Legeerklæringen ved AAP – hva legen skal beskrive, og hvordan du forbereder timen

Legeerklæringen til AAP bestilles av Nav, ikke av deg, og du skal ikke betale for den. Nav ber legen beskrive hva helseplagene betyr for funksjonen din i arbeid – diagnosen alene sier lite. Derfor lønner det seg å forberede timen.

Du trenger ikke skaffe legeerklæringen selv. Når du søker om arbeidsavklaringspenger (AAP), henter Nav helseopplysningene fra fastlegen din, og ved behov fra andre leger og behandlere. Er opplysningene fra sykmeldingsperioden gode nok, bestiller Nav ingen ny erklæring. Gjør Nav det, betaler Nav legen, og ingen kan kreve betaling fra deg. Det du kan gjøre, er å sørge for at legen vet nok om hverdagen din til å beskrive det Nav faktisk spør om: hva sykdommen betyr for evnen din til å jobbe.

Det er her mange søknader blir svake. En erklæring som forklarer diagnosen godt, men sier lite om hva du klarer og ikke klarer, gir Nav lite å bygge på. Nedenfor står hva Nav ber legen beskrive, hvordan prosessen går, og hvordan du gjør legetimen nyttig.

Slik kommer legeerklæringen til Nav

Skjemaet heter «Legeerklæring ved arbeidsuførhet». Det er Nav som vurderer om det trengs, og erklæringen skal alltid bestilles skriftlig fra behandleren. Som hovedregel er det fastlegen som skriver den. Nav kan også særskilt be en annen behandler om å skrive den – en legespesialist, psykolog, fysioterapeut, manuellterapeut eller kiropraktor. Er det psykologen din som kjenner plagene best, kan det altså være psykologen som får bestillingen.

Hjemmelen er folketrygdloven § 21-4. Helsepersonell har plikt til å gi Nav de erklæringene og opplysningene som er nødvendige, og plikten gjelder uten hinder av taushetsplikten. Nav trenger ikke samtykke fra deg for å hente nødvendige helseopplysninger – en påstand om det motsatte går igjen på nettet, men den er feil. Samme paragraf sier at det ikke kan kreves betaling fra pasienten for slike erklæringer.

Hva Nav ber legen beskrive

Navs veiledning til legene er tydelig: Nav vil vite hvilke konsekvenser helsetilstanden har for funksjonsevnen, og hvordan den påvirker mulighetene for å være i arbeid – «og ikke i hvilken grad pasienten har en svekket helsetilstand». Legen blir bedt om å beskrive dette:

• Hva du kan utføre av egne arbeidsoppgaver eller annet arbeid i dag eller i nær framtid.
• Om du kan jobbe gradert, altså noen timer eller en del av en stilling.
• Konkret behandling og utredning: hva slags, hvor mye og hvor lenge.
• Forventet utvikling, og hvordan arbeidsevnen vil påvirkes framover.

Hvert punkt svarer til et vilkår i loven. Arbeidsevnen må være nedsatt med minst halvparten, og sykdom, skade eller lyte må være en vesentlig medvirkende årsak – ikke nødvendigvis hovedårsaken (§ 11-5). Det er arbeidsevnen til alle typer arbeid du er kvalifisert for som vurderes, også andre jobber enn den du hadde. Og du må ha behov for aktiv behandling, et arbeidsrettet tiltak eller annen oppfølging (§ 11-6). Behovet for behandling er i seg selv et grunnlag for AAP. Du trenger ikke ha prøvd all behandling først.

En diagnose er likevel ikke nok i seg selv. Navs rundskriv viser til Høyesterett (HR-2018-2344-A) på at det ikke holder å ha fått en diagnose; det må foreligge sykdom i lovens forstand. Sosiale, økonomiske eller andre livsproblemer kan ikke alene godkjennes som sykdom, og en ren symptomdiagnose godtas bare unntaksvis. Det betyr ikke at du må ha en sikker diagnose eller objektive funn – Navs rundskriv til § 11-5 sier at dette ikke er et krav i seg selv. Det avgjørende er at legen beskriver sykdommen og hvordan den begrenser funksjonen din. Har du langvarige plager uten tydelige funn, som ved utmattelse og langvarige smerter, er det derfor ekstra viktig at legen beskriver hvordan plagene arter seg og hva som er undersøkt.

Spørsmålene ved 39 uker

Har du vært sykmeldt i 39 uker og søkt eller skal søke AAP, kan legen svare på tre valgfrie spørsmål i sykmeldingen. Nav vurderer deretter om svarene er nok, før en egen legeerklæring eventuelt bestilles. Spørsmålene er:

1. Hva antar du at pasienten kan utføre av eget arbeid eller egne arbeidsoppgaver i dag eller i nær framtid?
2. Hvis pasienten ikke kan gå tilbake til eget arbeid, hva antar du at pasienten kan utføre av annet arbeid eller andre arbeidsoppgaver?
3. Hvilken betydning har denne sykdommen for den nedsatte arbeidsevnen?

