Hvordan påvirkes AAP av samboer/ektefelles inntekt?
Den påvirker ikke AAP i det hele tatt. AAP beregnes bare ut fra din egen tidligere inntekt, og barnetillegget er en fast sats. Partnerens inntekt teller derimot i bostøtte, sosialhjelp, utleggstrekk og fri rettshjelp.

Inntekten til samboeren eller ektefellen din påvirker ikke arbeidsavklaringspengene (AAP). AAP beregnes ut fra din egen tidligere inntekt, og verken partnerens lønn eller din egen formue gjør beløpet lavere. Det gjelder også barnetillegget, som er et fast beløp per barn. Mange tror noe annet, fordi de kjenner ordninger der husstandens økonomi betyr mye, som bostøtte og sosialhjelp. Der teller partnerens inntekt fullt ut. Denne artikkelen skiller mellom de to – og viser hvor samlivet faktisk har betydning.
AAP beregnes ut fra din egen inntekt
AAP tar utgangspunkt i hva du selv tjente før du ble syk eller fikk nedsatt arbeidsevne. Mer presist bygger Nav på din pensjonsgivende inntekt i kalenderåret før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten, eller på snittet av de tre siste årene hvis det gir mer (folketrygdloven § 11-19). Inntekt over 6 G regnes ikke med. AAP er 66 prosent av dette grunnlaget, og har du hatt lav eller ingen inntekt, får du minstesatsen på 278 697 kroner i året (185 798 kroner hvis du er under 25 år).
Ingen av reglene om beregning eller reduksjon av AAP i folketrygdloven kapittel 11 viser til husstandens inntekt eller formue. Det er derfor AAP kalles en individuell rettighet. Renter, aksjeutbytte og leieinntekter reduserer heller ikke AAP, fordi trekket for inntekt ved siden av bygger på arbeidstimer.
Tenk deg to lagermedarbeidere på 45 år med samme beregningsgrunnlag på 450 000 kroner. Den ene bor alene, den andre er gift med en lege som tjener 900 000 kroner. Begge får 297 000 kroner i AAP i året, ca. 11 423 kroner brutto per meldeperiode. Det er ingen forskjell.
Partnerens inntekt kan påvirke livssituasjonen, men ikke selve AAP-beløpet
At AAP ikke reduseres, betyr ikke at partnerens inntekt er uten betydning for økonomien deres. Når din inntekt faller med en tredel eller mer, endrer balansen i husholdningen seg. Har dere delt utgiftene likt, blir det fort skjevt når den ene går fra full lønn til AAP.
Et alternativ er å dele felles utgifter etter inntekt. Har du 297 000 kroner i AAP og partneren 600 000 kroner i lønn, står du for ca. 33 prosent av inntekten deres. Med 30 000 kroner i felles faste utgifter i måneden blir din del da ca. 9 900 kroner i stedet for 15 000. Det er ingen fasit for hvordan par skal ordne seg, men det er lurt å snakke om det tidlig, før det blir en kilde til krangel.
For noen er det en trygghet at AAP står på egne ben. Ytelsen er din, uavhengig av hvordan samlivet utvikler seg, og den endrer seg ikke om dere flytter sammen, gifter dere eller flytter fra hverandre.
Barnetillegg og andre ytelser kan være påvirket av husholdningsøkonomien
Barnetillegget til AAP er ikke avhengig av husholdningens inntekt. Det er en fast sats på 38 kroner per barn per dag i 2026, ca. 9 880 kroner i året per barn. Har partneren høy lønn, får du like mye. Får dere begge AAP, kan begge få fullt barnetillegg for de samme barna. Det som avgjør om du får barnetillegg på AAP, er om du forsørger barnet.
Det er barnetillegget i uføretrygd som er behovsprøvd og reduseres mot inntekt. Går du senere over på uføretrygd, gjelder altså andre regler for tillegget enn de du er vant til fra AAP.
