Kan du si nei til et tiltak når du har AAP?

Ja, du kan si nei, og du kan klage på et tiltak du ikke vil delta i. Men et nei uten rimelig grunn kan gi trekk eller stans i AAP og svekke en senere uføresøknad. Det som avgjør, er hvorfor du sier nei og hvordan du sier det.

Du kan si nei til et tiltak. Tiltak skal velges i samråd med deg, og du kan klage hvis du ikke vil delta, hvis du ønsker et annet tiltak, eller hvis du ikke får det tiltaket du har bedt om. Men AAP forutsetter at du bidrar aktivt for å komme i arbeid. Sier du nei uten rimelig grunn, kan Nav stanse utbetalingen, og et tiltak du aldri prøvde, kan stå i veien hvis du senere søker uføretrygd. Forskjellen ligger mellom å nekte og å si fra: Et begrunnet «dette passer ikke for meg, fordi …», gjerne med et forslag til noe annet, er medvirkning. Et nei uten forklaring er det sjelden.

Hva loven sier om medvirkning

Retten til AAP bygger på at du har behov for behandling, et arbeidsrettet tiltak eller annen oppfølging fra Nav (folketrygdloven § 11-6). Samtidig er det et vilkår at du «bidrar aktivt i prosessen med å komme i arbeid» (§ 11-7 første ledd). Aktivitetskravene står i aktivitetsplanen, og du skal være med og utforme den. Loven sier også at kravene skal tilpasses funksjonsnivået ditt, og at planen skal endres ved behov. Medvirkningsplikten og retten til en tilpasset plan står altså i samme paragraf.

Tiltaksforskriften trekker i samme retning. Valg, utforming og varighet av tiltak skal skje «i samråd med deltakeren» (§ 1-3), og Navs rundskriv sier at brukerperspektivet skal veie tungt. Klarer dere ikke å bli enige, skal uenigheten dokumenteres med et notat i saken. Men forskriften sier også at det er Nav som avgjør hvem som får tilbud om tiltak (§ 1-5). Du har med andre ord en reell stemme, men ikke det siste ordet.

I hverdagen betyr aktivitetsplikten på AAP at du møter opp, gjennomfører det som er avtalt, og sier fra når noe ikke går.

Hva som kan skje hvis du sier nei

Det finnes ingen regel om at du automatisk mister AAP fordi du takker nei til ett bestemt tiltak. Reaksjonene avhenger av hva som faktisk skjer, og av om du har en rimelig grunn. Lovverket har tre ulike verktøy:

Stans er ikke det første Nav skal gripe til. Rundskrivet beskriver formålet med § 11-7 som forebyggende, og før AAP stanses, skal du få et skriftlig forhåndsvarsel med mulighet til å uttale deg. Svar på varselet innen fristen, og svar konkret: Det er din anledning til å få fram grunnen før Nav bestemmer seg. Er AAP først stanset, starter den ikke igjen av seg selv. Du må be om å få den gjenopptatt. Stans ligger mellom én dags trekk og opphør i trappen av reaksjoner og stans på AAP.

Én dags trekk etter § 11-9 kan komme uten forhåndsvarsel hvis du på forhånd er orientert om konsekvensene. Trekket kan bare ilegges innen tre måneder etter uteblivelsen, og har du hatt rimelig grunn, skal det tilbakeføres. Vedtaket om trekk kan påklages, men ikke ankes til Trygderetten.

Hva som regnes som rimelig grunn

«Rimelig grunn» står i folketrygdloven § 11-9, § 11-10 og § 21-8. Det finnes ingen fasit eller uttømmende liste. Navs rundskriv sier at det avgjøres ved en skjønnsmessig vurdering i hver enkelt sak, og trekker fram om du kunne forutse situasjonen, hva årsaken var, og hvor krevende aktiviteten er for akkurat deg. Opplysninger som kommer i ettertid, kan også telle med. Ut fra rundskrivet er dette situasjoner der en grunn kan holde:

• Helsen tåler ikke tiltaket slik det er lagt opp. Avklaring gis for eksempel normalt som et heltidstilbud på 30 timer i uka, men skal være individuelt tilpasset. Kan du dokumentere at omfanget eller typen arbeid er for mye, er det et argument for å endre tiltaket – og et godt argument mot å stanse AAP.
• Medisinske årsaker til fravær. Dokumenteres det at fraværet skyldes helsen, skal Nav vurdere å justere aktivitetsplanen, ifølge rundskrivet til § 11-7.
• Omsorg for barn med særskilte behov. Omsorgssituasjonen og barnets behov kan være rimelig grunn. Barnets beste skal vurderes, og et aktivitetskrav som ikke ivaretar det, må Nav begrunne særskilt og skriftlig.
• Tiltaket er ikke egnet for målet ditt. Er tiltaket rettet mot noe helt annet enn yrkesmålet i planen, eller dobbelt opp med noe du allerede har gjennomført, kan du be om et annet.

Det som sjelden holder, er generell motvilje, at tiltaket virker kjedelig, eller at du «ikke har tro på det» uten å kunne si hvorfor. Praktiske hindringer som reisevei og barnepass er heller ikke alltid en grunn til å slippe, fordi de ofte kan løses. Tilleggsstønader kan dekke daglige reiser når avstanden er minst 6 kilometer hver vei, og 64 prosent av utgiftene til barnetilsyn for barn som ikke har fullført fjerde skoleår, innenfor satsene som gjelder fra 1. januar 2026.