Timen ved 39 uker er altså ofte første gang legen skriver noe som går rett inn i AAP-saken. Det er god grunn til å ta forberedelsene under her allerede da – og til å søke om AAP i god tid før sykepengene tar slutt.

Slik forbereder du legetimen

Legen ser deg kanskje 20 minutter om gangen, ofte på en dag du har samlet krefter til å komme deg dit. Det legen ikke ser, er resten av uka. Det er din jobb å fortelle om den, og det beste verktøyet er en kort, skriftlig oversikt du tar med.

1. Beskriv en vanlig dag og en dårlig dag. Hva du gjør, hvor lenge du klarer det, og hva som skjer etterpå. «Jeg handler to ganger i uka og ligger resten av dagen» sier mer enn «jeg er sliten».
2. Skriv ned hva jobben din krever. Løft, skift, kundekontakt, konsentrasjon over tid, kjøring. Tenk deg en barnehageassistent på 52 år med skulderskade: Det er løftene, stellebordet og påkledningen ute som stopper henne, og det må legen vite for å kunne svare på spørsmålet om eget arbeid.
3. Tenk gjennom annet arbeid. Nav vurderer arbeidsevnen til alt arbeid du er kvalifisert for. Hva ville skjedd i en stillesittende jobb, eller i en jobb med mange korte gjøremål? Svar ærlig, også når svaret er at noe kunne gått.
4. List opp behandlingen. Hva du har prøvd, hva som hjalp og hva som ikke gjorde det, bivirkninger, og hva som er planlagt med dato. Ventetid på utredning hører med.
5. Ta med det andre har skrevet. Epikriser, uttalelser fra fysioterapeut eller psykolog og eventuelt rapporter fra arbeidsutprøving. Fastlegen har ikke alltid fått alt.

Be gjerne om en dobbelttime når du vet at erklæringen skal skrives, og si tydelig at du ønsker at legen beskriver funksjonen din, i tillegg til diagnosen. Legen bestemmer selv hva som står i erklæringen. Det du kan påvirke, er at legen har et riktig og fullstendig bilde.

Etter timen: les det som er skrevet

Du har rett til innsyn i journalen din med bilag hos legen (pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1). Be om å få lese erklæringen eller tilleggsopplysningene som er sendt. Er det faktiske feil – feil stilling, feil dato, en behandling du aldri har fått – ta det opp med legen så raskt som mulig. Legen kan sende tilleggsopplysninger til Nav.

Hos Nav kan du be om innsyn i dokumentene i saken din etter forvaltningsloven, også i det legen har sendt. For helseopplysninger finnes det enkelte unntak, så retten er ikke helt ubetinget. Mener du at Nav har lagt til grunn noe som ikke stemmer, er det bedre å si fra mens saken behandles enn å vente til vedtaket kommer.

Når Nav trenger mer enn fastlegen

Nav kan be om tilleggsopplysninger fra legen, hente opplysninger fra andre behandlere, og i særskilte tilfeller bestille en spesialisterklæring. En slik spesialisterklæring skal ikke bestilles fra en spesialist som har deg i aktiv behandling. Nav kan også pålegge deg å la deg undersøke av en lege eller annen sakkyndig som Nav bestemmer (§ 21-3 tredje ledd). Dine ønsker skal tas hensyn til så langt det er forenlig med kontrollhensynet.

Behovet for legeerklæringer stopper ikke ved vedtaket. Underveis i AAP-perioden kan Nav kreve legeerklæring når du har fravær på grunn av sykdom (§ 11-8 fjerde ledd), og legen er en viktig del av samarbeidet mellom Nav, lege og behandlere om aktivitetsplanen. Ender saken med en søknad om uføretrygd, handler den medisinske dokumentasjonen til uføresøknaden om de samme spørsmålene om funksjon, bare med større vekt på om arbeidsevnen er varig nedsatt.

Når legen og Nav er uenige

Legen gir opplysninger og vurderinger, men det er Nav som avgjør om vilkårene for AAP er oppfylt. Det betyr at en lege kan mene du har krav på AAP uten at Nav kommer til samme resultat, og omvendt. Får du avslag fordi Nav mener arbeidsevnen ikke er nedsatt nok, er det gjerne nettopp beskrivelsen av funksjon som har vært for tynn. Da kan nye eller utfyllende opplysninger fra legen være det viktigste vedlegget i en klage. Sammenlign begrunnelsen med de vanligste årsakene til avslag på AAP før du bestemmer deg for hvordan du går videre, og sjekk om noe annet manglet i dokumentasjonen til søknaden.