Inntekt før uførhet (IFU) – slik unngår du et for lavt nivå

Inntekt før uførhet (IFU) er den årsinntekten Nav mener du normalt hadde i full stilling før du ble ufør. Den avgjør uføregraden og hvor mye du kan tjene ved siden av uføretrygden. Minstenivået er 3,5 G, det vil si 477 922 kroner i 2026.

Inntekt før uførhet, forkortet IFU, er den årsinntekten Nav mener du normalt hadde i full stilling før du ble ufør. Tallet står i vedtaket om uføretrygd og brukes til å fastsette uføregraden, til å regne ut hvor mye uføretrygden reduseres når du har inntekt ved siden av, og til å finne grensen der utbetalingen stopper helt. IFU er ikke det samme som grunnlaget selve uføretrygden beregnes av. Regelen står i folketrygdloven § 12-9, og fra 1. juli 2026 kan IFU aldri settes lavere enn 3,5 ganger grunnbeløpet – 477 922 kroner – eller 4,5 G (614 471 kroner) for den som får rettighet som ung ufør. De vanligste grunnene til en for lav IFU er at deltid ikke er regnet om til full stilling, at fast overtid er utelatt, eller at inntekten falt på grunn av sykdom lenge før sykmeldingen. Alt dette kan du sjekke selv.

Tre inntektstall som lett blandes sammen

I overgangen fra AAP til uføretrygd møter du tre ulike inntektstall. De følger hver sine regler, og et høyt tall på ett av dem sier lite om de andre.

IFU avgjør altså ikke hvor mye full uføretrygd er. Den avgjør hvor stor del av den du får, og hva som skjer når du tjener penger ved siden av. Selve beløpet regnes ut fra et eget grunnlag, slik regneeksemplene for hvor mye du får i uføretrygd etter AAP viser, og det er igjen noe annet enn beregningsgrunnlaget for AAP.

Hvorfor IFU betyr så mye

IFU går inn i tre regnestykker:

• Uføregraden. Nav sammenligner IFU med inntekt etter uførhet (IEU) – det du forventes å kunne tjene med den inntektsevnen du har igjen. Uføregraden er (IFU − IEU) / IFU, fastsatt i trinn på fem prosentpoeng (§ 12-10).
• Reduksjonsprosenten. Tjener du mer enn bunnfradraget, reduseres uføretrygden med en andel av det overskytende. Andelen er uføretrygden ved 100 prosent uføregrad delt på IFU, men fra 1. juli 2026 aldri mer enn 70 prosent (§ 12-14 andre ledd). Jo høyere IFU, desto lavere reduksjonsprosent.
• Inntektstaket. Er den pensjonsgivende inntekten din over 80 prosent av IFU, utbetales ingen uføretrygd det året (§ 12-14 tredje ledd).

Har du 100 prosent uføregrad og ingen inntekt ved siden av, merker du lite til IFU i hverdagen. Men tallet ligger i vedtaket og bestemmer hvor mye du kan jobbe senere, hvis helsen skulle tillate det. Med gradert uføretrygd og arbeid ved siden av betyr IFU noe fra første dag. IFU er dessuten tallet det deles på når uføregraden regnes ut.

Slik fastsetter Nav IFU

Loven sier at IFU skal settes til din «normale årsinntekt i full stilling før uføretidspunktet» (§ 12-9 første ledd). Navs rundskriv R12-00 utdyper: Utgangspunktet er inntekten umiddelbart før uføretidspunktet – enten inntekten på selve tidspunktet, regnet om til årsinntekt, eller inntekten året før. Inntekten skal være dokumentert av arbeidsgiver. Tall fra ulike år G-justeres fram til uføretidspunktet så de kan sammenlignes, og etter vedtaket følger IFU den årlige G-reguleringen. Fire punkter i rundskrivet avgjør mye.

Deltid regnes om til full stilling

Jobbet du deltid, skal inntekten justeres opp til 100 prosent stilling før IFU fastsettes. Hadde du ulik stillingsprosent gjennom året, regner Nav ut en gjennomsnittlig stillingsgrad, der måneder uten arbeidsforhold teller som null. Timelønn regnes om til månedslønn i full stilling. Oppjusteringen gjelder ikke for selvstendig næringsdrivende.

