Sluttrapporten fra tiltaket – hva den skal inneholde, hvordan Nav bruker den, og hvordan du leser den

Etter avklaring, arbeidsrettet rehabilitering, arbeidsforberedende trening og oppfølging skriver tiltaksarrangøren en rapport til Nav. Den blir et dokument i saken din og kan bli brukt i årevis. Du har rett til å lese den og legge til egne kommentarer.

Når et tiltak er over, skriver tiltaksarrangøren en rapport til Nav. Etter avklaring skal den si hvordan tiltaket ble gjennomført og hvilken bistand du eventuelt trenger. Etter arbeidsforberedende trening skal sluttrapporten blant annet beskrive tiltaksløpet og dine ressurser og muligheter på arbeidsmarkedet. Rapporten betyr mye fordi den er en vurdering fra noen som har sett deg i arbeid over tid, ikke i et kort møte. Nav bruker den i arbeidsevnevurderingen, når neste steg i planen skal velges, og den kan bli et viktig grunnlag hvis det senere blir aktuelt med uføretrygd. Etter avklaring og oppfølging skal du kvittere for at du har lest rapporten, og du får skrive egne kommentarer i den. Bruk den muligheten når noe ikke stemmer.

Hva forskriften krever av arrangøren

Tiltaksforskriften har en generell regel og egne regler for hvert tiltak. Den generelle står i § 1-6: Arrangøren skal rapportere til Nav om alle forhold av betydning for gjennomføringen av tiltaket. Det betyr at fravær, endringer i formen og tilrettelegging kan bli rapportert underveis, før sluttrapporten skrives.

Ordet «avklaringsrapport» brukes mye, men står ikke i forskriften, som bare sier «skriftlig rapport». «Sluttrapport» er forskriftens ord for AFT og brukes ellers i Navs rundskriv. Navnet betyr lite. Det som betyr noe, er hva som står i den.

Navs rundskriv til tiltaksforskriften sier at rapporten etter avklaring og oppfølging skal gjøre rede for status og vurdere behovet for videre bistand. For oppfølging med kvartalsvise statusrapporter gjelder et tillegg: Har du ikke kommet i jobb eller utdanning, skal rapporten tydelig vise hvorfor det ikke har latt seg gjøre.

Hvorfor rapporten veier så tungt

Nav ser deg vanligvis i korte møter, og legen ser deg på legekontoret. Tiltaksarrangøren ser deg i arbeid, dag etter dag. Derfor blir rapporten ofte den mest konkrete beskrivelsen av hva du faktisk klarer, og den brukes flere steder:

• I arbeidsevnevurderingen. Navs rundskriv sier at avklaringstiltaket kan inngå som en del av arbeidsevnevurderingen.
• Når neste steg velges. Rapportens vurdering av bistandsbehovet er ofte grunnlaget for neste tiltak, en endret plan eller et nytt oppfølgingsvedtak.
• I en senere uføresak. Navs rundskriv til § 12-5 sier at vurderinger av funksjonsevnen fra blant andre lege og tiltaksarrangør vil være viktige premisser, og at hvilke tiltak som er hensiktsmessige, som hovedregel vil være dokumentert i oppfølgingsløpet før søknaden.

Det siste punktet er grunnen til at mange først forstår betydningen av en rapport flere år etter at den ble skrevet. Folketrygdloven § 12-5 krever som hovedregel at du har gjennomført eller forsøkt å gjennomføre hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak uten at inntektsevnen er bedret, og at funksjonsevnen er vurdert av lege eller annet fagpersonell. Trygderetten la i en kjennelse med fem dommere i 2022 (TRR-2022-1424) til grunn at vilkåret først er oppfylt når du er så ferdig avklart at uføregraden kan fastsettes, og at tiltak også brukes til å finne ut hvor mye du kan arbeide. En lagmannsrettsdom fra 2024 (LH-2024-173673) gikk i motsatt retning der det var klart at tiltak ikke kunne bedre inntektsevnen, men Arbeids- og velferdsdirektoratet mener dommen bygger på feil rettsanvendelse. Rettstilstanden er altså omstridt, og tiltaksrapportene er en del av dokumentasjonen uansett hvordan kravet om hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak blir tolket.

Uansett utfall: Rapporten blir lest. Den bør beskrive deg slik du faktisk er i arbeid.

