Beregningsgrunnlaget for AAP – inntekten Nav regner ut fra

Grunnlaget for AAP er den pensjonsgivende inntekten din i kalenderåret før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten – eller snittet av de tre siste kalenderårene hvis det gir et høyere grunnlag. Inntektene oppjusteres med grunnbeløpet, og inntekt over 6 G i et år teller ikke.

Beregningsgrunnlaget er tallet AAP-en din regnes ut fra. Du får 66 prosent av det. Nav finner grunnlaget ved å se på den pensjonsgivende inntekten din i kalenderåret før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten. Er snittet av de tre siste kalenderårene før samme tidspunkt høyere, brukes det i stedet. Inntektene oppjusteres med grunnbeløpet (G) fram til du søkte, og inntekt over seks ganger grunnbeløpet i et år regnes ikke med. Nav skal alltid velge det alternativet som gir deg høyest grunnlag. Du trenger ikke be om det.

Reglene står i folketrygdloven § 11-19. Den er kort, men de fleste feilene i AAP-beregninger handler om nettopp denne paragrafen: feil år, inntekt som mangler i skatteoppgjøret, eller en misforståelse av hva som regnes som inntekt. Derfor lønner det seg å forstå den.

Hvilket år som er «året før»

Loven sier «året før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten». Det betyr kalenderåret før, ikke de tolv månedene før du ble syk. Det følger av forarbeidene og av fast praksis i Trygderetten, og Navs rundskriv sier det rett ut. Ble arbeidsevnen nedsatt i mars 2026, er «året før» 2025, og treårssnittet er 2023–2025. Ble den nedsatt i desember 2025, er det 2024 og 2022–2024 som teller.

Tidspunktet er altså ikke datoen du søkte, og heller ikke nødvendigvis datoen du ble sykmeldt. Nav vurderer bakover i tid når arbeidsevnen faktisk ble halvert. For de fleste blir det i praksis året de ble sykmeldt, så inntekten i kalenderåret før sykmeldingen er den som teller. Men har du hatt en sykdom som har utviklet seg over flere år, kan tidspunktet havne et annet sted, og det kan endre hvilke år som brukes.

Hvilke inntekter som teller

Grunnlaget bygger på pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15. Det er i hovedsak den samme inntekten som står som personinntekt i skatteoppgjøret ditt.

At sykepenger teller, betyr mye i praksis. Var du delvis sykmeldt året før arbeidsevnen ble halvert, er det lønnen og sykepengene til sammen som teller, ikke den reduserte lønnen alene. Mange regner med at grunnlaget har falt fordi de jobbet mindre, mens det i realiteten holdt seg rimelig stabilt – et poeng som er verdt å kjenne i overgangen fra sykepenger til AAP.

Nav bruker den pensjonsgivende inntekten som Skatteetaten har fastsatt. Nav tar ikke stilling til om den er riktig. Mener du at inntekten for et av årene er feil – for eksempel at en arbeidsgiver ikke har rapportert lønn, eller at næringsinntekten er satt for lavt – må du få den rettet hos Skatteetaten. Når skatteoppgjøret er endret, gi Nav beskjed, så beregningen kan vurderes på nytt. Er skatteoppgjøret for det siste året ikke klart når Nav behandler saken, fastsettes inntekten foreløpig ut fra lønnsoppgaven fra arbeidsgiveren eller skattemeldingen din.

Oppjusteringen med grunnbeløpet

Inntekt fra 2023 er ikke direkte sammenlignbar med inntekt i 2026, fordi lønninger og priser har steget. Derfor oppjusteres hvert av årene med grunnbeløpet. Nav bruker denne formelen:

Oppjustert inntekt = inntekten i året × grunnbeløpet på søknadstidspunktet / gjennomsnittlig grunnbeløp i inntektsåret

Gjennomsnittlig grunnbeløp var 116 239 kroner i 2023, 122 225 kroner i 2024 og 128 116 kroner i 2025. Grunnbeløpet fra 1. mai 2026 er 136 549 kroner. En inntekt på 500 000 kroner i 2024 blir dermed til ca. 558 597 kroner for den som søker etter 1. mai 2026.

Etter at AAP er innvilget, følger grunnlaget G-reguleringen hvert år 1. mai og øker med samme prosent som grunnbeløpet (§ 11-19 tredje ledd). En følge av de to reglene til sammen er at det ikke lønner seg å vente med søknaden til etter 1. mai for å få nytt grunnbeløp. Søker du i april, oppjusteres inntektene til grunnbeløpet som gjaldt da, og grunnlaget reguleres så opp 1. mai. Resultatet blir det samme. Å vente kan derimot koste deg AAP, fordi AAP som hovedregel gis tidligst fra den dagen du søkte.

Når snittet av tre år slår siste år

Nav regner ut begge alternativene og bruker det som gir høyest grunnlag. Eksemplene under er regnet med grunnbeløpet fra 1. mai 2026, for en person som fikk arbeidsevnen nedsatt i 2026 og søkte etter 1. mai.

