Opplysningsplikten når du har AAP – endringene du må si fra om, og hvorfor det haster

Får du AAP, må du si fra til Nav om endringer som kan påvirke retten til ytelsen eller hvor mye du får. Meld fra med en gang. Jo lenger feilen får stå, desto større blir beløpet Nav kan kreve tilbake.

Når du får arbeidsavklaringspenger, har du plikt til å si fra til Nav om endringer som kan ha betydning for om du fortsatt har rett til AAP, eller for hvor mye du skal ha. Det gjelder blant annet ny jobb eller flere timer i jobben du har, sluttpakke fra arbeidsgiver, innleggelse på sykehus eller institusjon, at du blir friskere, at du avbryter tiltak eller behandling, endringer i hvilke barn du forsørger, og opphold i fengsel eller varetekt. Plikten står i folketrygdloven § 21-3. Den haster fordi Nav kan kreve tilbake det du har fått for mye, og fordi vanlig uaktsomhet er nok. Den sikreste regelen er enkel: Er du i tvil om noe har betydning, si fra, og gjør det skriftlig.

Hva loven krever

Folketrygdloven § 21-3 har to sider. Den som søker en ytelse, skal gi de opplysningene og levere de dokumentene Nav trenger for å vurdere retten til ytelsen. Og den som allerede får en ytelse, skal underrette Nav om «endringer i forhold som kan være avgjørende» for om man fortsatt har rett til den, eller for å kontrollere hvor stor den skal være. Du kan lese paragrafen selv på Lovdata.

Legg merke til hvem som har ansvaret. Det er du som skal melde fra. Nav henter mye informasjon fra registre, men det betyr ikke at Nav vet om en ny arbeidskontrakt, en sluttpakke eller en innleggelse i tide. At Nav i prinsippet kunne ha funnet det ut selv, fritar deg ikke.

Paragrafen gir også Nav rett til å kreve opplysninger og dokumenter for å kontrollere vilkårene, og til å pålegge deg å la deg undersøke eller intervjue av en lege eller annen sakkyndig Nav velger. Ønskene dine om hvilken lege det skal være, skal tas hensyn til så langt det er forenlig med kontrollhensynet. Du har også plikt til å legitimere deg når Nav ber om det.

Plikten følger deg hele perioden. Har du fått fritak fra å sende meldekort fordi det er svært belastende, gjelder opplysningsplikten fortsatt fullt ut (ftrl. § 11-10).

Endringene du må melde fra om

Nav lister selv opp situasjonene på sin side om AAP. Listen er ikke uttømmende – det avgjørende er om endringen kan påvirke retten eller beløpet – men den dekker det de fleste møter:

To detaljer i tabellen er verdt å merke seg. For barnetillegget gjelder en egen regel hvis du ikke er borger av Norge, et EU/EØS-land eller Sveits: Da må du melde fra hvis barnet bor eller skal bo utenfor Norden. Og ved innleggelse over tre måneder reduserer Nav ikke AAP hvis du forsørger ektefelle, har rett til barnetillegg eller har faste og nødvendige boutgifter. Det må Nav vite om for å kunne vurdere det.

Reiser til utlandet med AAP hører også med. For mange er en tur utenfor EØS bare lov i inntil fire uker per kalenderår, og da må du søke på forhånd – en melding i etterkant er for sent. Fireukersgrensen gjelder alle reisene i kalenderåret samlet.

Det du ikke trenger å melde

Opplysningsplikten gjelder forhold som kan påvirke AAP. Inntekten til ektefelle eller samboer påvirker ikke AAP, så den trenger du ikke melde av den grunn – selv om den betyr noe for bostøtte, sosialhjelp og utleggstrekk. Feriepenger og bonus fra arbeidsgiver påvirker heller ikke AAP, ifølge Nav.

Det betyr ikke at du skal holde tilbake noe du lurer på. Det koster deg ingenting å skrive én melding for mye. Det kan koste mye å la være.

Meldekortet er en del av opplysningsplikten

Hver fjortende dag gir du opplysninger på meldekortet. Plikten til å «gi opplysninger som har betydning for retten til ytelsen» står uttrykkelig i § 11-10. Arbeidstimer skal føres i perioden du jobbet dem, uavhengig av om lønnen kommer nå eller senere. En ekstravakt i slutten av måneden hører altså hjemme på meldekortet for den perioden vakten var, ikke den perioden lønnen kom.

Nav er midt i en overgang mellom to vedtaksløsninger. Har du det nye meldekortet, svarer du bare på spørsmål om arbeid. Har du det gamle, svarer du på fire spørsmål om arbeid, aktivitet, sykdom og fravær. I begge tilfeller er det bare en del av opplysningsplikten som dekkes av kortet. En innleggelse, en sluttpakke eller en endring i barnas situasjon må du melde på annen måte. Kommer selve kortet for sent, er det meldeplikten som slår inn, med trekk for dagene etter fristen.

Et meldekort som allerede er sendt, kan du rette digitalt på nav.no, der de tidligere kortene dine ligger. Gjør det så fort du oppdager feilen.

Slik melder du fra

Nav oppgir to kanaler for endringsmeldinger: «Skriv til oss» på nav.no, eller dialogen i aktivitetsplanen. Begge krever innlogging og gir deg en skriftlig melding med dato, som du kan vise til senere. Nav oppgir en svartid på tre arbeidsdager for «Skriv til oss». En telefonsamtale til 55 55 33 33 kan være et godt supplement, men den gir deg ikke det samme sporet i saken. Ring gjerne, men send en skriftlig melding etterpå.

