Uføretidspunktet: tidspunktet som styrer beregningen av uføretrygden

Uføretidspunktet er måneden og året da inntektsevnen din ble varig nedsatt. Det bestemmer hvilke fem inntektsår uføretrygden beregnes av, og det settes ofte til da du ble sykmeldt. Sjekk det i vedtaket.

Uføretidspunktet er tidspunktet da inntektsevnen din ble varig nedsatt med minst 50 prosent (40 prosent hvis du mottok AAP da du søkte, 30 prosent ved godkjent yrkesskade). Det står i folketrygdloven § 12-8 og fastsettes til måned og år. Vurderingen gjøres i ettertid, og for den som var i arbeid fram til sykmeldingen, settes uføretidspunktet ifølge Navs rundskriv ofte til sykmeldingstidspunktet. Tidspunktet har stor betydning: Uføretrygden beregnes av inntekten i de fem siste kalenderårene før uføretidspunktet, og det er også utgangspunktet for medlemskapskravet, inntekten før uførhet og retten som ung ufør. Det er derfor et av de første tallene du bør kontrollere når vedtaket kommer.

Hva uføretidspunktet er – og ikke er

Lovteksten sier at uføretidspunktet er «tidspunktet da inntektsevnen ble varig nedsatt» som nevnt i § 12-7. Høyesterett har presisert at det er det tidspunktet da man i ettertid kan konstatere at inntektsevnen ble varig nedsatt (HR-2024-2092-A). Ifølge rundskrivets omtale av dommen trenger ikke de medisinske vilkårene i § 12-6 å ha vært oppfylt allerede da, og nedsettelsen trenger ikke skyldes den samme sykdommen som uføretrygden til slutt innvilges for.

Behandling og tiltak flytter ikke uføretidspunktet fram. Rundskrivet har et eksempel: En person ble sykmeldt etter en ulykke i juni 2011, fikk deretter sykepenger, AAP og tiltak i flere år, og fikk til slutt innvilget uføretrygd. Uføretidspunktet ble satt til juni 2011. Et annet eksempel gjelder en som ble 50 prosent sykmeldt i november 2010, gikk over på AAP og fikk uføretrygd fra februar 2015. Uføretidspunktet ble november 2010.

Uføretidspunktet er ikke det samme som virkningstidspunktet, altså datoen utbetalingen starter fra. Uføretrygd gis tidligst fra måneden etter uføretidspunktet, og som hovedregel for høyst tre måneder før den måneden du søkte. Ligger uføretidspunktet i 2022, betyr det altså ikke at du får uføretrygd fra 2022.

Fem ting som regnes fra uføretidspunktet

Trygdetiden er sjelden et problem for den som har bodd i Norge hele livet. Full uføretrygd krever 40 års trygdetid, men tiden fra uføretidspunktet og fram til og med året du fyller 66, regnes med som framtidig trygdetid. Derfor har de fleste full trygdetid selv om de blir uføre tidlig i livet. Har du bodd lenge i utlandet, kan det se annerledes ut.

Det første punktet er det som oftest gir utslag i kroner. Det andre punktet, inntekten før uførhet, bestemmer ikke selve beløpet, men er utgangspunktet når uføregraden skal fastsettes.

Et regneeksempel: hvorfor årene etter sykmeldingen ikke skal telle

Uføretrygden beregnes ikke av AAP-en din. Men sykepenger og AAP er pensjonsgivende inntekt, og havner de innenfor de fem årene før uføretidspunktet, teller de med. Det er uføretidspunktet som holder dem utenfor – og tre-av-fem-regelen som gir litt slingringsmonn.

Tenk deg en lagerleder på 54 år som tjente 650 000 kroner i året (regnet om til 2026-kroner) fram til han ble 100 prosent sykmeldt i mars 2022. Han fikk sykepenger i ett år og deretter AAP på 429 000 kroner i året. Alle tallene er G-regulert, han har full trygdetid, og eksemplet er forenklet.

