Sak mot staten etter Trygderetten: lagmannsretten som siste instans, og hva det kan koste

En kjennelse fra Trygderetten kan bringes inn for lagmannsretten ved søksmål mot staten innen seks måneder. Det er ingen rettsgebyr, men taper du, kan du bli dømt til å betale statens sakskostnader, og fri sakførsel gis bare unntaksvis når det er du som saksøker.

Har Trygderetten sagt nei, er det fortsatt mulig å gå videre. Etter trygderettsloven § 26 kan kjennelsen bringes inn for lagmannsretten ved søksmål, uten forliksmekling først. Fristen er seks måneder fra du fikk kjennelsen. Søksmålet rettes mot Arbeids- og velferdsdirektoratet. Du slipper rettsgebyr, men her gjelder domstolenes vanlige regler om sakskostnader: Den som taper, må som hovedregel betale motpartens kostnader. Fri sakførsel gis bare unntaksvis når det er du som saksøker etter å ha tapt i Trygderetten. Dette er derfor et skritt for saker med et tydelig rettslig poeng, ikke for saker der du bare er uenig i den medisinske vurderingen. Snakk med en advokat før du bestemmer deg.

Lagmannsretten, ikke tingretten

De fleste søksmål starter i tingretten. Trygdesaker er et unntak. Trygderettsloven § 26 sier at partene kan bringe kjennelsen inn for lagmannsretten i det lagdømmet der den ankende parten har alminnelig verneting – i praksis der du bor. Det er ingen forliksmekling først. Saken kan ikke bringes inn for retten før Trygderetten har avgjort den (§ 26 annet ledd og folketrygdloven § 21-12).

Lagmannsretten blir dermed første og i praksis siste rettsinstans. En dom fra lagmannsretten kan ankes til Høyesterett, men bare med samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Samtykke gis bare når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den aktuelle saken, eller når det av andre grunner er særlig viktig å få saken avgjort i Høyesterett (tvisteloven § 30-4). For de fleste AAP-saker er det derfor lagmannsretten som får siste ord.

Når Nav var ankemotpart i Trygderetten, er det Arbeids- og velferdsdirektoratet som skal saksøkes (§ 26 fjerde ledd). Domstolene «kan prøve lovligheten» av kjennelsen (§ 26 tredje ledd). Hvor langt prøvingen går i din sak, avhenger av hva tvisten gjelder, og det er et av de første spørsmålene en advokat bør vurdere.

Fristen er seks måneder

Søksmålet må reises innen seks måneder fra underretning om kjennelsen er kommet fram til deg (§ 26 sjette ledd). Nav skriver det samme: fristen er seks måneder etter at du har mottatt kjennelsen. Fikk du kjennelsen torsdag 15. oktober 2026, er siste frist torsdag 15. april 2027. Går fristen ut, kan du søke oppfriskning etter tvistelovens regler (§§ 16-12 til 16-14), men det er unntaket.

Ber du Trygderetten om en tilleggskjennelse, for eksempel fordi den ikke har tatt stilling til et krav, stopper det søksmålsfristen (trygderettsloven § 25). Seks måneder høres lenge ut, men en advokat trenger tid til å lese saken, vurdere utsiktene og skrive stevningen. Begynn tidlig.

Kostnadsrisikoen: hovedregelen og unntakene

I Trygderetten er risikoen liten. Behandlingen er gebyrfri, og får du medhold, skal Nav dekke nødvendige kostnader. I lagmannsretten gjelder tvisteloven, og den har en annen hovedregel. Etter tvisteloven § 20-2 har den som vinner saken, krav på «full erstatning for sine sakskostnader fra motparten». Taper du, risikerer du altså å betale både din egen advokat og statens kostnader.

Loven har en sikkerhetsventil. Motparten kan helt eller delvis fritas for å betale den vinnende partens kostnader «hvis tungtveiende grunner gjør det rimelig» (§ 20-2 tredje ledd). Det skal særlig legges vekt på:

• om det var god grunn til å få saken prøvd fordi den var tvilsom, eller først ble bevismessig avklart etter at saken ble reist
• om den vinnende parten kan bebreides at det kom til sak, eller har avslått et rimelig forlikstilbud
• om saken er av velferdsmessig betydning og styrkeforholdet mellom partene tilsier fritak

Det siste punktet kan være relevant når en syk person saksøker staten om en trygdeytelse. Men det er retten som avgjør om det gir fritak i den konkrete saken, og du kan ikke regne med det. Planlegg som om du kan måtte betale.

Fri sakførsel: avhenger av hvem som saksøker

Rettshjelpsloven skiller skarpt mellom to situasjoner.

