Arbeidsrettet rehabilitering – trening, mestring og arbeid i inntil tolv uker

Arbeidsrettet rehabilitering (ARR) er et Nav-tiltak på inntil tolv uker for deg som er sykmeldt eller har nedsatt arbeidsevne. Opplegget kan blande trening, mestring, livsstilsveiledning og arbeidsutprøving. Du beholder AAP mens du deltar.

Arbeidsrettet rehabilitering, ofte forkortet ARR, er et kort og intensivt arbeidsmarkedstiltak. Det varer i inntil tolv uker og skal styrke arbeidsevnen din og hjelpe deg å mestre helseplager og sosiale problemer som står i veien for jobb. Opplegget kan inneholde fysisk trening, men også samtaler om motivasjon og mestring, livsstilsveiledning og utprøving av arbeid. Tiltaket passer for deg som er sykmeldt fra en jobb, og for deg som har nedsatt arbeidsevne uten arbeidsgiver. Har du AAP, beholder du den mens du deltar. Når de tolv ukene er over, skriver tiltaksarrangøren en rapport til Nav om hvordan det gikk, og den rapporten får betydning for hva som skjer videre.

Mer enn trening

Navnet får mange til å tenke på et treningsopphold. Det er bare en del av bildet. Tiltaksforskriften § 12-2 sier at arbeidsrettet rehabilitering kan inneholde arbeidsforberedende trening, arbeidsutprøving, kontakt med arbeidslivet, generell opptrening, funksjonsfremmende trening, opplæring, motivasjon, trening i sosial mestring, livsstilsveiledning eller en kombinasjon av disse. Nav beskriver tilbudet som motivasjons- og mestringsaktiviteter, et individuelt treningsopplegg med veiledning, arbeidsutprøving i trygge omgivelser og veiledning i livsstil.

Fellesnevneren er at alt skal peke mot arbeid. Formålet i § 12-1 er å styrke arbeidsevnen og bidra til mestring av helserelaterte og sosiale problemer som kan hindre deg i å delta i arbeidslivet. Treningen er et middel, ikke målet. Et opplegg kan for eksempel bestå av trening med veiledning noen dager i uka, kurs i å håndtere smerter eller angst, samtaler om hva slags arbeid som er realistisk, og noen timer med utprøving av konkrete arbeidsoppgaver mot slutten.

Tiltaket skal ikke forveksles med rehabilitering i helsetjenesten, som du får etter henvisning fra lege. Det er behandling. Arbeidsrettet rehabilitering er et arbeidsmarkedstiltak som Nav kjøper fra eksterne arrangører etter reglene om offentlige anskaffelser (§ 12-6), og Nav avgjør hvem som får plass.

Hvem tiltaket er for

Forskriften åpner for to grupper: sykmeldte arbeidstakere og personer som har fått arbeidsevnen nedsatt slik at de hindres i å skaffe seg eller beholde inntektsgivende arbeid (§ 12-3). Nav skriver at tiltaket kan være aktuelt for deg som ikke har kommet inn i arbeidslivet, som står i fare for å falle ut, eller som allerede har falt ut.

Tiltaket fungerer ulikt avhengig av om du har en jobb å gå tilbake til:

• Du har et arbeidsforhold: Oppfølgingen knyttes til arbeidsplassen din, og arrangøren skal, i samråd med deg, ha kontakt med arbeidsgiveren for at tiltaket skal bli best mulig tilpasset (§ 12-5). Viser det seg at du ikke kan fortsette i jobben, blir målet å finne en annen.
• Du har ikke et arbeidsforhold: Du følges opp hos arrangøren eller på en vanlig arbeidsplass med hjelp fra arrangøren, med veiledning om hvilke jobber som kan passe.

ARR sammenlignet med avklaring og AFT

Arbeidsrettet rehabilitering blir ofte vurdert opp mot to andre tiltak. Forskjellen ligger i hva tiltaket skal finne ut og hvor lenge det varer:

ARR er tiltaket for deg som trenger å bygge deg opp, mens avklaring først og fremst skal finne ut hvor du står. Et mulig løp er at avklaringen viser at du trenger noe mer før du kan prøve deg i arbeid, og at ARR er det neste steget. Oversikten over typiske tiltak på AAP viser hvordan tiltakene henger sammen.

Tolv uker går fort

Inntil tolv uker er maksimum (§ 12-4), og varigheten skal tilpasses behovet ditt. Det er kort tid til å se varige endringer i helse og arbeidsevne, og det har to følger du bør kjenne til.

