Tilbake til egen arbeidsgiver – slik trapper du opp mens du har AAP

Du kan gå gradvis tilbake til jobben din mens du har AAP. Arbeidsgiveren betaler lønn for timene du er produktiv, AAP dekker resten, og AAP reduseres time for time. Opptrappingen bør stå i aktivitetsplanen.

Ja, du kan trappe opp hos arbeidsgiveren du allerede har mens du får arbeidsavklaringspenger. Det skjer vanligvis på en av to måter: Du jobber redusert i din egen stilling og får vanlig lønn for timene, eller du har en avtalt arbeidsutprøving hos egen arbeidsgiver, der arbeidsgiveren betaler for den tiden du er produktiv og AAP dekker resten. I begge tilfeller fører du de lønnede timene på meldekortet, og AAP reduseres time for time. Som hovedregel får du redusert AAP så lenge arbeidet ikke går over 60 prosent, det vil si 45 timer på de to ukene en meldeperiode varer. Er du nær full jobb, kan Nav gi AAP i inntil tolv måneder mens du jobber opptil 80 prosent. Det du ikke kan, er å ha arbeidstrening hos en arbeidsgiver du allerede er ansatt hos.

Tre veier tilbake – og én som er stengt

Merk deg den siste raden. Arbeidstrening er laget for utprøving hos en ny arbeidsgiver, og forskriften utelukker egen arbeidsplass. For deg som har en jobb å gå tilbake til, er det arbeidsutprøving, gradert arbeid eller tiltak som avklaring og arbeidsrettet rehabilitering med utgangspunkt i arbeidsplassen som gjelder. Avklaringen skal da ta utgangspunkt i det nåværende arbeidsforholdet ditt, med samarbeidsmøter med arbeidsgiveren.

Arbeidsutprøving hos egen arbeidsgiver

Navs rundskriv fikk i desember 2025 et eget avsnitt om arbeidsutprøving hos egen arbeidsgiver, i kommentaren til folketrygdloven § 11-23. Prinsippet er enkelt: Arbeidsgiveren betaler lønn for den arbeidstiden som er produktiv, og AAP dekker resten. Det er de lønnede timene du fører på meldekortet.

Navs eget eksempel: Du er på jobb tilsvarende 50 prosent stilling, men den produktive tiden som arbeidsgiveren betaler for, tilsvarer 20 prosent. Da fører du 7,5 timer i uka (20 prosent av 37,5), og AAP reduseres bare for disse timene. Resten av tiden på jobb er opptrening, ikke lønnet arbeid.

Rundskrivet setter også noen rammer:

• Du kan ikke få 100 prosent AAP under arbeidsutprøving hos egen arbeidsgiver. Noe av tiden skal være lønnet.
• Før utprøvingen settes inn i aktivitetsplanen, skal Nav vurdere om arbeidsgiverens tilretteleggingsplikt er uttømt, om avklaring, oppfølging eller arbeidsrettet rehabilitering er vurdert, og hvor stor del av tiden arbeidsgiveren dekker.
• Nav kan ikke veilede deg til eller kreve at du sier opp en stilling som både du og arbeidsgiveren vil at du skal fortsette i.

Slik kan en opptrapping se ut i kroner

Tenk deg en lagermedarbeider på 51 år med ryggskade. Beregningsgrunnlaget for AAP er 450 000 kroner, og lønnen i full stilling er den samme. Full AAP er 297 000 kroner i året, ca. 11 423 kroner per meldeperiode på to uker. Full lønn er ca. 17 308 kroner for de samme to ukene. AAP reduseres etter formelen full AAP × (75 − lønnede timer) / 75. Tallene er brutto, regnet med satsene for 2026, og Nav runder av selv:

Hver lønnet time gir altså mer enn den koster i AAP, så lenge timelønnen er høyere enn det AAP-en er verdt per time. Hvordan regnestykket blir med andre lønnsnivåer, og hvorfor 45 timer er en klippekant, står i jobbe ved siden av AAP.

Arbeidsutprøvingen i Navs eksempel – 50 prosent til stede, 20 prosent lønnet – gir samme tall som raden for 20 prosent: ca. 9 138 kroner i AAP og ca. 3 462 kroner i lønn.

