkårene:

• Arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten (ftrl. § 11-5). Nav vurderer evnen din til alle typer arbeid du er kvalifisert for, også andre jobber enn den du hadde.
• Sykdom, skade eller lyte er en vesentlig medvirkende årsak til den nedsatte arbeidsevnen. Det trenger ikke være hovedårsaken.
• Du trenger hjelp for å komme i jobb: aktiv behandling, et arbeidsrettet tiltak, eller – når dette er prøvd – annen oppfølging fra Nav (§ 11-6).
• Du har vært medlem i folketrygden sammenhengende i minst fem år før du søker. Det finnes unntak der ett år er nok (§ 11-2).
• Du er mellom 18 og 67 år. AAP opphører ved utgangen av måneden du fyller 67.

To misforståelser går igjen. Den første er at du må ha prøvd all behandling før du kan få AAP. Det er omvendt: Behovet for aktiv behandling er i seg selv et grunnlag for AAP, og Navs rundskriv sier uttrykkelig at bestemmelsen ikke krever at du allerede får behandling eller er på tiltak. Kravet om at behandling og tiltak er gjennomført, hører til uføretrygden. Den andre misforståelsen er at du må ha vært i jobb. Kapittel 11 har ikke noe krav om tilknytning til arbeidslivet, med unntak for dem som søker etter fylte 62 år. Har du hatt lav eller ingen inntekt, får du minsteytelsen.

Ved godkjent yrkesskade eller yrkessykdom holder det at arbeidsevnen er nedsatt med 30 prosent, og kravet om fem års medlemskap faller bort. Hvert av vilkårene for AAP har sine egne fallgruver, og det som oftest avgjør saken, er hvordan Nav vurderer kravet om at arbeidsevnen er halvert.

Hvor mye får du i AAP i 2026?

AAP er 66 prosent av et beregningsgrunnlag. Grunnlaget er den pensjonsgivende inntekten din i kalenderåret før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten – eller snittet av de tre siste kalenderårene, hvis det gir et høyere tall. For de fleste betyr det inntekten året før sykmeldingen. Inntekten oppjusteres med grunnbeløpet (G) fram til du søker, og det som overstiger 6 G i et år, teller ikke med.

Tenk deg en lagermedarbeider på 41 år med et oppjustert grunnlag på 450 000 kroner. Med 66 prosent gir det 0,66 × 450 000 = 297 000 kroner i AAP i året. Dagsatsen er årsbeløpet delt på 260 virkedager, altså ca. 1 142 kroner, og hver utbetaling for to uker blir ca. 11 423 kroner før skatt. Har hen to barn, kommer 19 760 kroner i barnetillegg i tillegg. Alle med et grunnlag under ca. 422 267 kroner havner på minsteytelsen. Nav runder av beløpene selv.

AAP utbetales etterskuddsvis for hver meldeperiode på 14 dager, 2–3 virkedager etter at Nav har fått meldekortet ditt. Ytelsen skattes som arbeidsinntekt og gir pensjonsopptjening, men ikke feriepenger. To utbetalinger i juni og én før jul er trekkfrie, så netto blir høyere da. Flere regneeksempler, også med barn og høy inntekt, finner du blant AAP-satsene for 2026.

Hvor lenge kan du få AAP?

Hovedregelen er inntil tre år (§ 11-12). Nav fatter vedtak for inntil ett år om gangen og skal følge deg opp jevnlig. Perioden kan forlenges med inntil to år, men vilkårene er strenge: Du må være i arbeid og nær ved å kunne øke arbeidsevnen, eller være nær ved å komme i jobb, og samtidig ha – eller kunne få – en arbeidsevne på mer enn 50 prosent. Den andre veien til forlengelse er et opplæringstiltak som er påbegynt før maksdatoen. At du fortsatt går i behandling, gir ikke forlengelse. Nav vurderer forlengelse av eget tiltak, så du trenger ikke søke.

Har du brukt opp perioden, kan du søke en ny periode med AAP med en gang. Ventetiden på 52 uker ble opphevet 1. juli 2022, men du må fylle vilkårene på nytt. Søker du igjen innen 52 uker etter siste utbetaling, fortsetter du i den gamle perioden med det gamle beregningsgrunnlaget. Regn ut hvor lenge du kan få AAP i din egen sak lenge før sluttdatoen – ikke alle månedene du har fått utbetalt, spiser av de tre årene.

