Vanlige årsaker til avslag på AAP
De fleste avslag på AAP skyldes at Nav mener arbeidsevnen ikke er nedsatt med minst halvparten, at sykdommen ikke er en vesentlig medvirkende årsak, eller at du ikke har behov for behandling eller tiltak. Finn setningen i vedtaket som sier hvorfor, og svar på akkurat den.

Arbeidsavklaringspenger (AAP) er for deg som har fått arbeidsevnen nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte, og som trenger behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging for å komme i jobb. Får du avslag, kommer det ofte uventet. Leser man begrunnelsene i slike vedtak, går de samme forklaringene igjen: Nav mener arbeidsevnen ikke er nedsatt nok, at sykdommen ikke er grunnen til den, at du ikke trenger hjelp fra Nav for å komme i arbeid, eller at et av inngangsvilkårene ikke er oppfylt. Kjenner du disse grunnene, er det lettere å se om avslaget ditt er riktig – og hva som eventuelt mangler.
Nav skal ikke avslå søknaden din uten først å gi deg beskjed om at noe mangler. Får du et brev der Nav ber om opplysninger, er det derfor et signal om å svare raskt og grundig.
Inngangsvilkårene: medlemskap, alder og sykepenger
Noen avslag handler ikke om helsen i det hele tatt. Før Nav vurderer arbeidsevnen, må disse vilkårene være oppfylt:
- Medlemskap i folketrygden i minst fem år rett før du søker (folketrygdloven § 11-2). Det finnes unntak, blant annet når du har vært medlem i minst ett år og var medlem da arbeidsevnen ble nedsatt. Ved godkjent yrkesskade gjelder ikke femårskravet.
- Alder mellom 18 og 67 år. Retten opphører ved utgangen av måneden du fyller 67.
- Sykepengene brukes først. Har du rett til både sykepenger og AAP, skal sykepengene brukes opp før AAP kan gis. Er sykepengegrunnlaget under 2 G (273 098 kroner), kan du velge.
Har du bodd eller jobbet i utlandet, kan trygdetid fra EØS-land og avtaleland legges sammen med norsk. Slik vurderes medlemskapet i folketrygden.
Nav mener arbeidsevnen ikke er nedsatt nok
Dette er den vanligste grunnen. Vilkåret er at arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten (§ 11-5). Nav tar utgangspunkt i en arbeidsuke på 37,5 timer og vurderer arbeidsevnen til alle typer arbeid du er kvalifisert for, også andre jobber enn den du hadde. Loven sier at det skal legges vekt på blant annet helse, alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter der det er rimelig at du tar arbeid.
Typiske formuleringer i slike avslag er at du «kan utføre lett arbeid», at du kan jobbe i en annen type stilling, eller at du kan jobbe mer enn halv tid med tilrettelegging. Det betyr ikke at Nav mener du er frisk, men at de mener du klarer mer enn halvparten av en vanlig arbeidsuke i en eller annen jobb.
Det holder sjelden å si at du ikke tåler «tungt arbeid». Det som avgjør, er hvorfor også lettere arbeid er vanskelig: hvor lenge du kan sitte, stå eller konsentrere deg, hvor mange timer du tåler over tid, og hva som skjer dagen etter en dag med aktivitet. Avbrutte arbeidsforsøk er ofte bedre dokumentasjon enn noen beskrivelse. Hvordan grensen vurderes, er gjennomgått i nedsatt arbeidsevne med minst halvparten.
Mangelfull dokumentasjon fra lege eller spesialist
Mange avslag bunner i at Nav ikke har fått et godt nok bilde av helsen. Du sender ikke legeerklæringen selv. Nav henter helseopplysninger fra fastlegen og eventuelt andre behandlere, og du betaler ikke for erklæringen. Men hva legen skriver, betyr mye. Nav ber legen beskrive:
- hvordan helsetilstanden påvirker funksjonsevnen og mulighetene for å være i arbeid
- hva du kan utføre av egne arbeidsoppgaver eller annet arbeid, i dag eller i nær framtid
- om du kan jobbe gradert
- konkret behandling eller utredning, med type, omfang og varighet
- forventet utvikling og hvordan den påvirker arbeidsevnen framover
Legen skal altså beskrive hva du klarer, i tillegg til hvor syk du er. En kort erklæring som sier at du «sliter» eller «ikke kan jobbe», gir Nav lite å bygge på. Det samme gjelder gamle epikriser uten nyere vurderinger. Forbered deg til legetimen, og fortell legen konkret hva du ikke klarer i en arbeidssituasjon. Slik kan du forberede legeerklæringen ved AAP.