En god endringsmelding er kort og konkret. Den sier hva som har skjedd, fra hvilken dato, og hva du lurer på. For eksempel:

«Jeg vil melde fra om at jeg fra og med mandag 12. oktober 2026 har fått en deltidsjobb som butikkmedarbeider på ca. 8 timer i uka. Jeg fører timene på meldekortet. Kan dere bekrefte at dette passer inn i aktivitetsplanen, eller bør vi ta det opp på neste møte?»

Meldingen dokumenterer at du har sagt fra, når du gjorde det, og at du har tenkt på konsekvensene. Den samme oppskriften – hva, fra når og hva du lurer på – fungerer for de fleste beskjeder i dialogen med veilederen.

Hvorfor det haster: tilbakekreving

Den viktigste grunnen til å melde fra raskt er tilbakekreving. Etter folketrygdloven § 22-15 kan Nav kreve tilbake en feilutbetaling hvis du «forsto eller burde ha forstått» at utbetalingen var feil, eller hvis du forsettlig eller uaktsomt ga feil eller mangelfulle opplysninger. Vanlig uaktsomhet er nok. Mange tror at det må være grov uaktsomhet eller juks, men det er feil. Navs rundskriv beskriver aktsomhetskravet som strengt.

Et tenkt eksempel viser hvor fort det vokser. En lagermedarbeider på 41 år har et beregningsgrunnlag på 450 000 kroner og får 297 000 kroner i AAP i året, ca. 11 423 kroner per meldeperiode. Hen begynner å ta ekstravakter, ti timer i uka, men fører ikke timene på meldekortet. Hver periode med 20 timer skulle ha gitt ca. 3 046 kroner mindre i AAP. Etter et halvt år – 13 meldeperioder – er feilutbetalingen ca. 39 600 kroner. Nav runder av selv, så tallene er omtrentlige.

Hadde hen meldt fra den første uka, ville det ikke vært noen feilutbetaling i det hele tatt. Det er hele poenget: Endringen i seg selv er sjelden problemet. Problemet er tiden som går før Nav får vite om den.

Det finnes noen sikkerhetsventiler, men de er smale:

• Har du mottatt pengene i aktsom god tro, kan Nav bare kreve tilbake det som er i behold når du blir kjent med feilen (§ 22-15 femte ledd).
• Er beløpet under fire ganger rettsgebyret, kan Nav la være å kreve det tilbake – men ikke ved forsett eller grov uaktsomhet.
• Nav skal se på om feilen helt eller delvis skyldes Nav selv. Dårlig råd eller at pengene er brukt opp, er derimot ikke grunn til å slippe.

Ved forsett eller grov uaktsomhet kommer et rentetillegg på 10 prosent av beløpet i tillegg (§ 22-17 a). Kravet kan trekkes i framtidige ytelser eller kreves inn av Skatteetaten som innkrevingsmyndighet. Før Nav fatter vedtak om feilutbetaling og tilbakekreving av AAP, får du et varsel og kan uttale deg.

Andre følger av å holde tilbake opplysninger

Tilbakekreving er ikke det eneste. Etter folketrygdloven § 21-7 kan Nav avslå et krav, eller holde tilbake eller stanse en ytelse helt eller delvis, hvis du mot bedre vitende gir uriktige opplysninger, holder tilbake viktige opplysninger, eller uten rimelig grunn lar være å følge et pålegg Nav har gitt etter loven.

Ber Nav deg levere bestemte opplysninger eller dokumenter innen en frist, og du ikke gjør det uten rimelig grunn, kan AAP reduseres med én dags ytelse (forskrift om arbeidsavklaringspenger § 4 bokstav c). Det forutsetter at du på forhånd er orientert om at det kan skje. Trekket er én av flere reaksjoner Nav kan bruke, fra trekk i utbetalingen til stans av AAP.

I de alvorligste sakene er det straffbart. Folketrygdloven § 25-12 gir bøter for å gi uriktige opplysninger mot bedre vitende og for å forsømme opplysningsplikten forsettlig eller uaktsomt, og trygdesvindel kan straffes som bedrageri etter straffeloven. Det er ingen grunn til å havne der. Melder du en endring med en gang, får en eventuell feilutbetaling knapt tid til å oppstå.

Når Nav ber om opplysninger fra deg

Opplysningsplikten går også den andre veien: Nav kan be deg om å dokumentere noe. Det kan være bekreftelse på at du har startet i behandling, opptak til et studium eller en uttalelse om jobbmål. Følg fristen, og be om utsettelse skriftlig før fristen går ut hvis du trenger mer tid – for eksempel fordi du venter på et brev fra sykehuset.

Helseopplysninger er et eget kapittel. Du trenger ikke skaffe legeerklæringer selv når du søker, for Nav henter dem fra legen din. Etter folketrygdloven § 21-4 har Nav rett til å innhente nødvendige opplysninger fra helsepersonell, og legen plikter å gi dem uten hinder av taushetsplikten. Du betaler ikke for legeerklæringer Nav ber om. Det du kan gjøre, er å sørge for at legen vet hvordan hverdagen og aktivitetene faktisk fungerer, så opplysningene Nav får, er riktige.

Står det noe galt om deg i saken, er det også din oppgave å si fra. Det hører med til opplysningsplikten i praksis, selv om loven ikke sier det med de ordene: Nav skal ha et riktig bilde, og du er den som best vet om det stemmer.