Uføreforsikring og AAP – forsikringene som kan betale ut mens du venter, og som mange glemmer

Har du tjenestepensjon fra en arbeidsgiver, kan du ha rett til midlertidig uførepensjon allerede fra du har søkt AAP. Mange har også uføreforsikring gjennom jobb eller fagforening. Ingenting av dette kommer av seg selv – du må søke, og kravene kan foreldes.

Mange som går på arbeidsavklaringspenger, har krav på penger fra en forsikring eller pensjonsordning uten å vite det. Den viktigste er uførepensjon fra arbeidsgiverens tjenestepensjonsordning. Den kan utbetales som midlertidig uførepensjon så snart du har søkt AAP og det er sannsynlig at du får det, begrenset slik at AAP og uførepensjonen til sammen ikke blir mer enn 70 prosent av lønnen ordningen bygger på. I tillegg har mange en uføreforsikring eller uførekapital gjennom jobben, fagforeningen eller en privat avtale. Ingen av ordningene betaler ut av seg selv. Du må finne dem, lese vilkårene og sende krav – og det bør skje i god tid, fordi kravene kan foreldes.

Tre ordninger med nesten like navn

Ordene blandes ofte, så det er verdt å holde dem fra hverandre:

• Uføretrygd er ytelsen fra Nav etter folketrygdloven kapittel 12. Den kommer eventuelt etter AAP, og den må du søke om.
• Uførepensjon er en ytelse fra en tjenestepensjonsordning, som regel gjennom arbeidsgiveren. Den kommer i tillegg til AAP og uføretrygd.
• Uføreforsikring er en forsikring som betaler ut ved varig arbeidsuførhet av et visst omfang, enten som månedlige beløp eller som et engangsbeløp. Engangsvarianten kalles ofte uførekapital.

AAP blir ikke redusert av noen av disse. Folketrygden samordner ikke med tjenestepensjon og private ordninger; det er pensjonsordningen som eventuelt reduserer sin egen utbetaling. Nav skriver selv på sin side om AAP at uførepensjonen kan bli redusert mens du mottar AAP, og at du selv må søke om uførepensjon. Hvordan AAP samordnes med andre ytelser, står i AAP og andre ytelser.

Uførepensjon fra arbeidsgiveren kan komme allerede nå

Private tjenestepensjonsordninger kan ha uførepensjon etter tjenestepensjonsloven kapittel 8. Loven sier at ordningen skal sikre uførepensjon «i tillegg til» retten til AAP eller uføretrygd. Arbeidsgiveren har ikke plikt til å ha en slik ordning, men mange har det.

Hovedregelen er at uførepensjon utbetales tidligst ett år etter at inntektsevnen ble nedsatt (§ 8-8 første ledd). Men loven har en egen regel for AAP: Midlertidig uførepensjon kan utbetales når du har satt fram krav om AAP eller uføretrygd, og det må antas at kravet blir innvilget (§ 8-8 andre ledd). Mottar du AAP, kan summen av AAP og midlertidig uførepensjon ikke bli høyere enn 70 prosent av lønnsgrunnlaget.

Hva 70-prosentgrensen betyr i kroner

Ta en kontormedarbeider på 48 år med 600 000 kroner i lønn, der beregningsgrunnlaget for AAP er det samme. AAP blir 66 prosent, 396 000 kroner i året. 70 prosent av lønnen er 420 000 kroner. Det er dermed rom for inntil 24 000 kroner i året, 2 000 kroner i måneden, fra ordningen.

For den som tjener mer, er forskjellen større. En ingeniør på 52 år med 900 000 kroner i lønn får høyeste AAP-sats, 540 734 kroner, fordi inntekt over 6 G (819 294 kroner) ikke teller med. 70 prosent av lønnen er 630 000 kroner. Rommet er 89 266 kroner i året, ca. 7 440 kroner i måneden. Tjenestepensjonsordninger kan gi tillegg for lønn mellom 6 og 12 G, nettopp den delen folketrygden ikke dekker (§ 8-6). Tallene viser grensen loven setter. Hva du faktisk får, avhenger av regelverket i din ordning og hvordan den definerer lønnsgrunnlaget.

Uføregraden og tidligere arbeidsgivere

Ordningens regelverk kan ikke kreve høyere uføregrad enn 40 prosent for et medlem som mottar AAP når kravet om uførepensjon settes fram (§ 8-2). Uføregraden Nav fastsetter, skal normalt legges til grunn (§ 8-4). Det er én grunn til at uføregraden i en eventuell uføresak er viktig; se uføregraden.

