Klagefristen hos Nav: når de seks ukene begynner, og hva du gjør hvis du er for sen

Du har seks uker på deg til å klage på et AAP-vedtak, regnet fra vedtaket kom fram til deg – ikke fra datoen i brevet. Er du for sen, kan Nav likevel behandle klagen hvis du har en god grunn, men aldri når det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet.

Klagefristen for vedtak om arbeidsavklaringspenger er seks uker. Den begynner å løpe når vedtaket er kommet fram til deg, ikke på datoen som står øverst i brevet. Fikk du vedtaket mandag 5. oktober 2026, er siste frist mandag 16. november 2026. Faller siste dag på en helg eller helligdag, flyttes fristen til neste virkedag. Klagen er i tide når den er sendt før fristen går ut – den trenger ikke være framme hos Nav. Er du for sen, er ikke alt tapt: Nav kan behandle klagen likevel hvis du ikke kan lastes for forsinkelsen, men aldri hvis det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet.

Hvorfor det er seks uker og ikke tre

Mange har hørt at klagefristen i forvaltningen er tre uker. Det stemmer for de fleste offentlige vedtak, fordi forvaltningsloven § 29 sier det. Men folketrygdloven § 21-12 har en særregel: «Fristen for klage og anke er seks uker». Den går foran forvaltningsloven. Alle vedtak etter folketrygdloven, også AAP, har derfor seks ukers frist.

Noen vedtak du får fra Nav mens du har AAP, er likevel ikke folketrygdvedtak, og da kan fristen være kortere:

• Arbeidsmarkedstiltak: Klagefristen er seks uker, men tre uker hvis tiltaket er hos en arbeidsgiver. Avslag på arbeidsmarkedskurs (AMO) kan ikke påklages.
• Økonomisk sosialhjelp fra Nav-kontoret: tre uker. Det er en kommunal tjeneste, ikke folketrygd.
• Oppfølgingsvedtaket etter Nav-loven § 14 a: Det har sitt eget klageskjema og er ikke det samme som AAP-vedtaket.

Nav skriver at klagefristen står i vedtaket, og at den varierer etter hva slags sak det er. Sjekk alltid fristen i ditt eget vedtak. Hvordan resten av brevet er bygd opp, står i slik leser du vedtaket om AAP.

Når fristen begynner å løpe

Forvaltningsloven § 29 sier at fristen løper fra det tidspunktet underretningen om vedtaket «er kommet frem». Har du ikke fått beskjed om vedtaket i det hele tatt, løper fristen fra du fikk eller burde ha skaffet deg kjennskap til det.

Det praktiske problemet er å vite når et vedtak kom fram. Et brev i postkassen kommer fram den dagen det ligger der, selv om du åpner det en uke senere. Et digitalt vedtak er vanskeligere å tidfeste. Vårt råd er å regne fra den tidligste datoen du med rimelighet kan ha fått det, for eksempel dagen du fikk varsel på SMS eller e-post om et nytt dokument. Da har du margin.

Slik regner du ut siste frist

Fristen regnes etter domstolloven §§ 148 og 149. En ukefrist slutter på samme ukedag som den startet, seks uker senere. Faller siste dag på en lørdag, søndag eller helligdag, forlenges fristen til nærmeste virkedag.

I det siste eksempelet er 25. desember en helligdag, 26. desember både 2. juledag og lørdag, og 27. desember en søndag. Første virkedag er mandag 28. desember. Det er likevel dumt å planlegge etter en slik forlengelse. Rundt jul og påske er det lett å regne feil, og det koster lite å sende tidligere.

Tre måter å få mer tid på

Be om begrunnelse

Mangler vedtaket en begrunnelse, eller er den for tynn til at du forstår hvorfor du fikk nei, kan du kreve å få den (forvaltningsloven § 24 annet ledd). Kravet avbryter klagefristen, og en ny frist begynner å løpe når begrunnelsen er kommet fram (§ 29 tredje ledd). Kravet må settes fram innen fristen. De fleste AAP-vedtak har en begrunnelse, så dette er mest aktuelt når den er uforståelig eller mangelfull.

