Kan namsfogden (tidligere namsmannen) ta utleggstrekk i AAP?

Ja. AAP er ikke skjermet mot utleggstrekk, men du skal beholde det du trenger til livsopphold og bolig. Fra 1. juli 2026 er livsoppholdssatsen 11 388 kroner i måneden for en enslig, og boutgiftene kommer i tillegg. Faller inntekten, kan du be om at trekket settes ned.

Mange som får arbeidsavklaringspenger (AAP), opplever samtidig å ha gjeldsproblemer. Da kommer spørsmålet: Kan namsfogden ta utleggstrekk i AAP på samme måte som i lønn? Svaret er ja. AAP er ikke en beskyttet ytelse fordi den kommer fra Nav. Vernet ligger et annet sted: Du skal alltid få beholde et fastsatt beløp til livsopphold, og i tillegg det du trenger til bolig. Det er disse reglene, ikke hva slags inntekt du har, som avgjør hvor mye som kan trekkes. Og fordi AAP er lavere enn lønnen de fleste hadde, blir trekket ofte mindre – eller borte – når du går over på AAP. Men det skjer ikke alltid av seg selv.

Hva er utleggstrekk, og hva gjør namsfogden?

Utleggstrekk betyr at en del av inntekten din holdes tilbake før den blir utbetalt, og går direkte til å nedbetale gjeld. Har du AAP, er det Nav som foretar trekket i utbetalingen etter pålegg. Det som tidligere het namsmannen, heter nå namsfogden. Navnebyttet gjelder fra 1. juli 2026 og er gjort i alle lovene som gjelder gjeld og tvangsinndriving.

Hvem som bestemmer trekket, kommer an på hvem du skylder penger:

• Private krav, som forbrukslån, kredittkort og inkassosaker: Kreditoren ber namsfogden om utlegg, og namsfogden fastsetter trekket.
• Statlige krav, som skatterestanser, bøter, tilbakebetalingskrav fra Nav og misligholdt studielån: Fra 1. januar 2026 kreves de inn av Skatteetaten som innkrevingsmyndighet, og Skatteetaten kan etablere trekk selv.

Innkrevingsmyndigheten gjennomfører både trekk som namsfogden har etablert, og trekk den har etablert selv. Har Skatteetaten krav med i trekket ditt, er det Skatteetaten som avgjør om det skal endres. Er du usikker på hvem som har fastsatt trekket ditt, kan Navs økonomi- og gjeldsveiledning hjelpe deg å finne ut av det.

Samme regler for utleggstrekk i AAP som i lønn

Hjemmelen står i dekningsloven § 2-7. Første ledd gir adgang til trekk i lønn «i den utstrekning lønnen overstiger det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand». Andre ledd bokstav e sier at det samme gjelder for «pensjon eller annen ytelse etter lovgivningen om offentlig trygd». AAP er en ytelse etter folketrygdloven kapittel 11 og omfattes derfor.

To ting er verdt å vite om beregningen. Trekket regnes av det du får etter at skatten er trukket, ikke av bruttobeløpet. Og det spiller ingen rolle om inntekten kommer fra lønn, sykepenger, AAP eller uføretrygd: Det du skal ha igjen til deg selv og husstanden, regnes ut på samme måte.

Livsoppholdssatser – kjernen i beregningen

Hvor mye du skal beholde, tar utgangspunkt i livsoppholdssatser som står i en egen forskrift. Satsene skal dekke vanlige forbruksutgifter: mat, klær, hygiene, telefon, kollektivtransport – og strøm. Satsene justeres hvert år 1. juli. Dette gjelder fra 1. juli 2026:

Fra og med person nummer fire i husstanden reduseres barnetillegget med 20 prosent, og det trekkes fra hos de yngste. Har du samvær med barn som ikke bor hos deg, finnes det egne samværstillegg. Barnehage og SFO kommer i tillegg til barnetillegget.

Boutgiftene kommer i tillegg til satsen. Det gjelder husleie, renter og avdrag på boliglån, felleskostnader, kommunale avgifter, festeavgift, boligforsikring og nødvendig vedlikehold. Strøm, oppvarming og innboforsikring regnes derimot ikke som boutgifter. De skal dekkes av livsoppholdssatsen. Det er en vanlig misforståelse at strømregningen kommer på toppen.

