AAP som selvstendig næringsdrivende: sykepengene, beregningen og firmaet

Selvstendig næringsdrivende kan få AAP på samme vilkår som andre. Men veien dit går via sykepenger med 80 prosent fra 17. sykedag, AAP beregnes av den pensjonsgivende næringsinntekten, og hver time du jobber i firmaet trekkes fra AAP – uansett om firmaet tjener penger.

Det finnes ingen egen AAP-ordning for selvstendig næringsdrivende. Vilkårene er de samme som for alle: arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte, og du trenger behandling, tiltak eller annen oppfølging for å komme i arbeid. Men tre ting slår annerledes ut når du har eget enkeltpersonforetak. Sykepengeperioden før AAP er svakere. Beregningen bygger på næringsinntekt som svinger. Og firmaet står der fortsatt – med kunder, regninger og arbeid som må gjøres av noen.

Først sykepenger – med svakere dekning enn ansatte

Nav skriver at du vanligvis må bruke opp retten til sykepenger før du kan få AAP, og at regelen gjelder likt for arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og arbeidsledige. For selvstendige er sykepengene dårligere enn for ansatte:

• 80 prosent av sykepengegrunnlaget, ikke 100 (folketrygdloven § 8-34).
• Ingenting de første 16 dagene. Sykepengene starter på dag 17, og tidligst fra du oppsøkte lege.
• Grunnlaget er snittet av tre år. Sykepengegrunnlaget er gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten de tre siste årene, oppjustert med G. Inntekt mellom 6 og 12 G teller bare med en tredel. Har virksomheten endret seg varig, eller er du nylig etablert, kan Nav fastsette grunnlaget ved skjønn (§ 8-35).
• Frivillig forsikring hos Nav kan gi 100 prosent og/eller dekning fra første dag (§ 8-36). Forsikringen dekker ikke arbeidsuførhet som oppstår de første fire ukene etter at Nav mottok søknaden om den, så den må være på plass før du blir syk.

Sykepengene varer i 248 sykepengedager, som for andre. Hvordan forsikringene virker, og hva du bør gjøre i praksis, er godt forklart på søstersiden vår om sykepenger for selvstendig næringsdrivende.

Lav næringsinntekt? Da kan du velge AAP

Er sykepengegrunnlaget ditt under to ganger grunnbeløpet – 273 098 kroner i 2026 – kan du velge AAP i stedet for sykepenger (§ 11-27). For mange i en oppstartsfase eller med et svakt år bak seg kan det gi mer. Tenk deg en frisør på 36 år med et sykepengegrunnlag på 220 000 kroner. Sykepengene blir 80 prosent, altså 176 000 kroner i året. Fyller hun AAP-vilkårene, er minstesatsen 278 697 kroner i året. Valget forutsetter at arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten, og AAP-perioden begynner å løpe med en gang.

Slik beregnes AAP av næringsinntekt

AAP er 66 prosent av beregningsgrunnlaget. Grunnlaget er den pensjonsgivende inntekten i kalenderåret før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten – eller snittet av de tre siste kalenderårene hvis det gir mer (§ 11-19). Pensjonsgivende inntekt omfatter personinntekt fra næring. Inntekten oppjusteres med G, og det som overstiger 6 G i et år, teller ikke.

For næringsdrivende er treårsregelen ofte viktig. Har det siste året før sykdommen vært svakt fordi helsen allerede sviktet, kan snittet av tre år gi et høyere grunnlag. Nav velger det som gir mest. Tenk deg en rørlegger på 51 år med enkeltpersonforetak. Den pensjonsgivende inntekten var 450 000 kroner året før han ble syk, men snittet av de tre siste årene er 500 000 kroner (oppjustert). Grunnlaget blir 500 000 kroner.

Tallene er før skatt, med grunnbeløpet fra 1. mai 2026. Nav runder av selv. Sykepengegrunnlaget og AAP-grunnlaget beregnes etter ulike regler og blir ikke alltid like store.

Nav bruker den pensjonsgivende inntekten som Skatteetaten har fastsatt. Er skatteoppgjøret for siste år ikke ferdig, fastsettes inntekten foreløpig ut fra skattemeldingen. Er tallet feil, må det rettes hos Skatteetaten – Nav kan ikke endre det, selv om det er Nav som fastsetter beregningsgrunnlaget for AAP.

