Uføregraden – hvordan den fastsettes, og hvorfor den må stemme

Uføregraden viser hvor mye av inntektsevnen du har mistet. Nav sammenligner inntekten før uførhet med det du antas å kunne tjene etter, og runder til nærmeste fem prosent. Graden styrer utbetalingen, inntektsgrensen og eventuell AAP ved siden av.

Uføregraden er et tall i prosent som viser hvor stor del av inntektsevnen din du har mistet. Nav finner den ved å sammenligne inntekten du hadde før du ble ufør, med inntekten du antas å kunne tjene etter: (inntekt før − inntekt etter) / inntekt før. Har du mistet hele inntektsevnen, blir graden 100 prosent. Graden fastsettes i trinn på fem prosentpoeng, og Nav skal alltid vurdere om den skal settes lavere enn 100 (folketrygdloven § 12-10). Uføregraden avgjør hvor stor del av full uføretrygd du får, hvor mye du kan tjene før utbetalingen reduseres, og hvor mye AAP du eventuelt kan få ved siden av. Den endres ikke selv om utbetalingen går ned fordi du tjener mer. Derfor er det viktig at den stemmer med det du faktisk klarer.

Slik regner Nav

To tall bestemmer graden, og begge står i § 12-9:

• Inntekt før uførhet er din normale årsinntekt i full stilling før uføretidspunktet. For selvstendig næringsdrivende brukes snittet av de tre siste kalenderårene før uføretidspunktet. Fra 1. juli 2026 settes den aldri lavere enn 3,5 G, som er 477 922 kroner med grunnbeløpet fra 1. mai 2026. For den som har rettigheter som ung ufør, er gulvet 4,5 G, 614 471 kroner.
• Inntekt etter uførhet er det du forutsettes å kunne tjene ved å utnytte restinntektsevnen din. Har du ingen restinntektsevne, er den null.

Nav bruker selv dette eksemplet: En person hadde 400 000 kroner i årsinntekt før uføretrygd. Nå jobber hen 50 prosent og skal tjene 200 000 kroner ved siden av. 200 000 er halvparten av 400 000, så uføregraden blir 50 prosent. Navs rundskriv har et annet eksempel: inntekt før 500 000, inntekt etter 300 000. Nedsettelsen er 40 prosent, og det gir uføretrygd bare for den som mottar AAP når kravet settes fram.

Inntekten før uførhet er noe annet enn beregningsgrunnlaget som bestemmer selve beløpet. Den skal beskrive hva du tjente i full jobb, og fastsettes ut fra tiden før uføretidspunktet. Blir inntekten før uførhet satt for lavt, blir også uføregraden lavere enn den burde, så det tallet er verdt å kontrollere.

For arbeidstakere skal inntekt som ikke er uttrykk for reell inntektsevne, ikke regnes med (§ 12-9 femte ledd). En lønn du får fordi arbeidsgiveren strekker seg ekstra langt, eller en stilling som er tilpasset langt utover det som er vanlig, kan altså vurderes for seg.

Hva uføregraden styrer

Hvor mye du får. Uføretrygd ved lavere grad enn 100 prosent er en forholdsmessig andel av full ytelse (§ 12-13). Er full uføretrygd 300 000 kroner, gir 60 prosent uføregrad 180 000 kroner.

Hvor mye du kan tjene. Bunnfradraget – det du kan tjene i året før uføretrygden reduseres – er inntekten etter uførhet pluss et fribeløp (§ 12-14). Fribeløpet er 0,4 G (54 620 kroner) de første 24 månedene, og deretter 1 G (136 549 kroner). Den siste regelen ble vedtatt i 2026 og gjelder fra 1. oktober 2026 med virkning fra 1. januar 2026. Ved 100 prosent uføregrad er inntekten etter uførhet null, og bunnfradraget er bare fribeløpet.

AAP ved siden av. Har du gradert uføretrygd og fortsatt oppfyller AAP-vilkårene, kan du få redusert AAP. AAP-en samordnes med uføregraden, ikke med det du faktisk får utbetalt.

Honnørkort. Med uføregrad på 50 prosent eller mer får du honnørkort, også om du har inntekt ved siden av.