Har du sluttet i jobben, kan du likevel ha rett. Har du vært medlem i minst tre år og ordningen gir opptjent rett, kan du ha et pensjonsbevis med uføredekning fra den tidligere arbeidsgiveren (§ 8-1 fjerde ledd og § 8-11). Sjekk derfor også arbeidsgivere du hadde før du ble syk.

I offentlig sektor – Statens pensjonskasse, KLP og andre offentlige ordninger – gjelder egne regler for uførepensjon fra arbeidsgiver, så der må du kontakte pensjonsordningen direkte.

Uføreforsikring og uførekapital

Mange har en kollektiv uføreforsikring gjennom arbeidsgiveren eller fagforeningen, ofte som uførekapital – et engangsbeløp. Andre har tegnet en individuell forsikring selv, kanskje sammen med boliglånet. Vilkårene varierer så mye at det ikke går an å si noe generelt om når de betaler ut. Det du må finne ut i din avtale, er:

1. Hvilken uføregrad som kreves, og om den skal være varig.
2. Hvor lenge du må ha vært arbeidsufør før utbetaling – ofte kalt ventetid.
3. Om selskapet legger Navs vurderinger til grunn, eller gjør en egen vurdering.
4. Om det betaler ut ved AAP, først ved uføretrygd, eller etter egne kriterier.
5. Om dekningen opphørte da du sluttet i jobben eller meldte deg ut av fagforeningen, og om du hadde rett til å fortsette den.

Ordet «karenstid» brukes forskjellig. I Finans Norges ordliste betyr det ventetiden fra avtalen ble inngått til den gjelder uten forbehold. I mange forsikringsvilkår brukes «karens» eller «ventetid» om hvor lenge du må ha vært arbeidsufør før selskapet betaler. Les hvilken betydning din avtale bruker.

Uførekapital kan være mye penger på én gang. For mange er det klokt å bruke den på å få ned dyr gjeld eller å trygge boliglånet; se lån og boliglån med AAP.

Slik finner du forsikringene dine

Start hos Norsk Pensjon. Når du logger inn på norskpensjon.no, kan du se avtaler om uføre- og etterlattepensjon du har i pensjonsselskapene, og hvor du skal henvende deg. Norsk Pensjon er eid av livsforsikringsselskapene.

Deretter:

• Spør arbeidsgiveren eller HR om forsikringsbeviset for tjenestepensjonen og eventuelle gruppelivs- og uføreforsikringer.
• Gjør det samme for tidligere arbeidsgivere de siste årene.
• Logg inn hos fagforeningen og se hvilke forsikringer som følger med medlemskapet.
• Gå gjennom forsikringsselskapene du har avtaler med, og se etter uføre-, låne- eller betalingsforsikring.
• Sjekk om banken eller kredittkortet har en forsikring knyttet til lån.

Frister: ikke vent til du er ferdig avklart

Forsikringsavtaleloven har frister som kan koste deg retten hvis du venter. I ulykkes- og sykeforsikring tapes retten hvis kravet ikke er meldt innen ett år etter at du fikk kunnskap om forholdene som begrunner det (§ 18-5). Krav på forsikringssum foreldes etter tre år, eller ti år for kapitalforsikring i livsforsikring, regnet fra utløpet av kalenderåret du fikk nødvendig kunnskap (§ 18-6). Hvilken kategori din uføreforsikring hører til, står i vilkårene.

AAP-perioden kan vare i tre år. Venter du med å melde kravet til Nav har avgjort om du får uføretrygd, kan en frist allerede ha gått ut. Det tryggeste er å melde fra til forsikringsselskapet og pensjonsordningen så snart du har søkt AAP, og la dem si hva de trenger.

Når selskapet sier nei

Be om begrunnelsen skriftlig, og sjekk om avslaget bygger på riktige opplysninger om helsen og arbeidsevnen din. Er du uenig, kan du klage til selskapet og deretter til Finansklagenemnda. Advokater som jobber med trygd og forsikring, er omtalt i advokater i Nav-saker.

Utbetalinger fra forsikringer og pensjonsordninger kan påvirke andre deler av økonomien, for eksempel bostøtte og sosialhjelp. Uførepensjon fra tjenestepensjon påvirker ikke AAP-en, men den er inntekt. AAP gir også pensjonsopptjening, se pensjonsopptjening på AAP. Noen forsikringer betaler først ved uføretrygd, og da er det vedtaket etter overgangen fra AAP til uføretrygd som utløser pengene.