Hva skjer hvis du blir syk mens du har AAP?

Blir du syk og ikke klarer avtalt aktivitet, beholder du AAP – fravær på grunn av sykdom skal ikke føre til stans (folketrygdloven § 11-8). Du må si fra, og Nav kan kreve legeerklæring. Gjentatt fravær kan likevel føre til at Nav vurderer retten til AAP på nytt.

Helsen svinger for mange som får arbeidsavklaringspenger (AAP), og det tar loven høyde for. Blir du syk og ikke klarer å gjennomføre det som står i aktivitetsplanen, beholder du AAP. Fravær som skyldes sykdom eller skade, skal ikke føre til stans (folketrygdloven § 11-8 fjerde ledd). Men du må si fra, helst før du uteblir, og Nav kan kreve legeerklæring. Hvordan du melder sykdommen, avhenger av hvilket meldekort du har. Varer sykdommen lenge eller kommer den igjen og igjen, skal Nav vurdere om planen må endres – og i verste fall om du fortsatt fyller vilkårene for AAP.

Du har fortsatt rett til AAP når du blir syk

AAP gis fordi arbeidsevnen er nedsatt og du trenger behandling, tiltak eller annen oppfølging for å komme i jobb. At du blir syk underveis, endrer ikke det. Regelen i § 11-8 er at fravær fra fastsatt aktivitet i utgangspunktet fører til stans, men at sykdom er et unntak. Det gjelder uansett om du blir syk av den samme lidelsen som ga deg AAP, eller av noe helt annet, som influensa eller et beinbrudd. Loven stiller ikke krav om at sykdommen må henge sammen med arbeidsevnen.

Nav skriver at har du kortvarig sykdom og ikke klarer avtalt aktivitet, har du fortsatt rett til AAP. Ved lengre sykdom skal du kontakte Nav, som vurderer om aktivitetsplanen skal endres.

Hvordan du melder fra om sykdom

Her avhenger svaret av meldekortet ditt. Nav har i en overgangsperiode to vedtaksløsninger med hvert sitt meldekort.

• Det gamle meldekortet har et eget spørsmål om sykdom. Der krysser du av for dagene du var for syk til å jobbe eller gjennomføre avtalt aktivitet. Nav skriver at fravær fra avtalte aktiviteter på grunn av egen sykdom vanligvis ikke gir redusert utbetaling.
• Det nye meldekortet spør bare om arbeid. Nav sier på én side at sykdom meldes i meldekortet og på en annen at det nye kortet bare gjelder arbeid. Har du det nye kortet, avtal med veilederen hvordan du skal melde sykdom, og få avtalen skrevet ned i aktivitetsplanen.

Uansett kort: Har du en avtale den dagen du er syk – et møte med Nav, en time på tiltaket, en undersøkelse – gi beskjed til den du skulle møte, før avtalen hvis du kan. Bruk dialogen i aktivitetsplanen eller ring 55 55 33 33. En skriftlig melding gir deg dokumentasjon på at du sa fra. Hvordan sykdom føres i det gamle kortet, står i slik fyller du ut meldekort når du har AAP.

Var du så syk at du ikke fikk sendt meldekortet i tide, kan sykdom være en rimelig grunn til å få trekket etterbetalt. Da må du be om det og dokumentere sykdommen – se meldeplikten på AAP.

Egenmelding og legeerklæring

For fravær fra tiltak kan AAP-mottakere bruke en egenmeldingsordning. Ifølge Navs rundskriv kan du bruke egenmelding i til sammen 24 kalenderdager i løpet av tolv måneder, og høyst åtte dager per gang. Er du borte lenger, eller har du brukt opp egenmeldingsdagene, kreves dokumentasjon fra lege eller en annen som har rett til å sykmelde.

Loven gir Nav rett til å kreve legeerklæring eller erklæring fra en annen sakkyndig Nav godkjenner (§ 11-8 fjerde ledd). Det er altså ikke alltid nok å krysse av på meldekortet. Ber Nav om dokumentasjon, bør du skaffe den raskt. Sørg for at dokumentasjonen viser hvilke dager du var forhindret fra å delta.

Aktivitetsplikten når du blir syk

Aktivitetsplanen er grunnlaget for aktivitetsplikten. Den kan inneholde behandling, arbeidstrening, kurs, samtaler med Nav og andre tiltak. Loven sier at kravene til aktivitet skal tilpasses funksjonsnivået ditt, og at planen skal endres ved behov (§ 11-7). Blir du syk i noen dager, er det fraværet som er unntatt. Blir du dårligere over tid, er det planen som skal endres.