Et regneeksempel

Tenk deg en butikkmedarbeider på 55 år med slitasjegikt i hender og knær. Inntekten før uførhet settes til 480 000 kroner. Etter avklaring og arbeidstrening er det dokumentert at hun klarer ca. 30 prosent stilling i en tilrettelagt jobb, og inntekten etter uførhet settes til 144 000 kroner. Uføregraden blir (480 000 − 144 000) / 480 000 = 70 prosent.

Anta at beregningsgrunnlaget hennes er 470 000 kroner. Full uføretrygd er da 66 prosent av det, 310 200 kroner. Med 70 prosent uføregrad får hun 217 140 kroner i året. Tallene er brutto, i 2026-kroner og forenklet; Nav runder av selv.

Tjener hun 220 000 kroner det første året, er hun 21 380 kroner over bunnfradraget. Uføretrygden reduseres med reduksjonsprosenten, som er full uføretrygd delt på inntekten før uførhet: 310 200 / 480 000 = 64,6 prosent. Reduksjonen blir ca. 13 817 kroner. Uføregraden er fortsatt 70 prosent. Fra 1. juli 2026 kan reduksjonsprosenten ikke være høyere enn 70.

Når graden ikke stemmer med virkeligheten

En uføregrad som er satt for lavt, koster penger hver måned. Anta at butikkmedarbeideren i eksemplet over i realiteten bare klarer 10 prosent stilling og tjener 48 000 kroner. Med 70 prosent uføregrad har hun 217 140 + 48 000 = 265 140 kroner i året. Med en uføregrad som stemmer med det hun klarer – (480 000 − 48 000) / 480 000 = 90 prosent – ville uføretrygden vært 279 180 kroner, og samlet inntekt 327 180. Forskjellen er 62 040 kroner i året.

En uføregrad som er satt høyere enn det du faktisk klarer, gir ikke mer penger på sikt. Tjener du mer enn bunnfradraget, reduseres uføretrygden. Melder du ikke fra om inntekten, kommer forskjellen i etteroppgjøret, og for mye utbetalt må betales tilbake. Tjener du over inntektstaket, får du ikke utbetalt uføretrygd det året.

Det er derfor ingen strategi i å «sikte» på en bestemt grad. Det eneste som holder over tid, er at graden bygger på en riktig beskrivelse av hva du klarer. Spørsmålet i søknaden om forventet inntekt ved siden av uføretrygden er et viktig grunnlag for inntekten etter uførhet, så svar så presist og ærlig du kan når du søker uføretrygd. Anslaget står sterkest når det støttes av den medisinske dokumentasjonen til uføresøknaden fra lege og tiltak.

Inntekten endrer seg – graden står

Uføregraden endres ikke selv om uføretrygden reduseres på grunn av inntekt (§ 12-10 andre ledd). Det gir en trygghet som er viktig å kjenne til: Du kan prøve deg i mer arbeid uten å miste graden du har fått.

Tjener du over 80 prosent av inntekten før uførhet, faller utbetalingen bort for det året. Retten til uføretrygd hviler da med den opprinnelige graden i inntil fem år hvis du melder fra til Nav, og etter søknad i fem år til. Nav skriver også at de i etteroppgjøret alltid vurderer om unntaket for arbeidsforsøk kan brukes for den som har tjent mer enn 80 prosent av inntekten før uførhet.

Har du gradert uføretrygd og får en varig lønnsøkning som ikke skyldes flere timer eller overtid, kan du søke om å få økt bunnfradraget. Arbeidsgiveren må dokumentere hva økningen skyldes. Mer om arbeid ved siden av står i gradert uføretrygd og arbeid. Merk forskjellen fra AAP, der det er antall timer du jobber ved siden av som reduserer utbetalingen. På uføretrygd er det kronene.

Sjekk graden i vedtaket

Vedtaket viser uføregraden, inntekten før og inntekten etter uførhet. Kontroller at inntekten før uførhet tilsvarer en normal årsinntekt i full stilling, og at inntekten etter uførhet stemmer med det lege og tiltak har dokumentert at du klarer. Er du uenig, kan du klage innen seks uker. Graden slår direkte inn i utbetalingen, og regneeksemplene for hvor mye du får i uføretrygd viser hvordan.