Med uføretidspunkt ved sykmeldingen blir uføretrygden 429 000 kroner. Ble tidspunktet satt nesten fire år senere, ville den vært ca. 40 500 kroner lavere i året, og fem år senere ca. 89 100 kroner lavere. Det er derfor det ikke finnes noen egen regel om at «AAP-årene holdes utenfor». Vernet ligger i at uføretidspunktet normalt settes tilbake til da inntektsevnen faktisk falt. Tallene for 2023 er sykepenger i to måneder og AAP i ti.

Fordi hvert inntektsår G-reguleres fram til virkningstidspunktet, taper du heller ikke på at uføretidspunktet ligger mange år tilbake. Inntekten fra 2017 regnes om til dagens kroneverdi. Vil du prøve med andre tall, er regneeksemplene for hvor mye du får i uføretrygd et godt utgangspunkt.

Tidligst er ikke alltid best – riktigst er

Det er lett å tro at et tidlig uføretidspunkt alltid lønner seg. Det stemmer ikke. Hadde du lavere inntekt for ti år siden og høyere de siste årene før du ble syk, kan et tidspunkt for langt tilbake gi et svakere grunnlag. Medlemskapskravet og den særlige inntektsregelen for dem som søker etter fylte 62 år, regnes også fra uføretidspunktet og kan slå ut annerledes.

Poenget er at uføretidspunktet skal være riktig: tidspunktet da inntektsevnen faktisk ble varig nedsatt. Søker du senere om økt uføregrad, skal det fastsettes et nytt uføretidspunkt bare hvis det er til fordel for deg (§ 12-8 andre ledd).

Har inntektsevnen sunket gradvis – du gikk først ned til 80 prosent, så 60, så ble du helt sykmeldt – er spørsmålet når den ble nedsatt med minst halvparten. Da betyr dokumentasjon fra arbeidsgiver om nedtrappingen og legens notater fra den tiden mye. Loven åpner også for at Nav kan ta utgangspunkt i inntektsevnen før sykdommen oppsto når den er nedsatt gradvis over flere år (§ 12-7 tredje ledd).

Slik kontrollerer du uføretidspunktet i vedtaket

1. Finn uføretidspunktet i vedtaket. Det oppgis som måned og år.
2. Sammenlign med datoen du ble sykmeldt, og med eventuelle tidligere perioder med redusert stilling.
3. Se hvilke inntektsår beregningsgrunnlaget bygger på, og om inntektene stemmer med skatteoppgjørene dine.
4. Er du usikker på hva Nav har bygget på, be om innsyn i saken din.
5. Mener du tidspunktet er feil, klag innen seks uker – klagefristen regnes fra du fikk vedtaket – og legg ved dokumentasjon på når inntektsevnen faktisk falt.

En klage på uføretidspunktet bør være konkret:

«Jeg klager på uføretidspunktet i vedtaket datert 14. september 2026. Nav har satt uføretidspunktet til januar 2026. Jeg har vært 100 prosent sykmeldt sammenhengende siden mars 2022 for den samme lidelsen, jf. vedlagte sykmeldinger og fastlegens journalnotat. Jeg ber om at uføretidspunktet settes til mars 2022 og at beregningsgrunnlaget fastsettes ut fra inntektsårene 2017–2021.»

Har du selv gått fra AAP til uføretrygd mellom 2010 og 2021, kan du også være berørt av en feil Nav har erkjent i virkningstidspunktet – altså når utbetalingen startet, ikke uføretidspunktet. Nav tar kontakt med dem som er berørt (nav.no, oktober 2026).

Ung ufør: tidspunktet før fylte 26

For å få den høyere minsteytelsen som ung ufør må du ha blitt ufør før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert. Her er uføretidspunktet hele saken. Har du jobbet mer enn 50 prosent etter fylte 26, kan rettigheten likevel gjelde hvis det er klart dokumentert at vilkårene var oppfylt før 26, og kravet settes fram før du fyller 36. Dokumentasjon fra ungdomsårene er da avgjørende – se ung ufør og medisinsk dokumentasjon til uføresøknaden.