Arbeidsforberedende trening (AFT) – utprøving med tett oppfølging

Arbeidsforberedende trening (AFT) er et tiltak der du prøver ut arbeidsevnen med tett oppfølging, i tilrettelagt miljø og i vanlige bedrifter. Du beholder AAP, tiltaket kan vare i inntil tre år, og sluttrapporten blir viktig for veien videre.

Arbeidsforberedende trening (AFT) er et arbeidsmarkedstiltak for deg som har fått arbeidsevnen nedsatt, har sammensatte behov for hjelp og er svært usikker på hva du kan jobbe med. Du prøver ut arbeidsevnen og får opplæring hos en tiltaksarrangør, med en plan som er laget for deg. Fra 1. januar 2026 skal AFT foregå både i et tilrettelagt arbeidsmiljø og i det ordinære arbeidslivet, så det er ikke lenger riktig å kalle AFT et tiltak i et «skjermet miljø». Du får ingen lønn, men beholder AAP mens du deltar. Tiltaket varer i inntil ett år med mulighet for ett års forlengelse, og ett år til hvis du tar opplæring som gir formell kompetanse.

Hvem AFT er for

Tiltaksforskriften § 13-3 sier at AFT kan tilbys personer «med sammensatte bistandsbehov som har fått sin arbeidsevne nedsatt og som har særlig usikre yrkesmessige forutsetninger». Det er tre vilkår i én setning, og alle må passe. Typisk gjelder det deg som har vært lenge borte fra arbeidslivet, har lite eller ingen arbeidserfaring, eller har helseplager som gjør at det er uklart om og hvor mye du kan jobbe – og der en kort avklaring ikke vil gi nok svar.

Tenk deg en 29-åring som avbrøt videregående, har ADHD og angst, og har hatt noen korte jobber som alle tok slutt etter få uker. Hun vet ikke hva hun er god til, og veilederen vet det heller ikke. Her er AFT ofte mer treffsikkert enn arbeidstrening i en vanlig bedrift, fordi hun først trenger et sted der det er lov å prøve, feile og prøve igjen med tett støtte.

Det er Nav som avgjør om du får tilbudet (§ 1-5), etter en vurdering sammen med deg. Du kan selv be om AFT hvis du tror det passer, og du kan klage hvis du får nei.

Hva du gjør på AFT

Innholdet ble endret 1. januar 2026. Forskriften sier nå at AFT skal gi «arbeidsutprøving og kvalifisering i tilrettelagt arbeidsmiljø og i ordinært arbeidsliv» (§ 13-2). Tiltaket kan inneholde:

• kartlegging av ressursene dine og karriereveiledning
• utprøving av arbeidsevnen og arbeidstrening i et tilrettelagt arbeidsmiljø hos arrangøren
• individuelt tilpasset opplæring og utdanning som gir eller sikter mot formell kompetanse
• hjelp til å finne arbeidstrening i en vanlig bedrift, med sikte på ansettelse
• oppfølging mens du er i arbeidstrening ute, og etter at du har fått jobb
• oppfølging hvis du får lærekontrakt eller opplæringskontrakt

Hvilke arbeidsoppgaver arrangøren har, varierer fra sted til sted, så spør hva som finnes før du starter. Et vanlig løp kan være at du begynner i det tilrettelagte miljøet og etter hvert prøver deg i en ordinær virksomhet, men rekkefølgen og tempoet skal følge planen din. Navs egen side beskriver fortsatt AFT som et tilbud i tilrettelagt miljø «før» arbeidstrening i en vanlig bedrift, men forskriften gir nå rom for at begge deler skjer innenfor samme tiltak.

Planen, oppfølgingen og sluttrapporten

Tiltaksarrangøren skal lage en plan for deg. Den skal beskrive målene dine, aktivitetene som skal føre dit, og hvilken oppfølging og tilrettelegging du trenger. Planen skal endres ved behov (§ 13-2). Be om å få se den, og si fra hvis den ikke stemmer med det dere har snakket om. En plan som sier «fire timer daglig» når dere har avtalt gradvis opptrapping fra to, er et dokument som senere kan brukes mot deg.

Nav skal vurdere status og fremdrift hver tredje måned. Det er de naturlige tidspunktene for å justere omfang, oppgaver eller mål. Kommer du til et slikt møte uten å ha sagt noe om hvordan det har gått, er det lett at vurderingen blir «går fint, fortsett».