Satsene er et utgangspunkt, ikke et tak. De kan fravikes opp eller ned etter en konkret vurdering, og fravikelsen skal begrunnes. Har du dokumenterte utgifter som følger av sykdommen, er det grunn til å be om at de tas med.

Når lønn blir til AAP – inntektsfall og rett til lavere trekk

Tenk deg en tidligere bussjåfør på 58 år som bor alene og betaler 9 200 kroner i husleie. Mens hun jobbet, hadde hun 31 000 kroner netto i måneden. Livsopphold og bolig utgjorde 11 388 + 9 200 = 20 588 kroner, og det var dermed rom for et trekk på inntil 10 412 kroner. På AAP får hun 21 500 kroner netto i måneden. Nå er rommet 21 500 − 20 588 = 912 kroner. Fortsetter det gamle trekket uendret, går det rett inn i det hun skal leve av. Tallene er en illustrasjon; satsene gjelder fra 1. juli 2026.

Når den som betaler deg, skifter fra arbeidsgiveren til Nav, flyttes trekkplikten over til Nav. Loven sier at namsmyndigheten da skal vurdere om trekket bør reguleres (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-22). Men vent ikke på det. Du kan selv be om regulering når de økonomiske forholdene dine endrer seg (§ 7-21, tidligere § 7-23), og det er du som sitter på tallene som viser endringen.

Loven gir deg rett til å be om ny vurdering, ikke en garanti for et bestemt resultat. Namsmyndigheten «kan regulere trekket», og det gjør den ut fra den nye inntekten, livsoppholdssatsene og boutgiftene dine. Ved et stort inntektsfall som i eksemplet over er det likevel lite rom for å la det gamle trekket stå.

Utleggstrekk i AAP – ikke beskyttet, men begrenset

AAP behandles altså som annen inntekt når trekket beregnes. Det betyr at kreditorene kan få betaling gjennom AAP-en din, men bare av det som er igjen etter livsopphold og bolig. Vurderingen handler ikke om at ytelsen heter AAP, men om hva du har igjen.

Dekningsloven har i tillegg en regel som få kjenner: Utleggstrekk kan ikke tas dersom du «gjør hva denne evner for å betale» kreditorene og ikke favoriserer noen av dem (§ 2-7 fjerde ledd). Har du for eksempel en betalingsavtale du overholder etter beste evne, kan det være et argument mot trekk. Regelen gjelder ikke for barnebidrag, erstatning for straffbare handlinger, bøter, skatt og offentlige avgifter.

Dokumentasjon avgjør om trekket blir riktig

For at trekket skal bli riktig, må namsfogden eller Skatteetaten se hele bildet. Typisk trenger de:

• AAP-vedtaket og de siste utbetalingsmeldingene fra Nav, der skattetrekket står
• husleiekontrakt eller oversikt over renter og avdrag på boliglånet
• kommunale avgifter, felleskostnader og boligforsikring
• bekreftelse på barnehage eller SFO
• dokumentasjon på særlige utgifter, for eksempel faste helseutgifter som følger av sykdommen

Husk at AAP utbetales hver 14. dag, ikke én gang i måneden. Legg derfor ved et par måneder med utbetalinger, så det blir tydelig hva du faktisk får i snitt. Jobber du litt ved siden av, varierer AAP fra periode til periode, siden arbeidstimene trekkes fra AAP-en. Da er det enda viktigere å vise flere perioder.

Hvordan be om å få redusert et eksisterende utleggstrekk?

Har du et trekk som ble satt mens du hadde lønn eller sykepenger, bør du ta kontakt så snart AAP-vedtaket foreligger. Slik går du fram:

1. Finn ut hvem som har fastsatt trekket: namsfogden der du bor, eller Skatteetaten.
2. Sett opp regnestykket: netto AAP per måned, livsoppholdssats for husstanden din, boutgifter og eventuelle barnehageutgifter.
3. Send en skriftlig begjæring om regulering med dokumentasjonen over.
4. Følg med på neste utbetalingsmelding fra Nav, så du ser at endringen er gjennomført.

Begjæringen trenger ikke være lang. Den kan for eksempel lyde slik:

Jeg viser til utleggstrekket i mine utbetalinger fra Nav (saksnummer). Fra (dato) mottar jeg arbeidsavklaringspenger i stedet for lønn, og netto inntekt er redusert fra (beløp) til (beløp) per måned. Jeg ber om at trekket reguleres etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21. Vedlagt er AAP-vedtaket, utbetalingsmeldinger for de to siste månedene og dokumentasjon på boutgiftene mine.

