Feilutbetaling og tilbakekreving av AAP – når Nav kan kreve penger tilbake, og når de ikke kan

Nav kan kreve tilbake AAP du ikke hadde krav på hvis du forsto eller burde ha forstått at utbetalingen var feil, eller hvis du ga feil opplysninger. Vanlig uaktsomhet er nok. Var du i aktsom god tro, kan Nav bare kreve det som er i behold, og små beløp kan bli frafalt.

Har du fått mer AAP enn du hadde krav på, kan Nav kreve pengene tilbake. Vilkåret står i folketrygdloven § 22-15: Du – eller noen som handlet for deg – forsto eller burde ha forstått at utbetalingen skyldtes en feil, eller du forårsaket den ved forsettlig eller uaktsomt å gi feil eller mangelfulle opplysninger. Grov uaktsomhet er ikke et vilkår; vanlig uaktsomhet holder. Grov uaktsomhet eller forsett betyr derimot at Nav legger til et rentetillegg på 10 prosent. Nav kan ikke kreve tilbake når du var i aktsom god tro, ut over det som fortsatt er i behold. Er beløpet lite, under 5 380 kroner i 2026, kan Nav la være å kreve det. Og et krav kan bli foreldet. Fikk du et varsel eller vedtak om tilbakekreving, kan du uttale deg og klage, og fristen for klage er seks uker.

Slik oppstår en feilutbetaling på AAP

De fleste feilutbetalinger av AAP har en av disse årsakene:

• Timer som ikke er ført på meldekortet. AAP reduseres for hver arbeidstime. Er timer utelatt, er det utbetalt for mye – alle timer du jobber ved siden av AAP, skal stå på meldekortet.
• Etterbetalt lønn. Får du lønn eller erstatning for lønn etterbetalt for en periode du har fått AAP for, kan det som ble utbetalt for mye, kreves tilbake (§ 22-15 tredje ledd).
• Endringer som ikke ble meldt. Ny jobb, opphold i utlandet uten søknad eller andre forhold som påvirker retten til AAP. Slike endringer omfattes av opplysningsplikten på AAP, og du må melde dem uten å bli spurt.
• Feil hos Nav. Nav har betalt ut etter at AAP skulle vært stanset, betalt dobbelt eller regnet feil.

Det siste punktet overrasker mange: At feilen er gjort av Nav, hindrer ikke tilbakekreving. Det avgjørende er om du burde ha forstått at noe var galt. Fikk du plutselig dobbelt så mye som vanlig uten noen forklaring, kan Nav mene at du burde ha reagert. At Nav har skylden, kan likevel få betydning for om beløpet settes ned.

Når kan Nav kreve tilbake?

Folketrygdloven § 22-15 første ledd har to alternative grunnlag:

1. Du forsto eller burde ha forstått at utbetalingen skyldtes en feil.
2. Du forårsaket utbetalingen ved forsettlig eller uaktsomt å gi feil eller mangelfulle opplysninger.

Navs rundskriv sier rett ut at det stilles «et strengt aktsomhetskrav» til dem som mottar utbetalinger fra Nav. Samtidig er det Nav som har bevisbyrden. Nav må vise at det er mer sannsynlig enn ikke at vilkårene er oppfylt, og det er forholdene da utbetalingen skjedde som avgjør – ikke det du vet i dag.

Det betyr at klagen din bør handle om hva du visste og hadde grunn til å forstå på det tidspunktet. Hadde du fått beskjed fra veilederen om at noe var i orden? Var utbetalingen så lik den vanlige at du ikke kunne se forskjell? Var brevene fra Nav uklare? Slike forhold er relevante.

Når kan Nav ikke kreve – eller ikke kreve alt?

Aktsom god tro

Har du mottatt pengene i aktsom god tro, altså uten at du forsto eller burde ha forstått feilen, kan Nav bare kreve tilbake det som er i behold når du blir kjent med feilen (§ 22-15 femte ledd). Det legges vekt på beløpets størrelse, hvor lang tid som har gått, og om du har innrettet deg etter utbetalingen. Har du brukt pengene til løpende utgifter i god tro, kan kravet bli lite eller ingenting.

Særlige grunner

Utgangspunktet er strengt: Nav «skal» kreve tilbake, med mindre særlige grunner taler mot det (§ 22-15 fjerde ledd). Momentene er graden av uaktsomhet, beløpets størrelse, hvor lang tid det er siden utbetalingen, og om feilen helt eller delvis skyldes Nav. Kravet kan settes ned til en del av beløpet. Rundskrivet beskriver terskelen som høy. Dårlig økonomi og at pengene er brukt opp, er ikke grunn nok i seg selv. Har du handlet med forsett, skal hele beløpet alltid kreves.