Nav kan for eksempel legge et tiltak på pause, redusere antall timer, bytte til et annet tiltak, eller la behandling være hovedaktiviteten en periode. Det er du som må si fra om at noe ikke fungerer – Nav ser det ikke fra meldekortet. Hvordan du ber om endringer, står i hvordan endre aktivitetsplanen.

Hvis du ikke kan møte på tiltak eller avtaler

Blir du syk og har en avtale med Nav, tiltaksarrangøren eller en behandler, gi beskjed så raskt som mulig. Det gjelder også digitale møter og telefonmøter.

Uteblir du uten rimelig grunn fra et møte Nav har kalt inn til, eller fra et avtalt tiltak, behandling eller utredning, reduseres AAP med én dags ytelse (§ 11-9 og AAP-forskriften § 4). Sykdom kan være en rimelig grunn, og hadde du rimelig grunn, skal reduksjonen tilbakeføres. Men Nav må vite at du var syk. Har du ikke sagt fra og ikke kan dokumentere sykdommen, kan du risikere trekket likevel. Hvordan reduksjon og stans fungerer, står i reaksjoner og stans av AAP.

Arbeid mens du er syk

Har du en deltidsjobb ved siden av AAP og blir sykmeldt fra den, kan du få sykepenger for den delen og samtidig beholde reduserte AAP. Det står i § 11-28 tredje ledd. AAP reduseres da etter hvor stor del av full stilling sykmeldingen gjelder, på samme måte som når du jobber.

På meldekortet fører du timene du får sykepenger eller lønn for, som arbeidstimer – ikke som sykdom. Det samme gjelder egenmeldingsdager du får lønn for. Vet du ikke hvor mange timer sykepengene tilsvarer, spør arbeidsgiveren eller Nav.

Har du vært syk, men likevel jobbet noen timer, fører du timene du jobbet. Arbeid og sykdom kan forekomme i samme meldeperiode.

Når sykdommen varer i flere uker

Varer sykdommen i flere uker, eller blir lidelsen som ga deg AAP, klart verre, ta kontakt med veilederen. Nav vil da vurdere om aktivitetsplanen må endres, og kan be om

• en oppdatert uttalelse fra fastlegen,
• en vurdering fra spesialist eller annen behandler,
• annen dokumentasjon på hvordan helsen har endret seg.

Nav har rett til å hente nødvendige helseopplysninger fra legen din, og legen plikter å gi dem (folketrygdloven § 21-4). Legen kan svare Nav med dialogmelding, brev eller legeerklæring. Samarbeidet mellom Nav og behandlerne er beskrevet i samarbeid mellom Nav, lege og andre behandlere.

Blir du lagt inn på sykehus eller annen institusjon, må du si fra til Nav. Et kort opphold påvirker ikke utbetalingen. Varer innleggelsen lenger, og institusjonen dekker kost og losji, reduseres AAP vanligvis med 50 prosent fra og med den fjerde måneden etter innleggelsesmåneden (§ 11-25). Det gjelder ikke hvis du forsørger ektefelle eller har rett til barnetillegg, og Nav kan gjøre unntak når du har faste, nødvendige boutgifter.

Gjentatt sykefravær

Ett sykefravær gir ikke stans. Men loven sier at ved gjentatte fravær skal Nav vurdere om vilkårene for AAP fortsatt er oppfylt (§ 11-8 femte ledd). Navs rundskriv sier rett ut at gjentatt fravær kan føre til stans eller opphør, også når det skyldes sykdom.

Tanken er at AAP forutsetter at du kan gjennomføre en form for aktivitet. Er du så ofte syk at ingen plan lar seg gjennomføre, kan Nav komme til at du ikke lenger har behov for tiltak eller oppfølging slik loven krever – eller at det er uføretrygd som bør vurderes. Det beste vernet er å si fra tidlig om at planen er for krevende, slik at den blir tilpasset før fraværet hoper seg opp, og å sørge for at legen beskriver hvordan helsen faktisk er.

Forskjellen på sykdom og søknad om sykepenger

Det er lett å blande reglene. Når du får AAP, er det AAP som er inntekten din også de dagene du er syk. Du får ingen egen ytelse for sykedagene, og du søker ikke sykepenger for fravær fra tiltak eller behandling.

Du tjener som hovedregel heller ikke opp ny rett til sykepenger mens du får AAP. Unntaket er deltidsjobben nevnt over: blir du sykmeldt fra den, kan du få sykepenger for den delen. Når du er syk fra AAP-aktiviteten, er det egenmelding eller dokumentasjon fra lege som gjelder – ikke en søknad om sykepenger.