Firmaet mens du har AAP: hver time teller

Her ligger den største forskjellen fra ansatte. Nav skriver i veiledningen til meldekortet at du skal føre alle timene du jobber i eget foretak. Det gjelder også om du jobber gratis og ikke tar ut lønn, om du jobber utenfor vanlig arbeidstid, og om virksomheten går med underskudd. Administrativt arbeid – korrespondanse, fakturering, personalarbeid – teller med. Hvordan du tar ut penger av foretaket, spiller ingen rolle.

AAP reduseres time for time, regnet mot 37,5 timer i uka. Jobber du mer enn 45 timer i en meldeperiode på 14 dager, får du ingen AAP for perioden. For rørleggeren med en AAP på ca. 12 692 kroner per meldeperiode koster hver time i firmaet ca. 169 kroner i AAP:

Regnestykket er det samme som for ansatte som jobber ved siden av AAP. Forskjellen er at du ikke har en vaktliste eller lønnsslipp å sjekke mot, så en enkel timeliste per dag gjør meldekortet lettere å fylle ut riktig.

Pause, hjelp eller avvikling?

Mange står mellom tre muligheter. Du kan sette driften på pause og bare holde firmaet registrert. Du kan leie inn hjelp eller la en ansatt drive videre, slik at dine egne timer blir få. Eller du kan avvikle. Det finnes ikke ett riktig svar, men noen ting er verdt å vite:

• Faste kostnader som husleie, leasing og forsikringer løper videre. AAP er en personlig ytelse og dekker ikke firmaets utgifter.
• Arbeid i firmaet bør stå i aktivitetsplanen, slik at veilederen vet hva du gjør. Tar du på deg mye arbeid, vil Nav også spørre om arbeidsevnen er så nedsatt som lagt til grunn.
• Avtal med regnskapsføreren hvordan driften kan holdes på et minimum i AAP-perioden.

AAP mens du starter et nytt firma

Folketrygdloven § 11-15 gir rett til å beholde AAP mens du etablerer egen virksomhet. Ordningen kan passe for den som ikke lenger kan drive det gamle faget, men har en realistisk idé om noe annet. Den har strenge rammer:

• Virksomheten må være ny. Å videreføre eller overta et eksisterende firma faller utenfor, og det gjør også nyetablering av et firma som har gått konkurs.
• Etableringen må antas å gjøre deg selvforsørget, eventuelt sammen med gradert uføretrygd.
• Du må selv skaffe – og betale for – en næringsfaglig vurdering fra fylkeskommunen, kommunen eller en annen kompetent instans.
• AAP kan gis i en utviklingsfase på inntil seks måneder og en oppstartsfase på inntil tre måneder. Du må søke før hver fase starter.

I disse fasene fører du ikke timene i den nye virksomheten på meldekortet, og inntekten fra oppstarten reduserer ikke AAP. Perioden teller med i de tre årene med AAP.

Skatt, dagpenger og andre forskjeller

Skattekort. AAP skattes som arbeidsinntekt. Nav skriver at selvstendig næringsdrivende som får AAP, må ha skattekort for vanlig arbeidsinntekt – ellers trekker Nav 50 prosent. Juster samtidig forskuddsskatten for næringen hos Skatteetaten når inntekten faller. Mer om AAP og skatt.

Ingen dagpenger av næringsinntekt. Nav regner ikke inntekt som selvstendig næringsdrivende som arbeidsinntekt når retten til dagpenger vurderes. Er du ferdig avklart uten å ha en jobb å gå til, kan AAP i seks måneder som arbeidssøker være den viktigste overgangen, og valget mellom AAP eller dagpenger er for mange næringsdrivende i praksis ikke noe valg.

Yrkesskade krever egen trygd. Som selvstendig er du bare yrkesskadedekket hvis du har tegnet frivillig yrkesskadetrygd hos Nav, og du må melde skaden selv (§§ 13-13 og 13-14). Uten det gjelder ikke de gunstigere reglene for AAP ved yrkesskade.

Pensjon. AAP gir pensjonsopptjening med 18,1 prosent av det som utbetales. For rørleggeren gir et helt år med 330 000 kroner i AAP ca. 59 730 kroner i pensjonsbeholdningen.

Uføretrygd senere. Går saken mot uføretrygd, fastsettes inntekten før uførhet for næringsdrivende som snittet av de tre siste kalenderårene før uføretidspunktet (§ 12-9). Les om inntekt før uførhet.