Be om forlengelse før fristen er ute

Nav eller klageinstansen kan i særlige tilfeller forlenge klagefristen før den er ute (§ 29 fjerde ledd). Det er en kan-regel, og du kan ikke regne med ja. Venter du på en sykehusinnleggelse eller er midt i en operasjon, er det likevel verdt å spørre skriftlig. Få svaret skriftlig også.

Send en kort klage og ettersend

Det tryggeste grepet er å sende en kort klage i tide og fylle på senere. Loven krever at klagen nevner vedtaket og den endringen du vil ha; begrunnelsen «bør» være med (forvaltningsloven § 32). Du har ingen lovfestet ettersendingsfrist, men Nav klageinstans tar imot nye opplysninger helt til saken er avgjort. Skriv at begrunnelse og dokumentasjon kommer, og send den så snart du kan. Et eksempel på oppsett finner du i mal for klage på AAP-vedtak.

Klage kan også settes fram muntlig i trygdesaker (folketrygdloven § 21-12). Nav skal da skrive den ned. Klager du muntlig i fristens siste dager, be om at klagen blir skrevet ned og registrert, og noter dato, klokkeslett og navnet på den du snakket med. Spør Nav hvor du kan sette fram klagen muntlig, for eksempel på Nav-kontoret.

Hvis du er for sen

En klage som kommer etter fristen, kan likevel tas under behandling når du eller fullmektigen din «ikke kan lastes» for at fristen ble oversittet eller for at du drøyde med klagen etterpå. Den kan også behandles hvis det «av særlige grunner er rimelig» at klagen blir prøvd (forvaltningsloven § 31). Loven bruker ikke ordet «oppreisning»; det heter at klagen kan tas under behandling.

Nav krever at du dokumenterer og begrunner hvorfor klagen skal behandles etter fristen. Det kan være en innleggelse, en akutt forverring som gjorde at du ikke kunne ta deg av posten, eller at vedtaket ble sendt til feil adresse. Skriv kort og konkret hva som skjedde, i hvilket tidsrom, og legg ved det du har: epikrise, legeerklæring, flyttemelding. Send selve klagen samtidig – en forespørsel om lov til å klage er for lite. Og send den med en gang – «drøyde med klage etterpå» er også en del av vurderingen.

Når fristen er ute for godt

Er klage ikke lenger mulig, har du to veier videre. Du kan be Nav omgjøre vedtaket etter forvaltningsloven § 35, som gir Nav adgang til å endre sitt eget vedtak når det ikke er til skade for deg. Det er ingen rett til å få saken prøvd på nytt, men en konkret feil i vedtaket kan være nok til at Nav ser på det. Eller du kan søke på nytt. En ny søknad gir som hovedregel AAP først fra den nye søknadsdatoen, så det lønner seg å vite forskjellen; se ny søknad etter avslag.

Fristene videre i klageløpet

Klagefristen er bare den første av flere. Det er lurt å kjenne alle før du starter, fordi de henger sammen.

Ankefristen er den samme etter 1. januar 2027, når anken skal sendes direkte til Trygderetten; se anke til Trygderetten. Det som skjer mellom klage og anke, er beskrevet i Nav klageinstans.

Et vedtak om reduksjon av AAP med én dags ytelse fordi du uteble fra et møte uten rimelig grunn, kan du klage på, men det kan ikke ankes til Trygderetten (forskrift om arbeidsavklaringspenger § 4). Gjelder klagen at utbetalingen er stanset, står det mer i klage på stans av AAP.

Klagen stopper ikke vedtaket

At du klager innen fristen, betyr ikke at vedtaket settes på vent. Er AAP stanset, forblir den stanset mens klagen behandles. Du kan be om utsatt iverksetting (forvaltningsloven § 42), men Nav avgjør det selv. Når den nye forvaltningsloven trer i kraft, blir reglene om dette noe strengere for forvaltningen, men loven er vedtatt og ikke satt i kraft per oktober 2026. Klagefristen i trygdesaker forblir seks uker også etter den nye loven.

Står du fast, kan Nav-kontoret hjelpe deg å skrive klagen, og du har rett til å ha med deg en du stoler på. Den eldre artikkelen om hvordan klage på avslag på AAP-søknad viser klageløpet steg for steg.