Dersom sykdommen endrer arbeidsevnen

Noen blir bedre underveis, andre dårligere. Endrer situasjonen din seg, skal Nav gjøre en ny vurdering av oppfølgingsbehovet og gi deg et nytt oppfølgingsvedtak, som du kan klage på. Aktuelle veier videre er

• videre AAP med en tilpasset aktivitetsplan,
• søknad om uføretrygd, med AAP i inntil åtte måneder mens søknaden behandles (§ 11-18), eller
• en annen type oppfølging eller tiltak som passer helsen bedre.

AAP mens uføresøknaden behandles krever at du har avtalt med veilederen at du skal søke, og ifølge rundskrivet at arbeidsevnen er ferdig avklart og at Nav mener det er sannsynlig at søknaden blir innvilget. Se AAP mens du venter på uføretrygd. Uføretrygd må du søke om selv, og det er Nav som avgjør. Legens beskrivelse av helsen er det viktigste grunnlaget.

Vær også klar over at AAP forutsetter behov for aktiv behandling, tiltak eller annen oppfølging. Nav skriver til behandlerne at vedlikeholdsbehandling, som bare skal hindre at du blir verre, ikke regnes som aktiv behandling. Blir det det eneste som gjenstår, er det et tegn på at du og veilederen bør snakke om veien videre.

Når AAP er slutt og du blir syk igjen

Har AAP opphørt, for eksempel fordi du kom i jobb, og du blir arbeidsufør igjen før du har tjent opp ny rett til sykepenger, kan du få AAP i stedet for sykepenger i inntil seks måneder etter § 11-13. Det gjelder blant annet når du blir syk av en annen sykdom innen seks måneder etter at AAP opphørte, eller av samme sykdom innen ett år. Det gis ikke AAP i arbeidsgiverperioden.

Opphold i utlandet når du er syk

Blir du syk på reise, gjelder de samme reglene som hjemme: si fra, og skaff dokumentasjon fra lege der du er. Samtidig gjelder reglene for utenlandsopphold. Er du norsk borger, EU/EØS-borger eller sveitsisk borger, kan du oppholde deg i EU/EØS og Sveits uten å søke. Borgere av andre land kan bare reise fritt i Norden, Luxembourg, Nederland og Østerrike.

Utenfor disse landene kan du beholde AAP i inntil fire uker per kalenderår, og bare hvis du har søkt Nav før du reiste (§ 11-3 tredje ledd). Fireukersgrensen har ingen unntak, heller ikke hvis du blir for syk til å reise hjem. Blir du værende lenger, er det dager uten rett til AAP. Kontakt Nav så snart du kan. Behandling i utlandet som står i aktivitetsplanen, er en annen sak – den kan gi AAP uten fireukersgrensen (§ 11-3 andre ledd). Se reise til utlandet med AAP.

Hvorfor det er viktig å melde fra om sykdom

Du har AAP fordi helsen din er nedsatt, men Nav vet ikke hvilke dager du var syk med mindre du sier det. Uteblir du fra et tiltak uten å melde sykdom, kan det se ut som ugyldig fravær, og det kan gi trekk eller stans. Hvordan du melder, avhenger av meldekortet:

• Gammelt meldekort: Kryss av for sykedagene under sykdomsspørsmålet. Da er fraværet registrert der Nav ser etter det.
• Nytt meldekort: Kortet spør bare om arbeid, og Navs egne sider sier ulike ting om hvordan sykdom skal meldes. Avtal med veilederen hvordan du skal melde sykefravær, og få avtalen skrevet inn i aktivitetsplanen. Send deretter en melding i dialogen hver gang du er syk, så det står skriftlig.

Uansett kort er meldt og dokumentert fravær også en del av historien om helsen din. Sammen med legens beskrivelser viser det Nav hvor stor belastning du faktisk tåler. Det betyr noe hvis arbeidsevnen skal vurderes på nytt.

Hva du bør gjøre hvis du er usikker

Skriv til veilederen i dialogen i aktivitetsplanen, eller ring Nav på 55 55 33 33 (hverdager kl. 9–15). Spør konkret: hvordan skal jeg melde sykdom med mitt meldekort, trenger jeg legeerklæring for dette fraværet, og bør planen endres? Ta vare på svaret.

Blir det tungt psykisk, kontakt fastlegen eller legevakten på 116 117. Ved akutt fare, ring 113. Mental Helses hjelpetelefon 116 123 er åpen hele døgnet. Mer om hjelp når det røyner på, står i når det tærer på.