Utenfor AAP finnes det flere ordninger der husholdningen teller med:
| Ordning | Teller partnerens inntekt? | Hva du bør vite |
|---|---|---|
| AAP og barnetillegg | Nei | Bare din egen tidligere inntekt |
| Bostøtte (Husbanken) | Ja | Inntekten til alle over 20 år i husstanden regnes med, før skatt |
| Økonomisk sosialhjelp | Ja, for ektefeller – for samboere avhenger det blant annet av om dere har felles barn | AAP regnes også som inntekt |
| Utleggstrekk | Indirekte | Lavere livsoppholdssats for gift eller samboende: 9 644 kroner i måneden mot 11 388 for enslige (fra 1. juli 2026) |
| Fri rettshjelp | Ja, ved felles økonomi | Ektefeller og samboere med felles økonomi vurderes samlet mot grensen på 5 G |
| Sletting av renter i Lånekassen | Nei | Bare din egen inntekt; grensen ved AAP er 438 830 kroner i 2026 |
| Uføretrygd, minstesats | Nei, men samlivet teller | Lavere minstesats når du bor med ektefelle eller samboer |
Det betyr ikke at AAP reduseres, men at husholdningen samlet kan få mindre fra andre ordninger. Får du bostøtte med AAP, er det inntekten til alle over 20 år i boligen som teller, og AAP regnes med før skatt. Søker du sosialhjelp ved siden av AAP, ser Nav-kontoret på familiens økonomi når det vurderer økonomisk stønad.
Ved utleggstrekk i AAP er satsen for livsopphold lavere når du er gift eller samboende, fordi det er husstandens underhold som vurderes. Satsene er et skjønnsmessig utgangspunkt, og boutgifter kommer i tillegg. Søker du fri rettshjelp i en trygdesak, vurderes betalingsevnen samlet når dere har felles økonomi.
Beregningen av uføretrygd etter AAP er et eget tilfelle. Heller ikke der reduseres ytelsen på grunn av partnerens inntekt, men minstesatsen avhenger av om du bor med ektefelle eller samboer. I 2026 er den 2,329 G (318 023 kroner) for den som bor med ektefelle eller samboer og 2,529 G (345 332 kroner) for enslige, en forskjell på 27 309 kroner i året. Som samboer regnes du blant annet når dere har bodd sammen i minst 12 av de siste 18 månedene.
Hva med skatt og fradrag?
Skatten du betaler av AAP beregnes ut fra din inntekt og dine fradrag. Partnerens lønn gjør ikke trekket ditt høyere eller lavere, og det finnes ingen særregler for ektepar eller samboere som gjør selve AAP-ytelsen høyere eller lavere.
Når inntekten din faller, bør du likevel se over skattekortene deres samtidig. Har dere felles lån, bør rentefradraget stå riktig hos begge, og har dere barn i barnehage eller SFO, bør foreldrefradraget stå riktig. Det handler ikke om selve AAP-ytelsen, men om å unngå restskatt eller for høyt trekk gjennom året.
Endringer i arbeidssituasjonen din kan påvirke AAP
Det som påvirker AAP, er din egen situasjon. Den viktigste faktoren er arbeid ved siden av AAP, og der er det timene som teller, ikke inntekten. AAP reduseres for hver time du jobber, regnet mot 37,5 timer i uka, og jobber du mer enn 45 timer i en meldeperiode på 14 dager, får du ingen AAP for den perioden.
Andre forhold kan også gi lavere AAP, og flere av dem gjelder samordning med andre ytelser:
- sluttpakke, etterlønn og lignende fra arbeidsgiveren, som trekkes krone for krone (§ 11-24)
- barnepensjon og andre ytelser fra folketrygden, for eksempel graderte sykepenger fra en deltidsjobb (§§ 11-27 og 11-28)
- lengre opphold i institusjon med fri kost og losji (§ 11-25)
- fravær fra avtalte aktiviteter uten rimelig grunn (§ 11-9) og meldekort som sendes for sent
Institusjonsregelen er et av få steder der familien din spiller inn for selve AAP-en: AAP reduseres ikke under institusjonsopphold hvis du forsørger ektefelle eller har rett til barnetillegg. Det er altså forsørgelsen som teller, ikke partnerens inntekt.
Når må du melde fra til Nav?