Hvorfor et nei kan koste deg senere

Sier du nei fordi du føler deg for syk til å jobbe uansett, bør du kjenne kravet i folketrygdloven § 12-5. Uføretrygd kan som hovedregel bare gis hvis du har gjennomført eller forsøkt å gjennomføre individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak uten at inntektsevnen er bedret. Unntaket er når «åpenbare grunner» tilsier at tiltak ikke er hensiktsmessige, og rundskrivet sier at det bare skal godtas helt unntaksvis og med klare holdepunkter.

Et tiltak du har prøvd og måttet avbryte på grunn av helsen, er derfor ofte bedre dokumentasjon enn et tiltak du aldri begynte på. Rapporten viser hva som skjedde da du forsøkte. Et nei uten forsøk viser ingenting, og § 21-8 gir Nav hjemmel til å avslå en ytelse når du uten rimelig grunn har takket nei til tiltak. Et nei kan også stå i veien for en senere uføresøknad, der kravet om hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak må være oppfylt.

Rettstilstanden er heller ikke helt avklart. Trygderetten har lagt til grunn at tiltak også kan brukes til å avklare restarbeidsevnen før uføretrygd, mens en lagmannsrettsdom (LH-2024-173673) kom til at slike tiltak ikke er hensiktsmessige når det er klart at de ikke kan bedre inntektsevnen. Nav mener lagmannsretten tok feil og følger Trygderetten. Inntil spørsmålet er avklart, er det tryggest å regne med Navs linje.

Det betyr ikke at du skal presse deg gjennom noe som skader deg. Det betyr at du bør prøve en tilpasset versjon heller enn å avslå helt, og si fra så snart det går over evne. Fellene ved å gjøre for mye er beskrevet i vanlige feil på tiltak.

IPS er et unntak: der kreves ditt samtykke

Individuell jobbstøtte (IPS) og Arbeid med støtte er ikke tiltak etter tiltaksforskriften, men etter en egen forskrift for Navs egne jobbspesialister. Der står det at deltakelse i IPS forutsetter at du samtykker og ønsker å komme i ordinært arbeid eller utdanning, og at tiltaket opphører når du ikke lenger ønsker å delta (egenregiforskriften §§ 1-3 og 3-1). Å takke nei til IPS er derfor noe annet enn å takke nei til en avklaring. Aktivitetsplikten etter § 11-7 gjelder likevel fortsatt, så du må ha en annen aktivitet i planen, for eksempel behandling eller et annet tiltak.

Slik sier du fra på riktig måte

Tenk deg en tidligere kokk på 38 år med angst som får tilbud om en avklaring i gruppe, seks timer om dagen, hos en arrangør han aldri har vært hos. Han vet at han i dag klarer to–tre timer i rolige omgivelser. Sier han bare nei, risikerer han et forhåndsvarsel om stans. Sier han fra slik som under, har han gjort det Nav kan forvente:

1. Si fra før tiltaket starter, ikke ved å bli borte første dag. Uteblivelse uten forklaring er det som utløser trekk.
2. Gjør det skriftlig i dialogen i aktivitetsplanen. Meldinger der kan ikke slettes og blir liggende i saken.
3. Begrunn med helsen eller situasjonen din, så konkret som mulig: hvor mange timer du klarer, hva som utløser symptomer, hva som skjedde sist du prøvde noe lignende.
4. Foreslå et alternativ: færre timer, en annen arrangør, en gradvis start eller et annet tiltak.
5. Få støtte fra behandleren. En kort uttalelse om hva du tåler, veier tyngre enn din egen beskrivelse alene.
6. Be om et møte og om at uenigheten skrives inn i saken hvis dere ikke blir enige.

En melding kan for eksempel lyde slik:

«Takk for tilbudet om avklaring. Jeg ønsker å delta, men seks timer daglig i gruppe er mer enn jeg tåler nå. Angsten gjør at jeg i dag klarer to–tre timer i rolige omgivelser, noe psykologen min kan bekrefte. Jeg foreslår at vi starter med tre timer daglig og trapper opp etter fire uker hvis det går bra. Kan vi ta et møte om dette før oppstart?»

Meldingen sier ikke nei. Den sier ja til et tiltak han kan gjennomføre, med en begrunnelse som kan kontrolleres. Flere råd om formuleringer finner du under dialogen med veilederen.

Når du vil klage

Vedtak om å tildele, avslå eller stanse et arbeidsmarkedstiltak er enkeltvedtak. Nav sier selv at du kan klage hvis du ikke ønsker å delta, hvis du ønsker et annet tiltak, eller hvis du ikke får et tiltak du har bedt om – også når du bare har fått et muntlig vedtak uten skriftlig begrunnelse. Klagefristen står i vedtaket. For arbeidsmarkedstiltak er den seks uker, men tre uker hvis tiltaket er hos en arbeidsgiver. Avslag på arbeidsmarkedskurs (AMO) kan ikke påklages (forvaltningsforskriften § 33). Skriv hvilket vedtak klagen gjelder, hvorfor du klager og hva du vil ha i stedet.

Er du uenig i selve vurderingen av hvor mye hjelp du trenger, er det oppfølgingsvedtaket etter § 14 a du skal klage på. Er AAP stanset fordi Nav mener du ikke har medvirket, er det stansvedtaket som må påklages, og da er fristen seks uker etter folketrygdloven; se klage på stans av AAP. Søstersiden vår har en oversikt over klagefrister og klagegangen for Nav-vedtak.

Å stå i uenighet med Nav mens helsen svikter, kan være slitsomt. Har du en pårørende eller en annen du stoler på, kan du gi vedkommende fullmakt til å hjelpe deg med klagen. Blir det for tungt, snakk med fastlegen, eller ring Mental Helses hjelpetelefon 116 123. Ved akutt fare: ring 113.