AAP ved utmattelse og langvarige smerter – når funnene mangler

Du kan få AAP ved ME, long covid, fibromyalgi og andre langvarige smerte- og utmattelsestilstander, også uten objektive funn. Navs rundskriv krever verken kjent årsak eller funn på prøver. Det som avgjør, er hvor alvorlige symptomene er, og hvilket funksjonstap de gir over tid.

Du kan få AAP selv om blodprøvene er normale og MR-bildene ikke viser noe. Navs rundskriv til folketrygdloven § 11-5 sier at det ikke er et krav at årsaken til plagene er avklart, eller at det foreligger objektive funn. Der det bare finnes symptomer eller symptomdiagnoser, skal Nav vurdere symptomenes art og grad og funksjonstapet de gir. Det gjelder ME (kronisk utmattelsessyndrom), senfølger etter covid-19, fibromyalgi, langvarige smerter og andre tilstander der legene ikke finner en tydelig forklaring. Utfordringen ligger i bevisene. Når et bilde eller en blodprøve ikke kan vise sykdommen, må funksjonen vise den. Det krever grundig utredning, en lege som beskriver hva du faktisk klarer, og et samsvar mellom det legen, tiltaket og du selv forteller.

Sykdom uten funn – hva loven krever

Lovens ord er «sykdom, skade eller lyte». Begrepet sykdom er ikke definert i loven, men skal forstås ut fra det som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Rundskrivet trekker en grense mot vanlige plager, som forbigående hodepine og lettere smerter i ledd og muskler. Langvarige, alvorlige plager som setter ned evnen til å jobbe, er noe annet.

At det ikke kreves funn, betyr ikke at alt godtas. Rundskrivet nevner en lagmannsrettsdom der symptomene var så lite spesifikke, og utredningene så uten resultat, at retten ikke fant at det forelå sykdom i lovens forstand. Navs rundskriv om uføretrygd er enda tydeligere: Ved eksklusjonsdiagnoser og uklare tilstander uten kjent årsak – rundskrivet nevner utmattelsestilstander og muskelsmertesyndrom som eksempler – stilles det større krav til dokumentasjon, observasjonstid og beskrivelser av funksjonen. Tilstanden må utredes bredt, og andre sykdommer som kan forklare plagene, må være utelukket før diagnosen stilles.

Den regelen gjelder strengt tatt uføretrygd, men den viser hvordan Nav tenker. Den som har ME eller fibromyalgi og går mot en lang AAP-periode, bør derfor bygge dokumentasjonen som om den skal brukes i en uføresak senere. Ofte blir den det.

Det er funksjonen som må beskrives

Arbeidsevnen vurderes mot alle typer arbeid du er kvalifisert for, også deltidsarbeid. For en tilstand som svinger, er gjennomsnittet en dårlig målestokk. Det som betyr noe, er hva du tåler over tid, og hva som skjer etter belastning.

Mange med ME beskriver at plagene forverres timer eller dager etter en anstrengelse. Mange med langvarige smerter beskriver at de kan gjennomføre en oppgave, men betaler for det resten av uka. Slike forsinkede reaksjoner er lette å overse i et møte på en god dag. De må derfor beskrives konkret:

• Hvor lenge klarer du en aktivitet – å sitte, stå, lese, gå, være i et rom med støy?
• Hva skjer samme kveld og de neste dagene?
• Hvor mange gode og dårlige dager har du i en vanlig uke?
• Hva har du sluttet med de siste årene, i jobb, hjem og fritid?
• Hvilke tilpasninger har du prøvd, og hva hjalp?

Nav ber legen beskrive hvordan helsetilstanden påvirker funksjonsevnen og mulighetene for arbeid, og ikke hvor svekket helsen er. Hjelp legen ved å ta med en oversikt over de siste ukene. Det er den som gjør legeerklæringen konkret nok til at Nav kan ta stilling til om arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten.

Aktiv behandling når det ikke finnes en kur

Et av vilkårene for AAP er at du har behov for aktiv behandling, et arbeidsrettet tiltak eller – når dette er prøvd – annen oppfølging fra Nav (§ 11-6). For tilstander uten kjent kur er det første alternativet ofte det vanskeligste.

Rundskrivet sier at aktiv behandling forutsetter en mulighet for at behandlingen legen anbefaler, kan bedre arbeidsevnen. Er målet med behandlingen bare å lindre smerte eller hindre at tilstanden blir verre, er vilkåret i bokstav a ikke oppfylt. Det er en viktig grense for mange med kroniske smerter. Samtidig er behandlingsbegrepet vidt. Rundskrivet nevner kortere perioder med hvile og restitusjon, trening, å øve på hverdagslige gjøremål, samtalegrupper og turer – når det er en del av behandlingen legen anbefaler, og det kan bedre arbeidsevnen. Videre utredning av en konkret diagnose, eller et nytt behandlingsopplegg der tidligere behandling ikke har hjulpet, kan også regnes som aktiv behandling.