Dine rettigheter når rapporten skrives

Etter avklaring og oppfølging skal rapporten ifølge Navs rundskriv være bekreftet lest av deg, med mulighet til å legge til egne kommentarer, og den skal underskrives av begge parter. Det samme gjelder de kvartalsvise statusrapportene i oppfølging.

Når rapporten er sendt til Nav, blir den et dokument i saken din. Som part har du rett til å gjøre deg kjent med sakens dokumenter etter forvaltningsloven § 18, også etter at det er fattet vedtak. Etter § 17 skal opplysninger om deg som Nav mottar under saksforberedelsen, og som du har rett til innsyn i, i utgangspunktet legges fram for deg til uttalelse – med unntak blant annet når de ikke har avgjørende betydning. Forvaltningsloven har også egne unntak for visse helseopplysninger. Får du ikke rapporten automatisk, be om innsyn i saken din.

Rapporten er ikke et vedtak, og du kan ikke klage på den som sådan. Det du kan klage på, er vedtakene som bygger på den – for eksempel et oppfølgingsvedtak, en stans eller et avslag. Derfor er kommentarfeltet og dialogen med Nav de stedene du kan påvirke hva rapporten betyr.

Slik leser du rapporten

En rapport inneholder vanligvis tre slags tekst: det arrangøren har observert, det arrangøren tolker, og det arrangøren konkluderer med. Hold dem fra hverandre når du leser.

Se også etter om din egen beskrivelse er med. Har du sagt fra underveis om smerter, utmattelse eller at timetallet var for høyt, bør det stå. Er det utelatt, er det ikke nødvendigvis vond vilje – men det betyr at Nav ikke får vite det gjennom rapporten.

Til slutt: Sammenlign med legens vurdering. Står det i legeerklæringen at du tåler fire timer, og i rapporten at du klarte seks, eller omvendt, vil Nav spørre seg hvilken som stemmer. Det er bedre at du forklarer spriket nå, enn at det blir oppdaget senere.

Når du er uenig

Er det faktiske feil i rapporten – feil antall timer, feil dager, en hendelse som er beskrevet galt – be arrangøren rette dem før rapporten sendes. Er det vurderinger du er uenig i, er riktig vei en kommentar. Den bør være kort, saklig og konkret:

«Jeg er enig i beskrivelsen av oppgavene, men ikke i konklusjonen om at jeg kan arbeide i full stilling. I tiltaket arbeidet jeg tre timer daglig med to pauser, og jeg var borte fire dager med legeerklæring på grunn av økte smerter. Jeg ba om å redusere fra fire til tre timer i uke 5. Jeg ber om at Nav ser konklusjonen i lys av dette, og av vurderingen fra fastlegen min.»

Send gjerne den samme kommentaren i dialogen med veilederen i aktivitetsplanen, så den også ligger der med dato. Er uenigheten stor, kan det være riktig å be fastlegen om en vurdering av hva du tåler over tid, og be om et møte med Nav om hva rapporten skal brukes til.

Det du kan gjøre mens tiltaket pågår

Den beste rapporten skrives ikke den siste uka. Den skrives av det arrangøren har sett og hørt underveis. Derfor lønner det seg å si fra fortløpende: til arrangøren når en dag går dårlig, og til veilederen når noe varer over tid. På AFT vurderer Nav progresjonen hver tredje måned, og det er en naturlig anledning til å si hvordan det faktisk går.

Det betyr også at du skal gjøre ditt beste. En rapport har bare verdi hvis den viser det du kan – verken mer eller mindre. Å presse seg langt over evne for å virke motivert gir et galt bilde. Å yte mindre enn du kan, gir et like galt bilde den andre veien og kan koste deg AAP. Begge hører til de vanlige feilene på tiltak som er lette å unngå når du kjenner dem.

Spør gjerne arrangøren tidlig hva rapporten kommer til å handle om. Etter en avklaring er det arbeidsevnen og bistandsbehovet. Etter arbeidsforberedende trening er det tiltaksløpet og mulighetene på arbeidsmarkedet. Vet du hva som skal besvares, vet du også hva det er viktig at arrangøren får se. Formålet med de andre typiske tiltakene på AAP styrer rapporten på samme måte.

Planlegger du å søke uføretrygd etter AAP, bør rapportene fra tiltakene ligge i saken før søknaden sendes, for i overgangen fra AAP til uføretrygd er de en del av den samlede dokumentasjonen.