Tiltakene Nav bruker når du har AAP – og hva hvert av dem skal finne ut

De vanligste tiltakene på AAP er avklaring, arbeidsrettet rehabilitering, arbeidsforberedende trening, arbeidstrening, oppfølging, opplæring og IPS. Alle skal enten bringe deg nærmere jobb eller finne ut hva du kan. Du beholder AAP på de fleste – og det som skjer på tiltaket, blir dokumentert.

Nav bruker en håndfull tiltak igjen og igjen når noen får arbeidsavklaringspenger. Avklaring kartlegger hva du kan og hva du trenger. Arbeidsrettet rehabilitering kombinerer trening, mestring og arbeidsfokus i inntil tolv uker. Arbeidsforberedende trening (AFT) prøver ut arbeidsevnen over lengre tid, nå både i tilrettelagt miljø og i ordinært arbeidsliv. Arbeidstrening gir erfaring hos en vanlig arbeidsgiver. Oppfølging gir tett støtte til å få eller beholde en jobb, og opplæring kan gi kvalifikasjoner som fører til ledige jobber. For deg med psykiske lidelser eller rusproblemer i behandling finnes IPS – individuell jobbstøtte. På alle disse beholder du AAP. Tiltakene velges i samråd med deg, men det er Nav som avgjør. Og det som skjer på tiltaket, blir skrevet ned og kan bli brukt i lang tid etterpå.

Hva som regnes som tiltak på AAP

Et av grunnlagene for AAP er at du trenger et arbeidsrettet tiltak for å skaffe deg eller beholde arbeid (folketrygdloven § 11-6 bokstav b). Hva som regnes som et slikt tiltak, står i AAP-forskriften § 2:

• tiltak etter tiltaksforskriften, med unntak av varig tilrettelagt arbeid,
• etablering av egen virksomhet, og
• andre aktiviteter i regi av offentlige eller private virksomheter, også frivillige organisasjoner, som er egnet til å styrke muligheten for overgang til arbeid.

Det siste punktet er videre enn mange tror. Navs rundskriv nevner frivillig arbeid i Røde Kors eller Turistforeningen, i kor eller korps og som besøksvenn som eksempler departementet har brukt. Rundskrivet sier også hva som ikke er et tiltak: en deltidsstilling hos egen arbeidsgiver, og utdanning du finansierer selv.

Behandling er ikke et tiltak, men det er et eget grunnlag for AAP (§ 11-6 bokstav a). Mange har behandling og tiltak samtidig, eller behandling først og tiltak etterpå.

Oversikt over de vanligste tiltakene

Varighetene står i tiltaksforskriften og egenregiforskriften slik de gjelder i oktober 2026. Avklaring gis vanligvis som et heltidstilbud på 30 timer i uka, men individuelt tilpasset, ifølge Navs rundskriv. Arbeid med støtte bygger på en lignende metode, for personer som trenger omfattende hjelp til å få og beholde en jobb.

Hva de ulike tiltakene skal finne ut

Hvert tiltak har et formål, og det er nyttig å vite hvilket. Det forteller deg hva Nav trenger svar på, og hva rapporten etterpå kommer til å handle om.

Avklaring skal ifølge tiltaksforskriften kartlegge og vurdere arbeidsevnen og eventuelle behov for bistand, og kan inneholde utprøving av arbeidsevnen. Den brukes når Nav trenger en grundigere vurdering enn kontoret selv kan gi, og kan inngå i arbeidsevnevurderingen. Tenk deg en sjåfør på 54 år med nakkeskade som ikke kan kjøre lenger. En avklaring kan prøve ut om han klarer kontoroppgaver, hvor mange timer, og med hvilke pauser.

Arbeidsrettet rehabilitering er det korteste av de store tiltakene. Det kan inneholde trening, arbeidsutprøving, opplæring, motivasjon og livsstilsveiledning, og passer når helsen og mestringen er det som står i veien.

Arbeidsforberedende trening er for personer med sammensatte behov og særlig usikre yrkesmessige forutsetninger. Tiltaket ble fornyet 1. januar 2026 og skal nå gi utprøving og kvalifisering både i tilrettelagt arbeidsmiljø og i ordinært arbeidsliv, med mulighet for opplæring mot formell kompetanse. Tiltaket som tidligere het arbeidspraksis i skjermet virksomhet, er avviklet; for AAP-mottakere er det AFT som gjelder i dag.

Arbeidstrening foregår hos en vanlig arbeidsgiver gjennom en avtale mellom deg, arbeidsgiveren og Nav. Du skal ikke være ansatt, og du skal ikke begynne før Nav har godkjent plassen. Du kan selv foreslå et sted, men ikke hos en arbeidsgiver du allerede er ansatt hos. Er du fortsatt ansatt, er det i stedet aktuelt med arbeidsutprøving hos egen arbeidsgiver, avklaring eller oppfølging.

Oppfølging er tett støtte, ofte på arbeidsplassen, til å få eller beholde en jobb. Jobbklubb er en del av dette tiltaket, ikke et eget tiltak, og retter seg først og fremst mot arbeidssøkere.

