AAP ved yrkesskade: 30 prosent holder, og grunnlaget kan bli høyere

Har Nav godkjent skaden eller sykdommen din som yrkesskade, gjelder tre særregler for AAP: 30 prosent nedsatt arbeidsevne er nok, kravet om fem års medlemskap faller bort, og grunnlaget kan settes ut fra inntekten da skaden skjedde. Men bare for den delen av arbeidsevnen som yrkesskaden har tatt.

Folketrygden gir bedre rettigheter når sykdom eller skade skyldes arbeidet. For AAP står særreglene i folketrygdloven § 11-22. Arbeidsevnen trenger bare å være nedsatt med 30 prosent, ikke 50. Du trenger ikke fem års forutgående medlemskap i folketrygden. Og beregningsgrunnlaget settes ikke lavere enn den antatte årlige arbeidsinntekten din på skadetidspunktet, justert med grunnbeløpet fram til du søker. I tillegg kan du jobbe inntil 70 prosent og fortsatt få redusert AAP.

Det er to forutsetninger for alt dette. Skaden eller sykdommen må være godkjent som yrkesskade av Nav etter reglene i kapittel 13. Og det må være yrkesskaden – ikke en annen sykdom – som har satt ned arbeidsevnen. Mange tror de har en yrkesskade fordi plagene kommer fra jobben. Det er ikke alltid det samme.

Først: Er skaden godkjent som yrkesskade?

Navs rundskriv er klart: For at Nav skal vurdere AAP etter § 11-22, må det foreligge et vedtak om at skaden eller sykdommen er godkjent som yrkesskade eller yrkessykdom. Det er altså en egen sak, som bør være avgjort eller i alle fall meldt før AAP-søknaden behandles.

En yrkesskade er en skade, sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke mens du var dekket (§ 13-3). En arbeidsulykke er en plutselig eller uventet ytre hending i arbeidet, eller en konkret, tidsbegrenset hending som gir en belastning som er usedvanlig for jobben. Enkelte sykdommer er likestilt med yrkesskade (§ 13-4), typisk sykdommer som skyldes skadelig påvirkning i arbeidet over tid.

Hvem er dekket?

• Arbeidstakere er dekket på arbeidsstedet i arbeidstiden (§ 13-6). På vei til og fra jobb er du som hovedregel bare dekket hvis transporten skjer i arbeidsgiverens regi eller innebærer vesentlig økt risiko.
• Elever og studenter ved offentlige skoler og universiteter er dekket på undervisningsstedet i undervisningstiden (§ 13-10).
• Deltakere i arbeidsrettede tiltak i regi av Nav er dekket på arbeidsstedet eller undervisningsstedet (§ 13-11). Skader du deg under arbeidstrening mens du har AAP, kan det altså være en yrkesskade.
• Selvstendig næringsdrivende og frilansere er bare dekket hvis de har tegnet frivillig yrkesskadetrygd hos Nav (§ 13-13).

Meldefristen er ett år

Det er et vilkår for yrkesskadedekning at skaden er meldt til Nav innen ett år etter arbeidsulykken (§ 13-14). En yrkessykdom må meldes innen ett år etter at du eller arbeidsgiveren ble klar over årsaken. Arbeidsgiveren plikter å sende skademelding snarest. Gjør den ikke det, kan du melde skaden selv – og som selvstendig må du alltid gjøre det selv. Nav kan gjøre unntak fra fristen når det er klart at det er en yrkesskade og det finnes særlige grunner til at meldingen kom for sent. Er du i tvil om skaden din noen gang ble meldt, så spør Nav nå, ikke når AAP-søknaden er sendt.

30 prosent nedsatt arbeidsevne – men bare fra yrkesskaden

Den vanlige grensen for AAP er at arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten (§ 11-5). Ved godkjent yrkesskade gis AAP ned til 30 prosent (§ 11-22 første ledd bokstav b). Hvordan Nav vurderer nedsatt arbeidsevne, er ellers det samme: mot alle typer arbeid du er kvalifisert for.

Fellen ligger i årsakskravet. Ligger den samlede nedsettelsen under 50 prosent, må hele nedsettelsen skyldes yrkesskaden. Navs rundskriv gir et eksempel: Er arbeidsevnen samlet nedsatt med 40 prosent, og halvparten skyldes en yrkesskade, er vilkåret ikke oppfylt. Da har du verken 50 prosent totalt eller 30 prosent fra yrkesskaden.

Ligger nedsettelsen på 50 prosent eller mer, fyller du det vanlige vilkåret uansett. Da betyr yrkesskaden noe for beregningen, ikke for om du får AAP. Og kravet om at du har vært medlem i folketrygden i fem år faller bort, så lenge du var medlem da skaden skjedde.