AAP etter sykepengene

Har du rett til sykepenger, må du bruke dem opp først. Sykepenger varer i inntil 52 uker. Unntaket er når sykepengegrunnlaget ditt er under 2 G (273 098 kroner i 2026); da kan du velge AAP i stedet. Har du ikke fått beskjed fra Nav om at sykepengene snart tar slutt, og tror du har under 90 arbeidsdager igjen, kan du ta kontakt selv.

Det viktigste rådet er å søke tidlig. AAP gis tidligst fra den dagen søknaden kommer inn – ikke tre måneder tilbake i tid, slik mange tror. I oktober 2026 regnet Nav med 16 uker på å behandle en AAP-søknad. Pengene etterbetales fra dagen du har rett til AAP, men bare fra søknadsdatoen og framover. Den som venter til sykepengene er brukt opp, kan bli stående uten inntekt i månedsvis. Hvordan du legger opp overgangen fra sykepenger til AAP, er derfor verdt å planlegge mens du fortsatt er sykmeldt.

Hva Nav forventer av deg

AAP er en ytelse med plikter. Du lager en aktivitetsplan sammen med veilederen din, og den viser hva du skal gjøre: behandling, tiltak eller annen aktivitet. Kravene skal tilpasses funksjonsnivået ditt, og planen skal endres når helsen endrer seg (§ 11-7). Bruk tid på å få planen realistisk fra start – her er tips om hvordan du lager en god aktivitetsplan sammen med Nav.

I tillegg må du sende meldekort hver 14. dag. Siste frist er kl. 23.00 mandag én uke etter at meldeperioden er over. I det nye meldekortet svarer du bare på om du har jobbet; i det gamle er det fire spørsmål. Hvilket du får, avhenger av hvilken av Navs to vedtaksløsninger saken din ligger i, og du får riktig kort automatisk.

Jobb, ferie og reiser mens du har AAP

Du kan jobbe ved siden av AAP. Utbetalingen reduseres for hver time du jobber, regnet mot en full uke på 37,5 timer. Det er timene som teller, ikke hva du tjener. Jobber du mer enn 45 timer i en meldeperiode, får du ingen AAP for den perioden. Regn derfor på timene før du sier ja til ekstravakter når du jobber ved siden av AAP.

Det finnes ingen fast ferierett med AAP. Ferie avtales med veilederen på forhånd, og ferie som ikke er godkjent og som gjør at du ikke gjennomfører aktivitetene dine, gir trekk. Opphold utenfor Norge er begrenset til fire uker per kalenderår der loven krever forhåndsgodkjenning, og søknaden må være sendt før du reiser (§ 11-3). Hvilke land som krever søknad, avhenger av statsborgerskapet ditt.

Når AAP tar slutt

Målet er arbeid, men slik går det ikke for alle. Mot slutten av perioden står det mellom jobb (eventuelt med AAP i seks måneder som arbeidssøker), forlengelse, en ny AAP-periode eller uføretrygd. Uføretrygd gis ikke automatisk. Du må søke, og Nav krever som hovedregel at hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak er prøvd. Mottar du AAP når du søker, holder det at inntektsevnen er varig nedsatt med 40 prosent i stedet for 50. Går saken din i den retningen, bør uføresøknaden være sendt før AAP-perioden løper ut, og veien fra AAP til uføretrygd bør legges opp sammen med veilederen og legen i god tid.

Sjekkliste før du søker

1. Finn ut når sykepengene tar slutt, og søk i god tid før. Du kan søke om AAP på nav.no eller sende søknaden i posten.
2. Du skal ikke legge ved legeerklæring. Nav henter opplysningene fra fastlegen, og du betaler ingenting for erklæringen. Snakk likevel med legen, slik at hen beskriver hva sykdommen betyr for funksjonen din i arbeid. Diagnosen alene sier lite om arbeidsevnen.
3. Ha klar opplysninger om barn du forsørger, opphold i utlandet de siste fem årene, sluttpakke eller etterlønn fra arbeidsgiver og andre ytelser du får.
4. Sjekk forsikringene dine. Mange har uføreforsikring gjennom arbeidsgiver eller fagforening, og en tjenestepensjonsordning kan utbetale midlertidig uførepensjon allerede når du har satt fram krav om AAP.
5. Endre skattekortet når inntekten faller, og sett opp et budsjett for to tredeler av den gamle inntekten.
6. Registrer CV-en din på nav.no. Nav anbefaler det også for deg som skal tilbake til egen arbeidsgiver.

Hele prosessen, fra første kontakt til vedtaket, er beskrevet i guiden slik søker du om AAP.