Helseproblemene anses ikke som alvorlige nok
Noen får avslag fordi Nav mener sykdommen ikke påvirker arbeidsevnen nok. Det skjer gjerne når symptomene er beskrevet, men ikke hva de betyr for hva du klarer, når plagene varierer og dokumentasjonen bare beskriver de gode periodene, eller når diagnosen står alene uten beskrivelse av funksjon.
Nav vurderer funksjon, ikke diagnose. En diagnose er ikke i seg selv nok til at det foreligger sykdom i lovens forstand, og sosiale eller økonomiske problemer kan ikke alene godkjennes som sykdom. Nav kan i noen tilfeller godta en symptomdiagnose, og da blir beskrivelsen av funksjonen enda viktigere. Ved utmattelse og langvarige smerter er det ekstra viktig at både legen og du beskriver hvordan dagene faktisk er – også dagene etter at du har presset deg.
Sykdommen er ikke en vesentlig medvirkende årsak
Det er en utbredt misforståelse at du må ha vært i jobb nylig, eller ha «tilknytning til arbeidslivet», for å få AAP. Et slikt vilkår finnes ikke i folketrygdloven kapittel 11. Har du lite eller ingen inntekt fra før, får du minsteytelsen. Bare for den som søker etter fylte 62 år, finnes det et inntektskrav, og det gjelder bare den som har rett til å ta ut hel alderspensjon.
Det Nav kan legge vekt på, er årsakskravet. Sykdom, skade eller lyte må være en vesentlig medvirkende årsak til at arbeidsevnen er nedsatt (§ 11-5). Loven krever ikke at sykdommen er hovedårsaken. Har du vært lenge utenfor arbeidslivet, mangler utdanning eller bor et sted med få jobber, er dette momenter i vurderingen av arbeidsevnen. Men er sykdommen en vesentlig del av grunnen til at du ikke kan jobbe, er vilkåret oppfylt selv om andre forhold også spiller inn. Står det i avslaget at helsen ikke er «hovedårsaken», har Nav brukt feil målestokk, og det er et konkret klagepunkt.
Sykdommen vurderes som for kortvarig
Loven har ikke et eget varighetskrav for AAP. Høyesterett har likevel slått fast at nedsettelsen av arbeidsevnen må være mer enn rent forbigående (HR-2020-1193-A), og varigheten ses i sammenheng med behovet for behandling eller tiltak. Plager som forventes å gå over av seg selv i løpet av kort tid, gir sjelden slikt behov.
Du trenger altså ikke være varig syk. Har du hatt en lengre periode med sykepenger før du søker, tilsier det ofte at varigheten er lang nok. Det finnes også en egen regel for den som har brukt opp sykepengene og fortsatt er arbeidsufør, og for enkelte som har hatt AAP før: Da kan AAP gis i inntil seks måneder uten krav til varighet (§ 11-13).
Manglende utredning eller behandling
En del avslag – og mange gamle råd på nettet – bygger på en misforståelse: at all behandling må være prøvd før du kan få AAP. Det stemmer ikke. Et av vilkårene i § 11-6 er nettopp at du har behov for aktiv behandling. Behov for arbeidsrettet tiltak er et annet. Navs rundskriv sier uttrykkelig at bestemmelsen ikke krever at du faktisk deltar i tiltak eller får behandling. Kravet om at behandling og tiltak er prøvd, gjelder bare den tredje varianten: annen oppfølging fra Nav etter at behandling eller tiltak er forsøkt. Det strenge kravet om at all hensiktsmessig behandling er gjennomført, hører til uføretrygden.