Du vant i Trygderetten, og staten saksøker. Også Nav kan bringe en kjennelse inn for lagmannsretten. Har du fått medhold i Trygderetten og staten tar ut søksmål, er saken en prioritert sakstype. Du kan få fri sakførsel hvis betalingsevnen din ikke overstiger 5 G, det vil si 682 745 kroner med grunnbeløpet fra 1. mai 2026 (rettshjelpsloven § 16 annet ledd).

Du tapte i Trygderetten, og du saksøker. Da er saken ikke prioritert. Fri sakførsel kan bare gis «unntaksvis» når det økonomiske vilkåret er oppfylt «og særlige grunner taler for det» (§ 16 fjerde ledd). Det skjer: I en sak Høyesteretts ankeutvalg behandlet i 2023 (HR-2023-903-U) var den private parten innvilget fri rettshjelp for lagmannsretten i et søksmål om Trygderettens kjennelse. Men det er ingen rettighet.

Det er bruttoinntekten og nettoformuen din som avgjør betalingsevnen, og forsørger du barn, gis det fradrag for dem. Har du betalingsevne over 1 G, betaler du en egenandel som øker med de samlede advokatutgiftene. Fri rettshjelp går dessuten etter andre ordninger: Har du en forsikring med rettshjelpsdekning, eller et medlemskap som gir juridisk hjelp, skal det brukes først (rettshjelpsloven § 5). Sjekk om innboforsikringen din har rettshjelpsdekning og om den dekker en sak mot staten, og spør fagforeningen hvis du er medlem. Mer om reglene står i fri rettshjelp i trygdesaker.

Når et søksmål kan være verdt det

Et søksmål er et stort skritt, og det er ikke en ny runde med samme argumenter. Noen saker egner seg bedre enn andre.

Saker med et rettslig spørsmål. Har Trygderetten etter din mening tolket loven feil, for eksempel lagt til grunn et vilkår som ikke står i folketrygdloven kapittel 11, eller lagt vekt på noe loven ikke tillater, er det et spørsmål domstolene er godt egnet til å prøve.

Saker med alvorlige saksbehandlingsfeil. Har sentrale dokumenter ikke vært vurdert, eller har du ikke fått uttale deg om noe avgjørende, kan det gi grunnlag for å oppheve kjennelsen.

Saker der du bare er uenig i skjønnet. Har Trygderetten vurdert de medisinske opplysningene og kommet til at arbeidsevnen ikke er nedsatt med minst halvparten, og du er uenig uten å kunne peke på en feil, er utsiktene i lagmannsretten usikre og kostnadsrisikoen reell. Da er andre veier ofte bedre.

Tenk deg en tidligere anleggsarbeider på 49 år som har tapt i Trygderetten fordi retten mente ryggplagene ikke var en «vesentlig medvirkende årsak» til den nedsatte arbeidsevnen, og la avgjørende vekt på at han ikke hadde fagbrev. Hvis kjennelsen i realiteten krever at sykdommen er hovedårsaken, er det et rettsanvendelsesspørsmål en advokat bør se på. Hvis kjennelsen derimot bygger på en grundig vurdering av motstridende legeerklæringer, er det skjønn, og det er vanskeligere å vinne fram med.

Alternativene du bør vurdere først

Gjenopptak i Trygderetten. Har du fått nye opplysninger om det tidligere faktiske forholdet, eller er det gjort alvorlige feil i saksbehandlingen, rettsanvendelsen eller skjønnet, kan du begjære gjenopptak innen seks måneder etter at du ble kjent med forholdet (trygderettsloven § 27). Det koster ikke noe og har ikke samme kostnadsrisiko.

Ny søknad. Har helsen din endret seg siden vedtaket, er det ofte raskere å søke på nytt. En ny søknad gir som hovedregel AAP fra den nye søknadsdatoen, ikke bakover i tid, men den kan komme i gang med en gang; se ny søknad etter avslag.

Uføretrygd. Er arbeidsevnen varig nedsatt, kan det være uføretrygd og ikke AAP som er riktig ytelse å søke, og da lønner det seg å planlegge overgangen fra AAP til uføretrygd i god tid.

Slik forbereder du et søksmål mot staten

1. Noter fristen. Seks måneder fra kjennelsen kom fram. Skriv datoen ned med en gang.
2. Skaff advokat tidlig. Velg en som jobber med trygderett; se advokater i Nav-saker. Gratis tilbud kan gi en første vurdering; se gratis rettshjelp.
3. Samle hele saken. Kjennelsen, ankesaken, Navs vedtak og all dokumentasjon. Har du ikke alt, be om innsyn; se innsyn i saken din.
4. Få en skriftlig vurdering av utsiktene. Be advokaten skrive hva som er det rettslige poenget, hva det vil koste, og hva du risikerer å betale hvis du taper.
5. Søk fri sakførsel hvis du kan ha rett. Advokaten kan hjelpe med søknaden.

Ta også med det du sendte inn under anken til Trygderetten, så ser advokaten raskt hvilke argumenter som allerede er prøvd.