Å flytte sammen med noen, gifte seg eller flytte fra hverandre endrer ikke AAP-en. Men noen endringer i familien må du melde, fordi de påvirker barnetillegget:
- et barn flytter fra deg, og du ikke lenger forsørger det
- du får barn – meld fra innen tre måneder, så tillegget kan gis fra fødselen
- et barn skal oppholde seg utenfor Norge og EØS i mer enn 90 dager i løpet av tolv måneder (strengere regler gjelder hvis du ikke er EØS-borger)
Barn partneren din har fra før, gir ikke barnetillegg bare fordi dere bor sammen. Det er egne barn, adoptivbarn, barn du er tilkjent foreldreansvar for, og fosterbarn du har forsørget i to år, som gir rett til tillegget.
Opplysningsplikten gjelder ellers alt som angår din egen arbeidsevne, ditt eget arbeid og forhold som påvirker aktivitetsplanen. Nav trenger ikke opplysninger om partnerens lønn eller arbeidsforhold for å beregne AAP. Får du bostøtte, er det motsatt: Endringer i husstanden må meldes til Husbanken, og ved flytting må du søke på nytt.
Når partneren blir den som bærer mest
At AAP ikke ses i sammenheng med partnerens økonomi, gir forutsigbarhet. Du vet hva du får, og det endrer seg ikke med livet ellers. Men i mange par blir partneren den som bærer mer av økonomien i en periode, og det kan være krevende for begge. Noen grep som gjør det lettere:
- Sett opp et felles budsjett der både AAP-en og partnerens inntekt står med riktige beløp per måned. AAP kommer hver 14. dag, og to av månedene har tre utbetalinger, se budsjett på AAP.
- Bli enige om hva som er felles og hva som er ditt. Det gjør det lettere å beholde litt økonomisk selvstendighet når inntekten er lav.
- Sjekk de ordningene der husstanden ikke teller, som sletting av renter på studielån. Der er det bare din egen inntekt som avgjør.
Partneren din får ikke innsyn i saken din hos Nav uten fullmakt eller samtykke fra deg. Vil du at hen skal kunne hjelpe til med kontakten med Nav, kan du gi fullmakt.
Vanlige spørsmål
Påvirker samboerens inntekt AAP?
Nei. AAP beregnes ut fra din egen tidligere inntekt, og partnerens lønn eller formue gjør ikke AAP-en lavere. Det gjelder både samboere og ektefeller.
Får jeg mindre barnetillegg hvis partneren min tjener godt?
Nei. Barnetillegget på AAP er en fast sats på 38 kroner per barn per dag i 2026, uansett inntekten i husstanden. Får begge foreldrene AAP, kan begge få tillegget.
Må jeg melde fra til Nav når jeg flytter sammen med noen?
Ikke for AAP-ens skyld. Endringer i hvilke barn du forsørger, må likevel meldes. Får du bostøtte eller sosialhjelp, må endringen i husstanden meldes der.
Teller partnerens inntekt når jeg søker bostøtte?
Ja. Bostøtten beregnes for hele husstanden, og inntekten til alle over 20 år som bor i boligen, regnes med. AAP-en din regnes med før skatt.
Påvirker samboerens inntekt uføretrygden hvis jeg går over til den?
Inntekten til samboeren reduserer ikke uføretrygden, men minstesatsen er lavere for den som bor med ektefelle eller samboer. Barnetillegget i uføretrygd er behovsprøvd.
Kilder
- Folketrygdloven kapittel 11, særlig §§ 11-19, 11-20 og 11-23 til 11-29 (Lovdata), lest oktober 2026
- Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 8 om barnetillegg (Lovdata), lest oktober 2026
- Nav: Arbeidsavklaringspenger (AAP), lest oktober 2026
- Husbanken: Inntektsgrunnlaget for bostøtte, lest oktober 2026
- Forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning (Lovdata), lest oktober 2026
- Lånekassen: Inntektsgrenser for sletting av renter, lest oktober 2026
- Folketrygdloven § 12-13 Uføretrygdens størrelse (Lovdata), lest oktober 2026