Når AFT er over, skriver arrangøren en sluttrapport. Den skal blant annet beskrive tiltaksløpet og dine «ressurser og muligheter på arbeidsmarkedet ved endt tiltak». Rapporten er ofte det mest detaljerte dokumentet Nav har om hva du faktisk klarer i arbeid, og den kan få betydning både for neste steg i AAP-perioden og for en eventuell uføresøknad. Be om å få se rapporten fra tiltaksarrangøren før den går til Nav, og sjekk den mot dine egne notater.

Hvor lenge AFT varer

Varigheten skal tilpasses behovet ditt. Rammene i § 13-4 er:

Det tredje året er nytt fra 1. januar 2026 og står ikke på Navs informasjonsside om AFT, som fortsatt nevner ett pluss ett år. Er målet et fagbrev eller et annet formelt bevis, er det verdt å ta opp tidlig med veilederen, så opplæringen kommer inn i planen i tide.

Husk at AFT-perioden og AAP-perioden er to ulike klokker. AAP gis som hovedregel i inntil tre år (folketrygdloven § 11-12), og et langt AFT-løp som starter sent i AAP-perioden, kan vare lenger enn AAP-en. Forlengelse av AAP krever strenge vilkår; se forlengelse av AAP.

Hvem som arrangerer AFT

Arrangøren skal som hovedregel være et aksjeselskap der kommunen eller fylkeskommunen eier flertallet av aksjene – det som tidligere ofte ble kalt arbeidsmarkedsbedrifter. Nav kan godta annen organisering, og ideelle organisasjoner som driver sosiale aktiviteter for vanskeligstilte, kan også godkjennes (§ 13-6). Overskudd skal bli i virksomheten, og det skal ikke betales utbytte. Arrangøren får et fast statlig tilskudd per tiltaksplass.

Du er ikke ansatt hos arrangøren (§ 13-5). Likevel gjelder store deler av arbeidsmiljøloven for deg, blant annet reglene om arbeidsmiljø og arbeidstid (tiltaksforskriften § 1-7), og er du ikke dekket av arrangørens forsikringer, har Nav tegnet en ansvars- og ulykkesforsikring for deg (§ 1-9).

AFT, VTA og det gamle «skjermet»

To navn skaper mye forvirring. Det gamle tiltaket «arbeidspraksis i skjermet virksomhet» finnes ikke lenger; avtalene kunne ikke videreføres etter 31. desember 2017. For AAP-mottakere er det AFT som har overtatt den rollen. Eldre tekster bruker fortsatt ofte «skjermet virksomhet» om dette.

Det andre er varig tilrettelagt arbeid (VTA). VTA foregår ofte hos de samme arrangørene, men er et helt annet tiltak: Det er for personer som har eller snart får uføretrygd, er ikke tidsbegrenset og regnes ikke som et arbeidsrettet tiltak som gir rett til AAP. AFT er et tidsbegrenset tiltak med mål om ordinært arbeid. Får du spørsmål om å gå over fra AFT til VTA, er det i realiteten et spørsmål om uføretrygd.

Pengestøtte, reiseutgifter og fravær på AFT

Du får ikke lønn på AFT. Har du AAP, beholder du den mens du deltar. Får du ikke pengestøtte fra Nav, kan du ha rett til tiltakspenger i stedet. Reisen kan være dekket: tilleggsstønader kan gi stønad til daglige reiser når avstanden er minst 6 kilometer hver vei, til barnetilsyn og til læremidler. Søk med en gang du vet at du skal starte, fordi stønaden vanligvis gis fra den dagen du søker.

AFT står i aktivitetsplanen, og de vanlige reglene for fravær gjelder. Sykefravær gir ikke stans, men må meldes. Fravær fra tiltaket kan du egenmelde i inntil åtte dager om gangen, men ikke mer enn 24 kalenderdager i løpet av tolv måneder. Blir du borte uten rimelig grunn, risikerer du et trekk på én dags AAP.

Når AFT kan være feil tiltak

AFT er laget for usikkerhet. Vet du allerede hva du kan jobbe med, men trenger en fot innenfor hos en arbeidsgiver, er arbeidstrening eller lønnstilskudd ofte riktigere. Har du en arbeidsgiver du skal tilbake til, er det andre veier, som avklaring eller arbeidsutprøving på egen arbeidsplass. Og har du en psykisk lidelse eller rusproblemer og får behandling, kan individuell jobbstøtte (IPS) være et alternativ, der målet er rask overgang til ordinær jobb med oppfølging fra en jobbspesialist.

Synes du AFT er feil for deg, si det med en begrunnelse og et alternativ. Hvordan du gjør det uten å sette AAP i fare, står i kan du si nei til et tiltak? Og vær oppmerksom på en felle som er lett å gå i på lange tiltak: å presse seg over egne grenser de første månedene for å vise vilje. Den er beskrevet i vanlige feil på tiltak.