For det første kommer det meste av utbyttet etter at tiltaket er over. Det du lærer om trening, pauser og grenser, må du holde ved like selv. Spør arrangøren tidlig hva planen er for tiden etterpå, og be om at rapporten sier noe om det.

For det andre er tolv uker for kort til å si noe sikkert om hva du tåler over år. Tenk deg en kontormedarbeider på 38 år med langvarige nakkesmerter og angst, sykmeldt i ti måneder. På ARR klarer hun treningen og arbeidsutprøvingen fire dager i uka, fordi hun hviler hele helgen og sier fra til ingen. Rapporten beskriver god framgang. Er det riktig at hun er blitt bedre, er det en god rapport. Men hvis det mest viser at hun klarer å presse seg i en avgrenset periode, gir rapporten et feil bilde som kan følge henne lenge. Det beste rådet er å yte det du faktisk tåler, og si fra til både arrangøren og veilederen når noe går over evne. Å bite tennene sammen i stillhet er en av de mest vanlige feilene på tiltak.

Rapporten etter tiltaket

Senest når tiltaket avsluttes, skal arrangøren gi Nav en skriftlig rapport om gjennomføringen og gjøre rede for resultatet av rehabiliteringen (§ 12-5). Arrangørene skal i tillegg rapportere om alle forhold av betydning for gjennomføringen underveis (§ 1-6). Rapporten blir et dokument i saken din og kan brukes når Nav vurderer arbeidsevnen og videre oppfølging – og senere hvis du søker uføretrygd.

Som part har du rett til innsyn i saksdokumentene (forvaltningsloven § 18). Be om å få lese rapporten før den sendes, eller be om kopi med en gang. Står det noe du er uenig i, send en kort, saklig kommentar til veilederen i dialogen i aktivitetsplanen, så den blir liggende i saken. Sammenlign gjerne med det en god rapport fra tiltaksarrangøren skal inneholde, så ser du lettere hva som mangler.

AAP, fravær og praktiske utgifter

Har du arbeidsavklaringspenger eller sykepenger, beholder du ytelsen mens du deltar. Har du ingen pengestøtte fra Nav, kan du ha rett til tiltakspenger. Arbeidsrettet rehabilitering gir ikke lønn, så tiden på tiltaket er ikke arbeid som reduserer AAP. Har du i tillegg en deltidsjobb, fører du timene der som vanlig på meldekortet.

Reglene om fravær er de samme som for andre avtalte aktiviteter. Fravær på grunn av sykdom gir ikke stans i AAP, men du må melde det. Egenmelding kan brukes ved fravær fra tiltaket, høyst åtte dager om gangen og 24 kalenderdager totalt i en tolvmånedersperiode. Uteblir du uten rimelig grunn, reduseres AAP med én dags ytelse (forskrift om AAP § 4). Gi beskjed til arrangøren samme dag. Mer om hva som gjelder når du blir syk underveis, står i hva skjer hvis du blir syk mens du har AAP.

Ligger tiltaket langt unna, kan du få dekket reiseutgifter når avstanden er minst 6 km hver vei. Er du sykmeldt med sykepenger, gjelder ikke dette. Har du barn som ikke har fullført fjerde skoleår, kan du få stønad til barnetilsyn. Begge deler er tilleggsstønader på tiltak med egne satser for 2026, og du bør søke så snart du vet at du skal begynne.

Slik får du arbeidsrettet rehabilitering

Du søker ikke på skjema. Ta kontakt med Nav-kontoret, og ta det opp med veilederen. Nav vurderer sammen med deg om du har behov for tiltaket og avgjør om du får det. Er du sykmeldt, skal Nav informere legen som sykmeldte deg.

Det styrker saken om fastlegen eller behandleren din har beskrevet hva du trenger for å komme videre, for eksempel opptrening, hjelp til å håndtere smerter eller trening i å komme ut av huset. Har du en arbeidsgiver, sjekk at oppfølgingsplanen er sendt Nav.

Får du nei, eller får du tilbud om et annet tiltak enn du ønsker, kan du klage. Det gjelder også muntlige vedtak. Vil du heller ikke delta, er det viktig å begrunne hvorfor, helst skriftlig og knyttet til helsen eller situasjonen din. Å takke nei uten rimelig grunn kan få følger for AAP, så finn ut på forhånd når du kan si nei til et tiltak og hvilke grunner Nav godtar.