Det Nav kan mene, er at du ikke har et slikt behov – for eksempel at du ikke er i noen behandling, ikke er henvist, og at Nav ikke ser hvilke tiltak som skal hjelpe deg. Da er svaret å dokumentere behovet: henvisninger, venteliste, behandlingsplan eller en vurdering fra legen av hva som kan bedre funksjonen. Har du takket nei til behandling, bør begrunnelsen stå i saken. Det kan finnes gode medisinske grunner til å si nei.
Avslaget er ikke en dom over innsatsen din
Står det i vedtaket at du «ikke har prøvd» behandling, sjekk hvilken bokstav i § 11-6 Nav har vurdert. Har du behov for aktiv behandling, er det i seg selv et grunnlag for AAP. At behandlingen ikke har startet, er ingen avslagsgrunn etter bokstav a.
Nav mener mulighetene for arbeid ikke er godt nok kartlagt
Under søknadsbehandlingen gjør Nav en arbeidsevnevurdering. Du får et brev om vurderingen og kan kommentere den, for eksempel i dialogen i aktivitetsplanen. Det er en mulighet mange lar gå fra seg. Står det noe i vurderingen som ikke stemmer – om hva du klarer, hvilke jobber som er realistiske, eller hva du har prøvd – er det lettere å rette det før vedtaket enn etterpå.
Avslag kan komme når vurderingen bygger på for lite: få beskrivelser av hva du faktisk klarer, ingen opplysninger om arbeidsforsøk, eller en tolkning av helsen som ikke henger sammen med hverdagen din. Les vurderingen nøye, og svar konkret. Hva arbeidsevnevurderingen skal inneholde, er forklart for seg.
Nav mener du kan jobbe uten behov for ytelser
I noen saker mener Nav at du kan klare arbeid uten hjelp fra Nav, selv om du har plager. Begrunnelsen kan være at dokumentasjonen tyder på at du fungerer godt i hverdagen, at du har klart lignende arbeid tidligere, eller at tilrettelegging hos arbeidsgiveren ikke er prøvd. Da er det både § 11-5 (arbeidsevnen) og § 11-6 (behovet for bistand) som er vurdert.
Her lønner det seg å være presis om forskjellen mellom å klare noe av og til og å klare det over tid. At du har handlet, kjørt bil eller vært på et familieselskap, sier lite om du tåler en arbeidsuke. Har du prøvd tilrettelegging eller redusert stilling og måttet gi opp, bør det dokumenteres med dato og hva som skjedde.
Manglende medvirkning og aktivitetskrav
Det er et vilkår for AAP at du bidrar aktivt i prosessen med å komme i arbeid (§ 11-7). Under søknaden betyr det først og fremst at du gir de opplysningene Nav trenger, møter når du blir kalt inn og svarer på henvendelser (§ 21-3). Lar du være å levere opplysninger Nav har bedt om, kan det føre til avslag – men Nav skal først si fra hva som mangler.
Når du allerede har AAP, er reaksjonene andre. Fravær fra en fastsatt aktivitet kan gi stans, og en uteblivelse uten rimelig grunn fra møte, tiltak, behandling eller utredning kan gi reduksjon tilsvarende én dags ytelse. Fravær på inntil én dag i meldeperioden, sykdom og sterke velferdsgrunner skal ikke gi stans. Dette er ikke avslag, men egne vedtak som kan påklages hver for seg.
Å si fra om at et tiltak er for tungt, er ikke manglende medvirkning. Det er det motsatte. Si fra tidlig, forklar hvorfor, og be om at aktiviteten tilpasses – kravene skal tilpasses funksjonsnivået ditt.
Uklare eller motstridende opplysninger
Nav vurderer saken samlet. Spriker opplysningene, blir det vanskelig å konkludere, og det kan gå ut over deg. Typiske eksempler er at legen og du beskriver ulike ting, at timene på meldekortet ikke stemmer med det som står om begrensningene dine, eller at en tiltaksrapport beskriver en annen person enn den legeerklæringen beskriver.