Opplæring ble omarbeidet 1. juli 2025 og har seks varianter, fra korte arbeidsmarkedskurs til fagskole og høyere utdanning. Opplæringen skal kvalifisere til ledige jobber. De fleste variantene kan gis fra det året du fyller 19 år, høyere utdanning først fra året du fyller 22 og bare ved nedsatt arbeidsevne. Er opplæringen startet før du har brukt opp de tre årene med AAP, kan AAP forlenges i inntil to år (§ 11-12 tredje ledd).

IPS er for personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser eller rusproblemer som får behandling, og som ønsker ordinært arbeid eller utdanning. Jobbspesialisten jobber sammen med behandlerne. IPS ung for personer under 30 år ble forskriftsfestet 1. september 2026.

Tiltak som ofte blir misforstått

Lønnstilskudd er et tilskudd til en arbeidsgiver som ansetter deg. Da er du ansatt med vanlig lønn, og AAP reduseres etter timene du jobber, slik det gjøres for annet arbeid. Du «beholder» altså ikke AAP på samme måte som på de andre tiltakene. Mentor kan gis i tillegg til flere tiltak, blant annet arbeidstrening og opplæring, som støtte fra en kollega, medstudent eller medelev.

Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er ikke et AAP-tiltak. Målgruppen er personer som har eller snart ventes å få uføretrygd, og andre tiltak skal være vurdert og funnet uaktuelle. For AAP-mottakere blir VTA først aktuelt i overgangen til uføretrygd.

Tilrettelegging hos arbeidsgiver skjer i dag blant annet gjennom inkluderingstilskudd, tilskudd til ekspertbistand og hjelpemidler. Den gamle ordningen med et eget IA-tilskudd til tilrettelegging finnes ikke lenger.

Hvem bestemmer hvilket tiltak du får?

Tiltaksforskriften § 1-3 sier at valg, utforming og varighet av tiltak skjer i samråd med deg, og Navs rundskriv sier at brukerperspektivet skal veie tungt. Blir dere ikke enige, skal det skrives et notat i saken. Men § 1-5 er like tydelig: Det er Nav som avgjør hvem som får tiltak.

Vedtak om tiltak er enkeltvedtak. Du kan klage hvis du ikke ønsker å delta, hvis du ønsker et annet tiltak, eller hvis du ikke får tiltaket du har bedt om – også når vedtaket bare er gitt muntlig. Å si nei uten rimelig grunn kan derimot føre til stans av AAP, så før du sier nei til et tiltak, bør du vite hva som regnes som rimelig grunn.

Er du fortsatt ansatt, kommer arbeidsgiveren først. Nav kan ikke gi deg tiltak før arbeidsgiverens plikt til å tilrettelegge er oppfylt, og ved nedsatt arbeidsevne må det foreligge en oppfølgingsplan og dokumentasjon på at tiltak internt i bedriften er prøvd eller ikke er mulige (tiltaksforskriften § 1-8).

Pengene mens du er på tiltak

På avklaring, arbeidsrettet rehabilitering, AFT, arbeidstrening, oppfølging og opplæring beholder du AAP. Har du utgifter fordi du deltar, kan du ha rett til tilleggsstønader i tillegg: for eksempel daglige reiser når avstanden er minst 6 km hver vei, 64 prosent av utgiftene til barnetilsyn for barn som ikke har fullført fjerde skoleår, og læremidler ved opplæring. Stønaden gis vanligvis fra den dagen du søker, så søk om tilleggsstønader på tiltak så snart du vet at du får utgifter.

På opplæring kan Nav dessuten dekke skolepenger, semesteravgift, eksamensgebyr og nødvendige studiereiser innenfor bestemte maksimalsatser.

Tiltakene blir dokumentert – og det betyr noe senere

Tiltaksarrangøren skal rapportere til Nav om alle forhold av betydning for gjennomføringen. Etter avklaring, arbeidsrettet rehabilitering, AFT og oppfølging kommer det skriftlige rapporter, og på arbeidstrening dokumenterer Nav selv. Les rapporten fra tiltaksarrangøren nøye når den kommer, for det er den Nav bygger videre på.

Rapportene får særlig vekt hvis det senere blir aktuelt med uføretrygd. Folketrygdloven § 12-5 krever som hovedregel at du har gjennomført eller forsøkt å gjennomføre individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak uten at inntektsevnen er bedret. Nav og Trygderetten mener at tiltak også kan brukes til å avklare hvor mye du kan arbeide før uføregraden fastsettes. Lagmannsretten kom i en dom fra 2024 til motsatt resultat i en sak der det var klart at tiltak ikke kunne bedre inntektsevnen, men Arbeids- og velferdsdirektoratet mener dommen bygger på feil rettsanvendelse. Rettstilstanden er altså omstridt, og kravet om hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak før uføretrygd er verdt å kjenne godt.

For deg betyr det én ting: Gjør det du faktisk klarer over tid, si fra når belastningen blir for stor, og sørg for at det som skrives, stemmer med virkeligheten.