Det betyr at legeerklæringen bør si noe om forventet effekt: Hva er målet med behandlingen, og hvorfor er det grunn til å tro at den kan gi bedre funksjon? Er svaret at det ikke finnes behandling som kan bedre arbeidsevnen, kan AAP likevel gis på grunnlag av behov for arbeidsrettede tiltak (bokstav b), eller annen oppfølging når behandling eller tiltak er prøvd (bokstav c).

Du forventes som utgangspunkt å prøve behandling som innebærer liten risiko. Er en foreslått behandling svært inngripende og du ikke ønsker den, skal Nav regne det som at du ikke har behov for den. Er den ikke særlig inngripende, og du takker nei, kan det få betydning for aktivitetsplikten. Snakk med legen om hva som er realistisk, og få begrunnelsen skrevet ned.

Tiltak som ikke gjør deg sykere

Tiltak skal avklare hva du kan jobbe med. For tilstander der belastning gir forsinket forverring, er risikoen at et tiltak som starter for hardt, gjør deg dårligere – og at rapporten beskriver det du presset deg gjennom, ikke hva det kostet. Kravene i aktivitetsplanen skal tilpasses funksjonsnivået ditt (§ 11-7). Be om en realistisk start, for eksempel to korte dager i uka, med en avtalt vurdering etter noen uker. Det gir et sannere bilde enn fire timer daglig som du ikke klarer i uke tre.

Tiltak som brukes, er blant annet avklaring og arbeidsrettet rehabilitering, som varer inntil tolv uker og kombinerer opptrening, mestring og arbeidsfokus. Blir du syk mens tiltaket pågår, kan du melde fravær med egenmelding – høyst åtte dager om gangen og 24 kalenderdager til sammen i løpet av tolv måneder. Fravær på grunn av sykdom gir ikke stans, men gjentatt fravær kan få Nav til å vurdere om vilkårene fortsatt er oppfylt. Hold derfor veilederen orientert; det er en av de enkleste måtene å unngå vanlige feil på tiltak.

Jobbe litt ved siden av AAP

Mange med smerter eller utmattelse klarer noen timer i uka, men ikke mer. Det er forenlig med AAP. Når du jobber ved siden av AAP, reduseres ytelsen for timene du jobber, regnet mot 75 timer i en meldeperiode på 14 dager, og du kan jobbe inntil 45 timer i perioden. Tenk deg en butikkmedarbeider på 49 år med fibromyalgi og minsteytelse på 278 697 kroner i året. Full AAP for en meldeperiode er ca. 10 719 kroner. Jobber hun 20 timer i perioden, blir AAP ca. 10 719 × 55 / 75 = 7 861 kroner, og i tillegg kommer lønnen. Nav runder av selv.

Timene du jobber, blir også dokumentasjon. Klarer du ti timer i uka stabilt i et år, sier det noe om arbeidsevnen. Klarer du det bare ved å la alt annet ligge, bør det også komme fram.

Long covid og nyere diagnoser

Senfølger etter covid-19 vurderes etter de samme reglene som andre sykdommer. Sykdomsbegrepet i trygden skal følge det som til enhver tid er anerkjent i medisinen, og rundskrivet sier at sykdom ikke krever at årsaken er kjent. Det som gjelder for ME og fibromyalgi, gjelder derfor også her: grundig utredning, beskrivelse av funksjon over tid og en plan for behandling eller tiltak. Har du vært sykmeldt i et år, vil sykepengeperioden ifølge rundskrivet ofte bety at nedsettelsen av arbeidsevnen har vart lenge nok.

Når perioden går mot slutten

AAP varer i inntil tre år. For noen med langvarige smerte- eller utmattelsestilstander viser perioden at arbeidsevnen er varig nedsatt. Da er uføretrygd neste spørsmål, og der er kravet til dokumentasjon ved uklare tilstander strengere, som nevnt over. Sørg for at utredningen er gjort, at behandlingsforsøk er beskrevet med resultat, og at tiltaksrapportene stemmer med legens vurdering. Det er dette som senere blir den medisinske dokumentasjonen i uføresøknaden.

Du står ikke alene med dette. ME-foreningen har en støttetelefon bemannet av likepersoner på 21 64 03 60, mandag, onsdag og fredag kl. 13–17. Fibromyalgiforbundet, som het Norges Fibromyalgi Forbund fram til september 2026, har en likepersontjeneste for medlemmer på 32 80 90 90. Norsk Revmatikerforbund har en hjelpetelefon tirsdag og torsdag kl. 10–15. Disse tre er bare noen av mange organisasjoner som hjelper.