Oppfølgingsvedtaket etter § 14 a – hva det er, og hva kategorien din betyr
Oppfølgingsvedtaket etter Nav-loven § 14 a er Navs konklusjon på hvor mye hjelp du trenger for å komme i arbeid. Det plasserer deg i én av fem kategorier og styrer oppfølgingen, men det avgjør ikke om du får AAP. Vedtaket kan påklages.

Oppfølgingsvedtaket er Navs skriftlige konklusjon på hvilke muligheter du har for å komme i arbeid, og hvor mye hjelp du trenger fra Nav for å komme dit. Det heter oppfølgingsvedtak etter Nav-loven § 14 a, og nav.no kaller det også «14a-vedtak» eller «vedtak om oppfølging fra Nav». Vedtaket plasserer deg i én av fem kategorier, fra «Gode muligheter» til «Liten mulighet til å jobbe». Nav skriver selv at vedtaket ikke handler om penger, og at det ikke svarer på om du har rett til AAP eller annen pengestøtte. Men det styrer hvilken oppfølging, hvilke tiltak og hvilke tjenester du får tilbud om – og du kan klage på det.
Får du AAP, får du som regel to vedtak: ett om pengene etter folketrygdloven og ett om oppfølgingen etter Nav-loven. Det er lett å bare lese det første. Les begge.
Behovsvurderingen bak vedtaket
Alle som henvender seg til Nav og ønsker eller trenger hjelp for å komme i arbeid, har rett til å få vurdert behovet sitt for bistand (Nav-loven § 14 a første ledd). Den som trenger en mer omfattende vurdering, har rett til en arbeidsevnevurdering. Uansett hvor grundig vurderingen er, har du rett til å få den skriftlig, og den skal si noe om mulighetene dine for arbeid, hva slags arbeid som er målet, hvilken hjelp du trenger, om og hvor mye arbeidsevnen er nedsatt, og hvilken type bistand som kan være aktuell.
Nav beskriver at jobbmulighetene vurderes opp mot kravene i arbeidslivet, ut fra opplysninger du selv har gitt og opplysninger Nav har hentet fra andre. Kompetanse, utdanning, arbeidserfaring, språk, personlige egenskaper, behov for tilrettelegging og ledige stillinger er blant tingene Nav ser på. Helsen er altså én av flere faktorer.
De fem kategoriene
I 2026 bruker Nav fem kategorier i oppfølgingsvedtaket. Tidligere het dette innsatsgrupper med andre navn, og dem kan du fortsatt møte i eldre brev og tekster. Kategoriene er:
| Kategori | Hvem den er for (Navs beskrivelse, forkortet) |
|---|---|
| Gode muligheter | Deg som har gode muligheter til å skaffe arbeid på egen hånd, som regel uten helseutfordringer som påvirker arbeidsmulighetene. |
| Trenger veiledning | Deg som kan jobbe, men trenger oppfølging for å komme i arbeid, for eksempel på grunn av manglende erfaring, kompetanse eller språk. |
| Trenger veiledning, nedsatt arbeidsevne | Deg som har nedsatt arbeidsevne og trenger mer tilpasset oppfølging, ofte over tid og med aktiviteter av lengre varighet. Her gjør Nav en arbeidsevnevurdering. |
| Jobbe delvis | Deg som ikke kan jobbe fullt på grunn av varige utfordringer. Målet er at du skal kunne jobbe noe, med støtte og tilrettelegging. |
| Liten mulighet til å jobbe | Deg som har varig nedsatt arbeidsevne med liten mulighet til å være i jobb. I utgangspunktet er arbeid ikke målet, men du kan ta kontakt hvis situasjonen endrer seg. |
Nav er ikke helt konsekvent i 2026. På AAP-siden på nav.no beskrives vedtaket fortsatt med fire konklusjoner: at du kan komme i arbeid uten hjelp, med noe hjelp eller med mye hjelp fra Nav, eller at mulighetene dine for inntektsgivende arbeid er små. Det er de fem kategoriene over som står på Navs egen side om oppfølgingsvedtaket. Står det noe annet i vedtaket ditt, er det ordlyden i vedtaket som gjelder for deg. Spør veilederen hvis du er usikker på hva den betyr.
Hva kategorien betyr for deg på AAP
«Trenger veiledning, nedsatt arbeidsevne» er kategorien for den som har nedsatt arbeidsevne og trenger tilpasset oppfølging over tid. Den åpner for tettere oppfølging og for de typiske AAP-tiltakene som skal avklare og bygge arbeidsevnen over tid.
«Jobbe delvis» betyr at Nav mener du har varige utfordringer, men kan jobbe noe. For deg på AAP kan det handle om en deltidsjobb eller en gradvis opptrapping, og når du jobber ved siden av AAP, reduseres utbetalingen time for time.
«Liten mulighet til å jobbe» er den kategorien som oftest skaper spørsmål. Den avgjør ikke at du har rett til uføretrygd, og den avgjør heller ikke at AAP skal stanse. Det skjer i egne vedtak, med egne vilkår. Men den er en tydelig beskjed om hvordan Nav ser på mulighetene dine. Får du et slikt vedtak, er det på tide å snakke med veilederen og legen om veien videre, og å sette seg inn i overgangen fra AAP til uføretrygd.
«Gode muligheter» og «Trenger veiledning» nevner ikke nedsatt arbeidsevne i Navs beskrivelse, mens AAP forutsetter at arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten. Får du en av disse kategoriene mens du har AAP, bør du lese begrunnelsen nøye og spørre veilederen hvordan den henger sammen med AAP-vedtaket.