Fast overtid teller, tilfeldig overtid gjør det ikke

Overtid som har vært jevn over flere år, regnes som en del av normalinntekten. Mye overtid i noen få måneder rett før uføretidspunktet, uten at det var sannsynlig at den ville fortsette, holdes utenfor. Det samme gjelder andre ekstrainntekter som ikke har vært stabile. Bonus som varierer fra år til år, regner rundskrivet ikke som normallønn, men en fast bonus over flere år kan telle.

Uvanlig høye og lave år vurderes for seg

IFU skal være den normale inntekten. Rundskrivets eksempel: Hadde du 350 000 kroner i årsinntekt på uføretidspunktet og 500 000 kroner året før, settes IFU ikke uten videre til 500 000. Nav må finne ut hvorfor inntekten endret seg, og svaret kan slå begge veier.

Ingen tenkt inntekt

Høyesterett slo fast i HR-2021-2276-A at IFU skal bygge på den faktiske situasjonen på uføretidspunktet, ikke på hva du kunne ha tjent. Unntaket er snevert: Ble du ufør helt i sluttfasen av en utdanning, før du kom i arbeid, kan Nav bruke begynnerlønnen for yrket ifølge statistikk. Har du rukket å jobbe, er det den inntekten som teller – også om jobben ikke hadde noe med utdanningen å gjøre.

Regneeksempel: deltid som ikke blir regnet om

Tenk deg en barnehagelærer på 49 år som de siste årene har jobbet 80 prosent og tjent 420 000 kroner i året. Hun skal fortsette i en stilling på 20 prosent hos samme arbeidsgiver. Regnet om til full stilling er normalinntekten 420 000 × 100 / 80 = 525 000 kroner. Inntekten etter uførhet blir 20 prosent av det, 105 000 kroner.

Feilen koster fem prosentpoeng uføregrad – fem prosent av full uføretrygd hvert år så lenge vedtaket står – og gir et lavere tak. Omregningen skal skje av seg selv, men den forutsetter at Nav vet hvilken stillingsprosent du faktisk hadde. Mangler stillingsprosenten eller står den feil i opplysningene fra arbeidsgiveren, blir regnestykket feil. Tallene er forenklet og regnet i 2026-kroner, og Nav runder av selv.

Når inntekten falt lenge før sykmeldingen

IFU måles før uføretidspunktet, så den datoen styrer hvilken inntekt som legges til grunn. Uføretidspunktet er når inntektsevnen ble varig nedsatt (§ 12-8). For den som var i jobb fram til sykmeldingen, setter Nav det ofte til sykmeldingstidspunktet. Årene med sykepenger og AAP ligger da etter uføretidspunktet og trekker ikke ned IFU.

Vanskeligere blir det når sykdommen tærte på inntekten i årene før: Du gikk ned i stilling, sluttet å ta ekstravakter eller byttet til en lettere og dårligere betalt jobb. For slike tilfeller sier § 12-7 tredje ledd at det kan tas utgangspunkt i inntektsevnen før sykdommen oppsto. Forskrift om uføretrygd § 2-1 andre ledd presiserer at lidelsen da regnes for å ha oppstått det kalenderåret den førte til en inntektsreduksjon – ikke nødvendigvis da den ble diagnostisert. En lagerarbeider som gikk fra full stilling til 60 prosent i 2021 på grunn av ryggen, kan altså få IFU vurdert ut fra inntekten før nedgangen.

Det forutsetter at sakens papirer viser sammenhengen. Nav ser en lavere inntekt, ikke grunnen til den. En skriftlig bekreftelse fra arbeidsgiveren på når og hvorfor du gikk ned, og journalnotater eller en legeerklæring som knytter endringen til sykdommen, er det som gjør regelen brukbar. Datoen er så viktig at den har sin egen gjennomgang: uføretidspunktet.