Løsningen er sannferdige og samstemte opplysninger, ikke å tilpasse historien. Beskriv både gode og dårlige dager, og sørg for at legen kjenner til det du har prøvd. Ser du at noe i saken er feil, be om å få det rettet. Du har rett til innsyn i saken din, også i notater og rapporter som vedtaket bygger på.
Noen ganger skyldes avslaget en misforståelse
Av og til har Nav bygget på feil fakta, oversett en erklæring som lå i saken, eller vurdert et annet vilkår enn det saken egentlig handler om. Da er det viktig å velge riktig vei videre:
- Innenfor klagefristen på seks uker er klage nesten alltid riktig når du mener vedtaket er feil. Nye dokumenter kan sendes med klagen eller ettersendes.
- Er fristen ute, kan du be Nav omgjøre vedtaket, eller søke på nytt hvis situasjonen har endret seg.
- En ny søknad gir AAP tidligst fra den nye søknadsdatoen (§ 22-13). Får du medhold i en klage, kan du få AAP fra da du søkte første gang.
Forskjellen kan utgjøre mange måneder med AAP. Når en ny søknad likevel er best, står i ny søknad etter avslag.
Når avslaget kommer
Begynn med begrunnelsen. Vedtaket skal si hvilken paragraf Nav har brukt, og hvorfor vilkåret ikke er oppfylt. Finn den ene setningen der Nav forklarer hvorfor du fikk nei, og sjekk om den henger sammen med opplysningene i saken. Hvordan resten av brevet er bygd opp, er gjennomgått i slik leser du vedtaket.
Spør deg deretter: Er det noe Nav ikke visste, noe de har misforstått, eller noe de har vurdert etter feil målestokk – for eksempel «hovedårsak» i stedet for «vesentlig medvirkende årsak»? Svarer du ja, er det grunnlag for klage. Hvordan du bygger den opp, steg for steg, står i hvordan klage på avslag på AAP-søknad.
Et avslag er tungt å få når du allerede er syk og bekymret for økonomien. Mangler du penger til livsopphold mens saken pågår, kan du søke økonomisk sosialhjelp på Nav-kontoret.
Vanlige spørsmål
Hva er den vanligste grunnen til avslag på AAP?
At Nav mener arbeidsevnen ikke er nedsatt med minst halvparten. Nav vurderer arbeidsevnen til alle typer arbeid du er kvalifisert for, også andre enn jobben du hadde.
Må jeg ha prøvd all behandling før jeg kan få AAP?
Nei. Behov for aktiv behandling er i seg selv et grunnlag for AAP (folketrygdloven § 11-6). Kravet om at behandling er gjennomført, gjelder uføretrygd.
Kan jeg få AAP hvis jeg ikke har jobbet på lenge?
Ja. Det finnes ikke noe krav om arbeidstilknytning, og uten inntekt får du minsteytelsen. Det som avgjør, er blant annet at sykdom er en vesentlig medvirkende årsak til den nedsatte arbeidsevnen.
Hva gjør jeg hvis jeg får avslag på AAP?
Les begrunnelsen, finn vilkåret Nav mener ikke er oppfylt, og klag innen seks uker hvis du mener vedtaket er feil. En ny søknad gir AAP tidligst fra den nye søknadsdatoen.
Kan Nav avslå søknaden fordi det mangler opplysninger?
Det kan skje, men Nav skal først gi deg beskjed om hva som mangler. Svar innen fristen, eller be om mer tid hvis du venter på dokumentasjon.
Kilder
- Folketrygdloven kapittel 11, §§ 11-2 til 11-7 og 11-13 (Lovdata), lest oktober 2026
- Navs rundskriv R11-00, kommentarene til §§ 11-5 og 11-6, sist endret 23. september 2026
- Nav: Arbeidsavklaringspenger (AAP), lest oktober 2026
- Nav: AAP – informasjon til behandlere, lest oktober 2026
- Folketrygdloven § 22-13 (Lovdata), lest oktober 2026
- Nav: Klagerettigheter, lest oktober 2026


