Medisinsk dokumentasjon til uføresøknaden – dette må legen få fram

Nav innhenter de medisinske opplysningene selv, men det er innholdet som avgjør. Legeerklæringene må beskrive hva du klarer og ikke klarer over tid, hva som er prøvd av behandling, og om mer behandling kan hjelpe. Diagnosen alene er sjelden nok.

Du trenger ikke skaffe legeerklæringer til uføresøknaden selv. Nav innhenter de opplysningene de trenger fra fastlegen og andre behandlere, og helsepersonell har plikt til å gi dem (folketrygdloven § 21-4). Du skal heller ikke betale for erklæringene. Men innholdet avgjør mye. Dokumentasjonen må vise at sykdommen har gitt en varig funksjonsnedsettelse som er hovedårsaken til at inntektsevnen er nedsatt, at hensiktsmessig behandling er gjennomført, og hva du faktisk klarer av arbeid. Loven krever at det dokumenteres at funksjonsevnen er vurdert av lege eller annet fagpersonell (§ 12-5 tredje ledd), og du har selv en aktiv plikt til å bidra til at saken blir godt nok opplyst.

Hva dokumentasjonen må svare på

Det lønner seg å tenke på dokumentasjonen som svar på vilkårene. Nav leser legeerklæringer, epikriser og tiltaksrapporter med spørsmålene i loven i bakhodet:

Tabellen viser bare hva papirene bør dekke. Selve vilkårene for uføretrygd omfatter mer, blant annet krav til alder og medlemskap.

Funksjon, ikke diagnose

Den vanligste svakheten i medisinsk dokumentasjon er at den beskriver sykdommen godt og funksjonen dårlig. Nav ber selv legene om å beskrive hvilke konsekvenser helsetilstanden har for funksjonsevnen og mulighetene for å være i arbeid, «og ikke i hvilken grad pasienten har en svekket helsetilstand». De spør hva pasienten kan utføre av egne arbeidsoppgaver eller annet arbeid, om pasienten kan arbeide gradert, hvilken behandling som er gitt, og hvordan sykdommen ventes å utvikle seg.

Sammenlign to setninger om samme person, en tidligere kokk på 51 år med en nakkeskade:

• «Pasienten har kroniske nakkesmerter og nedsatt bevegelighet.»
• «Pasienten kan sitte eller stå i ca. 20 minutter før smertene tvinger fram pause. Etter tre timers lett aktivitet trenger hun hvile resten av dagen. Under arbeidstrening klarte hun tre timer to dager i uka, med økende smerter og fravær fra uke fem.»

Den første setningen er riktig, men sier lite om inntektsevne. Den andre gir Nav noe å vurdere. Det handler ikke om å skrive sterkere, men om å skrive mer presist. Er det sant at hun klarer fire timer på en god dag, skal det også stå.

Ved psykiske lidelser og tilstander uten tydelige funn, som utmattelse og langvarige smerter, er funksjonsbeskrivelsen enda viktigere. Konsentrasjon, utholdenhet, hvor lenge du klarer å være sosial, og hvordan du har det dagen etter belastning, er like relevant som fysisk kapasitet.

Fastlegen, spesialisten og de andre fagfolkene

Hovedregelen er at Nav henter opplysninger fra fastlegen. Ved behov kan Nav også hente inn opplysninger fra andre leger og behandlere. En legespesialist, psykolog, fysioterapeut, manuellterapeut eller kiropraktor kan skrive erklæring når Nav særskilt ber om det. Nav bestiller egne spesialisterklæringer bare i særskilte tilfeller, og ikke fra en spesialist som har deg i aktiv behandling.

I praksis betyr det at fastlegen er bindeleddet. Epikriser og brev fra sykehus og spesialister havner hos fastlegen, og det er ofte fastlegen som oppsummerer forløpet for Nav. Sørg for at fastlegen har fått alt: brev fra spesialister, rehabiliteringsopphold og psykologbehandling. Spør om det mangler noe.

Lege er ikke de eneste fagfolkene som teller. Navs rundskriv omtaler vurderinger av funksjonsevnen fra «fagpersonell som lege, tiltaksarrangør og andre samhandlingspartnere» som viktige premisser. En rapport fra en arbeidsforberedende trening eller en avklaring kan veie like tungt som en legeerklæring, fordi den beskriver hva du faktisk klarte i en arbeidslignende situasjon. Les derfor tiltaksrapportene nøye – se rapporten fra tiltaksarrangøren.

Dokumentasjon bakover i tid

Uføretidspunktet er tidspunktet da inntektsevnen ble varig nedsatt, og det fastsettes i ettertid. For mange settes det til sykmeldingstidspunktet. Da teller dokumentasjon fra den gang: sykmeldinger, journalnotater og eventuelt papirer fra arbeidsgiveren om nedtrapping eller tilrettelegging. Datoen avgjør hvilke inntektsår som teller i beregningen, så uføretidspunktet fortjener en grundig kontroll.

For den som ble syk ung, er dette avgjørende. Rettighetene som ung ufør krever at en alvorlig og varig sykdom er «klart dokumentert» før fylte 26 år. Har du vært i jobb mer enn 50 prosent etter fylte 26, må kravet som hovedregel settes fram før du fyller 36. Gamle journaler fra barne- og ungdomspsykiatri, sykehus eller skolehelsetjeneste kan da være de viktigste dokumentene i saken. Se ung ufør.

Du har rett til innsyn i din egen pasientjournal (pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1). Å lese journalen før du søker, gir deg oversikt over hva som faktisk står der – og mulighet til å be om retting hvis noe er feil.

Forbered legetimen

Legen ser deg en halvtime av og til. Du lever med sykdommen hele tiden. Det du forteller, blir grunnlaget for det legen skriver. Slik får du mest ut av timen:

1. Bestill dobbel time, og si at den gjelder uføresøknaden.
2. Ta med en kort, skriftlig oversikt over behandlingen du har hatt, med årstall og resultat.
3. Beskriv en vanlig uke: hva du klarer, hva du har sluttet med, og hva som skjer dagen etter en krevende dag.
4. Ta med tiltaksrapporter og notater fra veilederen, så legen ser det samme bildet som Nav.
5. Spør legen direkte om det finnes behandling som kan bedre inntektsevnen din, og be om at svaret og begrunnelsen kommer fram.

Be aldri legen skrive noe som ikke stemmer. Det tjener ikke saken din, og en erklæring som ikke henger sammen med resten av dokumentasjonen, svekker troverdigheten til alt annet. Det du kan be om, er at det som er riktig, blir beskrevet tydelig. Prinsippet er det samme som for legeerklæringen ved AAP.

Når dokumentene spriker

Sier legen at du kan jobbe halv dag, mens tiltaksrapporten beskriver at du klarte to timer, og du selv skriver at du knapt kommer deg ut av senga, må Nav velge hva de skal tro på. Ta tak i spriket før du søker: Snakk med legen om rapporten, skriv en kommentar til rapporten, eller forklar uoverensstemmelsen i dialogen med veilederen.

Vil du se hva Nav har fått, kan du be om innsyn i saken din. Har du avtalt med Nav at du skal sende mer dokumentasjon, spør søknadsskjemaet om det, og du kan ettersende på nav.no. Legg ved det du har når du søker uføretrygd, og vær særlig grundig med papirene om hensiktsmessig behandling og tiltak, fordi det kravet ofte avgjør saken.