Inntekten falt det siste året

Tenk deg en sykepleier på 44 år som tjente 480 000 kroner i 2023, 500 000 kroner i 2024 og 450 000 kroner i 2025, fordi hun gikk ned i stilling høsten 2025.

Snittet er høyere enn siste år, så grunnlaget blir ca. 534 029 kroner. AAP blir ca. 352 459 kroner i året. Med bare siste år hadde hun fått ca. 316 549 kroner.

Ett år med svært lav inntekt

En logoped på 36 år tjente 520 000 kroner i 2023 og 550 000 kroner i 2024, men tok studiepermisjon i 2025 og hadde bare 200 000 kroner det året. Siste år gir et oppjustert grunnlag på ca. 213 165 kroner. Snittet av tre år gir ca. 479 493 kroner. Nav bruker snittet, og AAP blir ca. 316 465 kroner i året.

Det er her treårsregelen hjelper mest. Men den hjelper bare så langt. Det finnes ingen skjønnsmessig beregning ut fra hva du «ville ha tjent» om du hadde vært i full jobb. Trygderetten har avvist dette flere ganger, blant annet i en sak der en person hadde tatt studiepermisjon og var tilbake i full stilling høsten etter (TRR-2023-1719). Nav kan bare bruke de to beregningsmåtene loven gir.

Inntekt over taket

En ingeniør på 50 år tjente 800 000, 850 000 og 900 000 kroner i 2023–2025. Taket er seks ganger gjennomsnittlig grunnbeløp i hvert år: 697 434 kroner for 2023, 733 350 kroner for 2024 og 768 696 kroner for 2025. Alle tre årene kuttes, og etter oppjustering blir hvert av dem 819 294 kroner, altså 6 G. Grunnlaget blir 819 294 kroner, og AAP blir den høyeste satsen, 540 734 kroner i året.

Når grunnlaget blir for lavt

Gir grunnlaget mindre enn minstesatsen, får du minstesatsen: 278 697 kroner i året fra 1. mai 2026, eller 185 798 kroner hvis du er under 25 år. I 2026 gjelder det alle med et grunnlag under ca. 422 267 kroner. Har du lite eller ingen inntekt de siste årene, for eksempel fordi du har studert, vært hjemme med barn eller vært syk lenge, er det minsteytelsen på AAP som avgjør beløpet – en av AAP-satsene for 2026 som følger grunnbeløpet.

Særregler som kan gi et annet grunnlag

Yrkesskade og yrkessykdom. Skyldes den nedsatte arbeidsevnen en godkjent yrkesskade, skal grunnlaget for den delen ikke settes lavere enn den antatte årlige arbeidsinntekten på skadetidspunktet, oppjustert med grunnbeløpet (§ 11-22). Regelen brukes bare når den gir høyere grunnlag. Det er en viktig regel for den som ble skadet tidlig i yrkeslivet eller har hatt lav inntekt etter skaden, og en av flere særregler for AAP ved yrkesskade.

Gradert uføretrygd. Har du allerede delvis uføretrygd og jobbet i en deltidsstilling ved siden av, kan grunnlaget settes ut fra inntekten før arbeidsevnen ble ytterligere nedsatt. Deltidsinntekten oppjusteres da til full stilling, og AAP reduseres med uføregraden (§ 11-28 fjerde ledd).

Ny periode innen 52 uker. Får du AAP igjen innen 52 uker etter at forrige periode stanset, fortsetter du i den gamle stønadsperioden og beholder det grunnlaget som ble fastsatt da (forskrift om arbeidsavklaringspenger § 12). Har det gått mer enn 52 uker, må du sette fram nytt krav, og grunnlaget fastsettes på nytt. AAP du fikk i den forrige perioden, teller da med som pensjonsgivende inntekt.

Arbeid i andre EØS-land. Har du jobbet i et annet EØS-land de tre siste kalenderårene, kan de arbeidsperiodene få betydning for grunnlaget etter egne EØS-regler. Be Nav om å vurdere det hvis det gjelder deg.

Selvstendig næringsdrivende. Det er næringsinntekten slik den er fastsatt i skatteoppgjøret som teller, ikke omsetningen. Et år med store avskrivninger eller underskudd kan trekke grunnlaget ned – en felle selvstendig næringsdrivende som søker AAP bør kjenne til.

Slik kontrollerer du beregningen

1. Finn tidspunktet Nav har satt for når arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten, og sjekk at årene som er brukt, er kalenderårene før.
2. Sammenlign inntektene i vedtaket med den pensjonsgivende inntekten i skatteoppgjørene dine for de samme årene.
3. Kontroller at Nav har vurdert både siste år og snittet av tre år, og brukt det høyeste.
4. Regn 66 prosent av grunnlaget og sammenlign med minstesatsen.
5. Har du yrkesskade, gradert uføretrygd eller arbeid i utlandet, sjekk at særregelen er vurdert.

Finner du feil, skriv til Nav eller klag innen klagefristen hos Nav, som er seks uker. Feilene er lettere å se når du vet hvordan du leser vedtaket om AAP del for del.