Små beløp

Er beløpet mindre enn fire ganger rettsgebyret, kan Nav la være å kreve det tilbake (§ 22-15 sjette ledd). Rettsgebyret er 1 345 kroner i 2026, så grensen er 5 380 kroner. Nav bruker rettsgebyret på utbetalingstidspunktet. Unntaket gjelder ikke ved forsett eller grov uaktsomhet.

Foreldelse

Krav om tilbakebetaling foreldes etter foreldelsesloven (folketrygdloven § 22-14). Hovedregelen er tre år fra Nav tidligst kunne kreve pengene. Manglet Nav kunnskap om feilen, inntrer foreldelse tidligst ett år etter at Nav fikk eller burde ha skaffet seg kunnskap, men aldri mer enn ti år til sammen. Er deler av beløpet foreldet, kan den delen som hovedregel ikke kreves. Sjekk derfor datoene i kravet: En feilutbetaling fra mange år tilbake kan helt eller delvis være foreldet.

Rentetillegg ved grov uaktsomhet

Når tilbakekrevingen skjer fordi du har handlet med forsett eller grov uaktsomhet, legges det til et rentetillegg på 10 prosent av beløpet (folketrygdloven § 22-17 a). Av et krav på 50 000 kroner blir det 5 000 kroner ekstra. Ved vanlig uaktsomhet gis det ikke rentetillegg. Skillet mellom vanlig og grov uaktsomhet har altså betydning for rentetillegget, for småbeløpsunntaket og for muligheten til å få kravet satt ned. Det er derfor verdt å klage på karakteristikken selv om du godtar at noe er utbetalt feil.

Fra varsel til vedtak – og klagen

Før Nav fatter vedtak om tilbakekreving, skal du som hovedregel få et forhåndsvarsel med frist til å uttale deg (forvaltningsloven § 16). Bruk den muligheten. Forklar hva som skjedde, hva du visste, og hvorfor du ikke forsto at utbetalingen var feil, hvis det er tilfellet. Er beløpet feil regnet ut, si det, og vis hvordan du kommer fram til et annet tall. Er deler av kravet gammelt, spør om foreldelse er vurdert.

Etter vedtaket har du seks ukers klagefrist (folketrygdloven § 21-12). Klagen går først til Nav-enheten som fattet vedtaket, deretter til Nav klageinstans, og vedtaket fra klageinstansen kan ankes til Trygderetten. Av bare to saker som Trygderetten behandlet muntlig i 2025, gjaldt den ene tilbakekreving av AAP. Klagen blir ryddigere hvis du bygger den på en mal for klage på AAP-vedtak, og sjekk datoen opp mot klagefristen hos Nav før du sender.

Klagen og anken stopper ikke vedtaket. Du kan be om utsatt iverksetting (forvaltningsloven § 42 og trygderettsloven § 14), men det er opp til Nav og Trygderetten.

Hvem krever inn pengene?

Et vedtak om tilbakekreving er tvangsgrunnlag for utlegg. Nav trenger ingen dom. Kravet kan dekkes ved trekk i framtidige trygdeytelser, eller kreves inn av innkrevingsmyndigheten (folketrygdloven § 22-15 åttende ledd, ny ordlyd fra 1. januar 2026). Det er Skatteetaten som krever inn krav fra Nav. Fakturaen kommer derfra, og det er der du søker om betalingsavtale. Trekk i AAP-en avbryter foreldelsen av kravet.

Regelen om avregning i folketrygdloven § 22-16 gjelder ikke AAP, bare blant annet uføretrygd og overgangsstønad. Ved utleggstrekk har du rett til å beholde det du trenger til livsopphold; for en enslig er livsoppholdssatsen 11 388 kroner i måneden fra 1. juli 2026, pluss boutgifter. Hvordan trekket fungerer, står i utleggstrekk i AAP. Er tilbakebetalingskravet ett av flere gjeldsproblemer, kan Navs økonomi- og gjeldsrådgivning hjelpe gratis på 55 55 33 39, hverdager 9–15; se også gratis gjeldsrådgivning.

Når det blir en straffesak

Tilbakekreving er ikke straff. Det er et krav om å betale tilbake penger du ikke hadde krav på. Men har noen mot bedre vitende gitt uriktige opplysninger eller holdt tilbake viktige opplysninger, kan det straffes med bøter etter folketrygdloven § 25-12, når forholdet ikke går inn under strengere straffebud. Svindel med trygdeytelser straffes normalt som bedrageri etter straffeloven §§ 371–374, med bot eller fengsel. Nav kan også holde tilbake eller stanse ytelsen når det er gitt uriktige opplysninger (§ 21-7). Står du i en slik sak, trenger du advokat.

For de aller fleste handler en feilutbetaling om timer som ble glemt eller en endring som ikke ble meldt i tide. Det ærlige svaret er da også det beste svaret: Forklar hva som skjedde, betal det som er riktig, og klag på det som er feil.