Trenger du hjelp, kan økonomi- og gjeldsrådgiveren på Nav-kontoret kontakte namsfogden for deg. Ring Navs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39, hverdager klokka 9–15. Tjenesten er gratis; se gratis gjeldsrådgivning.

Når AAP ikke strekker til – livsopphold først

Spiser livsoppholdssatsen og boutgiftene opp hele AAP-en, er det ikke rom for trekk. Mange med minsteytelse, som er 278 697 kroner i året før skatt fra 1. mai 2026, havner der, særlig hvis de forsørger barn eller har høy husleie. Da skal du ikke presses under livsoppholdsnivået for å betale kreditorene.

At det ikke blir trekk, betyr ikke at gjelden forsvinner. Rentene kan fortsette å løpe, og trekket kan bli vurdert på nytt når inntekten øker. Er gjelden så stor at du ikke kan betale den innen rimelig tid, kan en gjeldsordning være løsningen. Når gjeldsforhandling er åpnet, avløses utleggstrekket av et sikringstrekk, og ordningen varer som hovedregel i fem år.

Strekker ikke AAP-en til nødvendig livsopphold i det hele tatt, kan du søke sosialhjelp ved siden av AAP. Nav-kontoret kan da kreve at du søker bostøtte først.

Forskjell på ulike typer krav, men samme grunnprinsipp

Både private krav, som inkasso, og offentlige krav, som skatt, kan føre til trekk. Livsoppholdet ditt beregnes likt uansett hvem du skylder penger. Du skal ikke ha mindre å leve for fordi kreditoren er staten.

Kravene har derimot ulik prioritet når det ikke er nok til alle. Etter dekningsloven § 2-8 går de i denne rekkefølgen:

1. barnebidrag og andre underholdsbidrag
2. erstatning for straffbare handlinger
3. bøter
4. skatt og offentlige avgifter
5. andre krav, som forbrukslån og inkassosaker

Har du både bidragsgjeld og forbruksgjeld, går altså bidraget først. Betaler du barnebidrag og inntekten har falt, bør du samtidig be om ny beregning av bidraget; se barnebidrag når du går på AAP.

Samboer, ektefelle og felles utgifter

Bor du sammen med noen, er satsen lavere: 9 644 kroner for den som er gift eller samboende, mot 11 388 kroner for en enslig. Loven snakker om underhold av «skyldneren og skyldnerens husstand», og husstandens samlede økonomi inngår i vurderingen. Forsørger du ektefellen eller samboeren din, gjelder den høyere satsen på 19 288 kroner.

Partnerens inntekt påvirker ikke selve AAP-beløpet ditt, men den har betydning for utleggstrekket. Hvordan husholdningens økonomi slår ut i ulike ordninger, står i AAP og samboer eller ektefelles inntekt.

Når AAP endrer seg – husk å gi beskjed

AAP endrer seg underveis. Grunnbeløpet reguleres i mai, og da øker AAP. Barnetillegget kommer til eller faller bort når barn blir født eller fyller 18 år. Begynner du å jobbe ved siden av, blir AAP redusert. Går AAP-perioden mot slutten, kan neste ytelse bli uføretrygd, en ny periode med AAP – eller ingenting.

Namsfogden følger ikke automatisk med på hver endring i AAP-en din. Faller inntekten vesentlig, er det du som må be om ny vurdering og legge fram dokumentasjon. Øker den, kan trekket også bli justert opp. Tar AAP slutt uten at du har annen inntekt, bør du kontakte namsfogden eller Skatteetaten straks, så trekket ikke fortsetter mot en inntekt du ikke lenger har.

Ta kontroll over egen situasjon

Gjeld og sykdom tærer på hverandre, og et trekk som tar for mye, gjør det vanskeligere å følge opp behandling og aktiviteter. Det første grepet er å få oversikt: hvor mye du skylder, til hvem, og hvem som har fastsatt trekket. Gjeldsregisteret viser usikret gjeld, og innsyn i egne opplysninger er gratis. Deretter er det lettere å vurdere om du trenger regulering, en betalingsavtale eller en gjeldsordning. Hvordan du prioriterer regningene når AAP begynner, står i gjeld når du går på AAP.

Blir bekymringene for tunge, snakk med fastlegen. Mental Helses hjelpetelefon 116 123 er gratis og døgnåpen.