Minstenivået: 3,5 G for alle fra 1. juli 2026

Hadde du lav eller ingen inntekt, settes IFU til minstenivået (§ 12-9 andre ledd). Fra 1. juli 2026 er det 3,5 G for alle. Tidligere hadde gifte og samboende et lavere minstenivå på 3,3 G. Endringen kom med lov 22. desember 2025 nr. 117. For den som innvilges rettighet som ung ufør, er minstenivået 4,5 G, uansett sivilstand.

Minstenivået betyr mest for den som har lav inntekt og får minsteytelse. For en enslig med minsteytelse og IFU på 3,5 G blir reduksjonsprosenten 2,529 / 3,5 = 72,3 prosent. Taket på 70 prosent fra 1. juli 2026 trekker den ned til 70. Navs rundskriv har fortsatt avsnitt som omtaler 3,3 G ved giftemål, men lovteksten fra 1. juli 2026 har ett felles minstenivå. Hva som gjelder for dem som ble syke tidlig, er samlet under ung ufør.

Selvstendig næringsdrivende: snittet av tre år

For selvstendig næringsdrivende er IFU snittet av inntekten de tre siste kalenderårene før uføretidspunktet (§ 12-9 første ledd andre punktum). Alle tre årene tas med, også år med svært lav inntekt eller null, og inntekten regnes ikke om til «full stilling». Ett år med null kan dermed trekke IFU kraftig ned – i verste fall til minstenivået.

Hadde du både lønn og næringsinntekt, skal Nav regne begge veier: lønnen alene, regnet om til full stilling, og snittet av all inntekt de tre siste årene. Det gunstigste alternativet brukes. Sjekk at vedtaket viser at begge er vurdert.

Gradert uføretrygd: IFU fra den nye stillingen

Forskrift om uføretrygd § 2-1 første ledd har en unntaksregel for arbeidstakere som får gradert uføretrygd og skal fortsette i jobb. Gir den videre inntekten, regnet om til full stilling, en høyere IFU enn hovedregelen, kan IFU fastsettes ut fra den nye stillingen. Typisk gjelder det den som går ned til halv stilling i en jobb med høyere lønn per stillingsprosent enn før. Rundskrivet viser at regelen kan avgjøre om du får uføretrygd i det hele tatt: Et inntektstap på 34 prosent med den gamle IFU-en ble 50 prosent med den nye.

Kravet er dokumentasjon. Du trenger en arbeidsavtale som oppgir stillingsandel i prosent og startdato. Stillingen trenger ikke være fast, og du trenger ikke ha begynt. For turnusarbeidere skal Nav hente en spesifisert lønnsoversikt fra arbeidsgiveren, fordi forskjøvne vakter ofte ser ut som overtid i opplysningene Nav får fra a-ordningen.

Får du senere en lønnsøkning ut over G-reguleringen i samme stillingsandel – for eksempel fordi du går over til en bedre betalt stilling – kan Nav fastsette ny IFU (forskriften § 2-3). Det gjelder bare arbeidstakere med gradert uføretrygd, og ikke når økningen skyldes flere timer eller overtid. Du må selv be om det. Uføregraden endres ikke, men inntektstaket blir høyere.

Sjekkliste før og etter vedtaket

1. Finn IFU i vedtaket, og se hvilket år og hvilken stillingsprosent den bygger på.
2. Kontroller at deltid er regnet om til full stilling, og at stillingsprosenten stemmer med arbeidsavtalen.
3. Har du hatt fast overtid eller faste tillegg i flere år, be arbeidsgiveren bekrefte det skriftlig.
4. Falt inntekten før sykmeldingen på grunn av sykdommen, dokumenter når og hvorfor.
5. Skal du fortsette i jobb med gradert uføretrygd, legg ved arbeidsavtalen med stillingsandel og startdato.
6. Er du næringsdrivende med lønn i tillegg, sjekk at begge beregningsmåtene er vurdert.
7. Er noe feil, klag innen seks uker og legg ved dokumentasjonen.

Poenget er å gi Nav et riktig bilde av inntekten du faktisk hadde – verken mer eller mindre. Har du ikke søkt ennå, kan du legge ved arbeidsgiverens bekreftelser allerede når du søker uføretrygd, så slipper du å ettersende dem.