Kategorien er ikke et pengevedtak – men den smitter
Nav skriver at vurderingene i oppfølgingsvedtaket i mange tilfeller danner grunnlaget for hvilke tiltak, pengestøtter og tjenester du får tilbud om. Et vedtak som undervurderer helseutfordringene dine, kan derfor påvirke hva du får tilbud om senere, selv om det ikke handler om penger der og da. Det er grunnen til at du bør reagere på et vedtak du mener er feil, også når AAP er innvilget.
Slik henger vedtaket sammen med aktivitetsplanen
Har Nav fastslått at du har behov for bistand, har du rett til å være med og lage en konkret plan for hvordan du skal komme i arbeid (Nav-loven § 14 a tredje ledd). Det er aktivitetsplanen. Folketrygdloven § 11-7 knytter AAP til planen: Aktivitetskravene fastsettes i aktivitetsplanen, og kravene skal tilpasses funksjonsnivået ditt.
Rekkefølgen er altså denne: Vurderingen gir oppfølgingsvedtaket, og vedtaket gir rammen for planen. Selve aktivitetsplanen er ikke et vedtak, og den løpende oppfølgingen etter folketrygdloven § 11-11 kan ikke påklages. Er du uenig i hvor mye hjelp du trenger, er det oppfølgingsvedtaket du klager på. Er du uenig i en aktivitet, ber du om å få aktivitetsplanen endret.
Ikke alle som får AAP, får oppfølging. Ifølge Nav får du vanligvis ingen oppfølging når AAP-en er sykepengeerstatning, gis til deg som student eller løper mens en uføresøknad behandles – men meldekortene må du fortsatt sende.
Slik leser du vedtaket
Oppfølgingsvedtaket skal ifølge nav.no si noe om mulighetene og hindringene dine for å komme i arbeid, behovet ditt for arbeidsrettede aktiviteter, målet med aktivitetene og hva Nav skal bidra med. Gå gjennom det med tre spørsmål i bakhodet:
- Er de faktiske opplysningene riktige? Utdanning, jobber, diagnoser og behandling.
- Er beskrivelsen av hva du klarer, gjenkjennelig – også på dårlige dager?
- Er målet realistisk, og står det hva Nav skal bidra med?
Er det feil i faktum, si fra skriftlig med en gang, for eksempel i dialogen i aktivitetsplanen. En feil i faktum er ofte enklere å få rettet med en melding enn med en klage.
Klage og nytt vedtak
Vedtaket kan påklages (Nav-loven § 14 a andre ledd). I vedtaket står det hvordan du klager, hvem du skal klage til, og klagefristen. Klagen går først til Nav-enheten som skrev vedtaket. Er de ikke enige med deg, sendes den videre til Nav klageinstans. Navs forventede saksbehandlingstid var åtte uker hos Nav-enheten og fem måneder hos klageinstansen i oktober 2026. En klage på oppfølgingsvedtaket bygges opp etter de samme prinsippene som en klage på vedtak om AAP: Pek på hva som er feil, og legg ved det som viser det.
Ofte trenger du ikke klage. Nav skriver at hvis situasjonen eller målene dine endrer seg i løpet av oppfølgingen, skal Nav gjøre en ny vurdering og gi deg et nytt oppfølgingsvedtak. Det gjelder også ved endringer i arbeidsmarkedet. Har helsen din blitt verre, har du fått en ny diagnose, eller har et tiltak vist at du klarer mindre enn antatt, kan du be om ny vurdering:
Situasjonen min har endret seg siden oppfølgingsvedtaket. Arbeidstreningen ble avbrutt etter fem uker fordi jeg ikke klarte mer enn to timer om dagen, slik rapporten fra tiltaksarrangøren beskriver. Jeg ber om en ny vurdering av behovet for oppfølging og et nytt oppfølgingsvedtak.
Vanlige spørsmål
Hva er et 14a-vedtak?
Det er oppfølgingsvedtaket etter Nav-loven § 14 a: Navs vurdering av mulighetene dine for arbeid og hvor mye hjelp du trenger. Det plasserer deg i én av fem kategorier og er grunnlaget for aktivitetsplanen.
Påvirker oppfølgingsvedtaket AAP-en min?
Ikke direkte. Retten til AAP avgjøres i et eget vedtak etter folketrygdloven. Men vurderingene i oppfølgingsvedtaket brukes ofte når Nav vurderer tiltak og tjenester senere.
Hva betyr «Liten mulighet til å jobbe»?
At Nav mener arbeidsevnen er varig nedsatt med liten mulighet til å være i jobb. Det er ikke et vedtak om uføretrygd, som må søkes om og vurderes for seg.
Kan jeg klage på oppfølgingsvedtaket?
Ja. Fristen og fremgangsmåten står i vedtaket. Klagen går til Nav-enheten først og deretter til Nav klageinstans.
Hva er forskjellen på oppfølgingsvedtaket og aktivitetsplanen?
Oppfølgingsvedtaket er et vedtak som kan påklages. Aktivitetsplanen er planen du lager sammen med veilederen innenfor rammene av vedtaket, og den endres ved behov.
Kilder
- Nav-loven (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) § 14 a (Lovdata), lest oktober 2026
- Nav: Vurdering av behov for oppfølging, oppdatert 11. desember 2025, lest oktober 2026
- Nav: Arbeidsavklaringspenger (AAP), lest oktober 2026
- Folketrygdloven kapittel 11, §§ 11-7 og 11-11 (Lovdata)
- Navs rundskriv til folketrygdloven kapittel 11 (R11-00), sist endret 23. september 2026