Grunnlaget: inntekten da skaden skjedde

Vanlig AAP beregnes av den pensjonsgivende inntekten i kalenderåret før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten, eller snittet av de tre siste årene (§ 11-19). For mange med en gammel yrkesskade er det et dårlig utgangspunkt. De har kanskje jobbet redusert i flere år før de søker AAP, og inntekten har falt.

Ved yrkesskade skal grunnlaget for den delen som skyldes yrkesskaden, ikke settes lavere enn den antatte årlige arbeidsinntekten på skadetidspunktet, justert med G fram til søknadstidspunktet (§ 11-22 andre ledd). Nav bruker regelen bare når den gir et høyere grunnlag. Bare faktisk arbeidsinntekt teller – hadde du en trygdeytelse da skaden skjedde, regnes den ikke med. Taket på 6 G gjelder også her.

Tenk deg en snekker på 46 år som falt fra et stillas i 2021. Skaden er godkjent som yrkesskade. Inntekten det året tilsvarer ca. 600 000 kroner justert til dagens grunnbeløp. Etter skaden har han jobbet redusert, og i 2025 tjente han 300 000 kroner. Nå er arbeidsevnen nedsatt med 60 prosent, og alt skyldes yrkesskaden.

Forskjellen er ca. 117 303 kroner i året før skatt. Tallene gjelder fra 1. mai 2026, og Nav runder av selv. Uten særregelen ville snekkeren vært prisgitt det vanlige beregningsgrunnlaget for AAP, som bare ser på de siste årenes inntekt.

Når bare en del skyldes yrkesskaden

Mange har både en yrkesskade og en annen sykdom. Da fastsetter Nav hvor stor del av nedsettelsen som skyldes hver av dem, og beregner ytelsen i to deler: Delen fra yrkesskaden etter særregelen, og resten etter de vanlige reglene. Rundskrivet kaller det ansvarsfordeling. Du får fortsatt full AAP innvilget – det er bare grunnlaget som deles.

Det finnes én regel til din fordel: Utgjør den andre sykdommen mindre enn 30 prosent av den samlede nedsettelsen, beregnes hele ytelsen etter yrkesskaderegelen (§ 11-22 tredje ledd). Er arbeidsevnen for eksempel nedsatt med 100 prosent, og 80 prosent skyldes yrkesskaden, beregnes alt etter særregelen. Er den nedsatt med 60 prosent, halvparten fra hver, deles beregningen likt.

Du kan jobbe inntil 70 prosent

Vanligvis faller AAP bort i en meldeperiode der du jobber mer enn 60 prosent (45 timer). Med AAP ved godkjent yrkesskade kan du jobbe inntil 70 prosent, ifølge Nav – det tilsvarer 52,5 timer i en meldeperiode på 14 dager. AAP reduseres time for time fra første time, regnet mot 37,5 timer i uka.

For snekkeren i eksemplet betyr 40 timer i perioden at han får ca. 15 231 × (75 − 40) / 75 = ca. 7 108 kroner i AAP, i tillegg til lønnen. Ved 52,5 timer får han ca. 4 569 kroner. Over det faller utbetalingen bort for perioden. Timene føres på meldekortet på samme måte som for alle andre som jobber ved siden av AAP – det er bare grensen som er høyere.

Yrkesskade gir særregler også ellers

Yrkesskaden følger deg videre i trygdesystemet. Kapittel 13 lister opp særreglene (§ 13-2), og disse er mest aktuelle for AAP-mottakere:

• Uføretrygd: gis ned til 30 prosent uføregrad ved godkjent yrkesskade (§ 12-17), mot 50 prosent ellers. Uføretrygden avkortes heller ikke for kort trygdetid. Se vilkårene for uføretrygd.
• Sykepenger: har egne regler ved yrkesskade (§ 8-55).
• Menerstatning: kan gis ved varig medisinsk skade etter en yrkesskade (§ 13-17). Det er en egen søknad.

Erstatning fra arbeidsgiverens yrkesskadeforsikring reduserer ikke AAP (§ 11-24 andre ledd). Det gjør derimot sluttpakke og etterlønn. Har du forsikringer gjennom jobben eller fagforeningen, kan det være flere ordninger som utbetaler – se uføreforsikring og AAP.

Slik sikrer du rettighetene

1. Sjekk at skaden er meldt og godkjent. Be om kopi av vedtaket. Mangler det, meld skaden selv og spør om fristen.
2. Kryss av for yrkesskade i AAP-søknaden. Søknaden spør om du har en yrkesskade og om Nav har godkjent den.
3. Dokumenter inntekten på skadetidspunktet. Lønnsslipper, arbeidsavtale og skattemelding fra det året kan bli viktige.
4. Be legen beskrive sammenhengen mellom yrkesskaden og funksjonsnedsettelsen i dag – særlig hvis du også har andre plager.
5. Les vedtaket med blikk for årsaksfordelingen og grunnlaget. Klagefristen er seks uker.