60 prosent er hovedregelen, 80 prosent er unntaket

Reduserte arbeidsavklaringspenger gis når arbeidsevnen er nedsatt med minst 40 prosent (§ 11-23 fjerde ledd). Derfor går grensen ved 60 prosent arbeid. Jobber du mer enn 45 timer i en meldeperiode, får du ingen AAP for den perioden, og heller ikke barnetillegg.

Når du er nær ved å komme i full jobb, kan Nav gi AAP i inntil tolv måneder mens du jobber inntil 80 prosent (§ 11-23 sjette ledd). Perioden skal stå i vedtaket og i aktivitetsplanen, og den må avtales med veilederen først. Den kan bare gis én gang per stønadsperiode. Bruk den derfor når du faktisk er nær målet – ikke som første steg.

Står du i jobb og nærmer deg slutten av treårsperioden med AAP, kan perioden forlenges med inntil to år hvis du «allerede er i arbeid og anses å være nær ved å kunne øke arbeidsevnen», og har eller kan få en arbeidsevne på mer enn 50 prosent (§ 11-12 andre ledd). En gradvis tilbakeføring som går framover, er nettopp den situasjonen regelen er laget for. Les om forlengelse av AAP.

Arbeidsgiverens rolle

Arbeidsgiveren har plikt til å tilrettelegge «så langt det er mulig», slik at du kan beholde eller få et passende arbeid. Du skal fortrinnsvis få fortsette i ditt vanlige arbeid, om nødvendig med tilpasset arbeidstid, andre oppgaver eller annet utstyr (arbeidsmiljøloven § 4-6). Plikten gjelder så lenge du er ansatt, også når du har gått fra sykepenger over til AAP. Hvilke hjelpemidler og tilskudd som finnes, står i hjelpemidler og tilrettelegging.

Arbeidsgiverens plikt kommer før Navs tiltak. Nav kan ikke tildele et arbeidsmarkedstiltak til en arbeidstaker før tilretteleggingsplikten er oppfylt, og for arbeidstakere med nedsatt arbeidsevne må Nav ha fått oppfølgingsplanen og dokumentasjon på at tiltak på arbeidsplassen er prøvd eller ikke er mulige (tiltaksforskriften § 1-8). Står saken stille, kan det være fordi oppfølgingsplanen ikke er oppdatert. Be lederen om å sende den, og be om et møte med både arbeidsgiveren og Nav til stede.

Trenger du en kollega som kan ta deg inn i oppgavene igjen, kan arbeidsgiveren søke om tilskudd til mentor når det er nødvendig for at du skal beholde jobben.

To ting som kan gå galt

Deltidsjobben alene gir ikke rett til AAP. Navs rundskriv sier uttrykkelig at deltidsstilling hos egen arbeidsgiver ikke i seg selv er et arbeidsrettet tiltak etter § 11-6. AAP-retten må da bygge på at du får aktiv behandling, er på et tiltak eller får annen oppfølging fra Nav. Sørg for at aktivitetsplanen beskriver hele opplegget – behandlingen og oppfølgingen også, i tillegg til at du jobber 40 prosent.

Penger fra arbeidsgiveren når du går ned eller slutter. Får du lønn eller en sluttpakke fordi du går ned i stilling eller slutter, reduseres AAP krone for krone etter folketrygdloven § 11-24, fordelt etter den tidligere månedslønnen. Feriepenger reduserer ikke AAP. Skal du forhandle om en sluttavtale, sjekk virkningen først; se AAP og andre ytelser.

Slik avtaler du opptrappingen

1. Snakk med fastlegen om hva som er realistisk å starte med, og hvor raskt du kan øke.
2. Avtal med lederen hvilke oppgaver, hvilken arbeidstid og hvilken tilrettelegging du trenger.
3. Be veilederen om et møte med deg, arbeidsgiveren og Nav, og få planen inn i aktivitetsplanen.
4. Få avklart hva som er lønnet tid, og hva du skal føre på meldekortet.
5. Avtal når planen skal vurderes igjen, for eksempel hver fjerde uke.

Blir du sykmeldt fra den delen du jobber, kan du i noen tilfeller få sykepenger fra jobben og beholde redusert AAP (§ 11-28 tredje ledd). Lønn eller sykepenger under sykdom føres som arbeidstimer på meldekortet.