Hva betyr «aktivitetsplikt» når du mottar AAP?

Aktivitetsplikten betyr at du må bidra aktivt for å komme i arbeid, og kravene står i aktivitetsplanen din. De skal tilpasses helsen din og endres ved behov. Følger du ikke planen, kan AAP bli redusert, stanset eller opphøre.

Aktivitetsplikten er et vilkår for å få arbeidsavklaringspenger (AAP). Den betyr at du må bidra aktivt i prosessen med å komme i arbeid: gjennomføre behandlingen, tiltakene og de andre aktivitetene som er avtalt i aktivitetsplanen, møte når Nav kaller deg inn, og gi Nav de opplysningene saken trenger. Plikten står i folketrygdloven § 11-7. Den er ikke ment som en prestasjonsprøve. Loven sier uttrykkelig at kravene skal tilpasses funksjonsnivået ditt, og at planen skal endres når det trengs. Følger du ikke planen, kan AAP bli redusert, stanset eller i verste fall opphøre.

Hva ligger i aktivitetsplikten?

Paragrafen har overskriften «Medlemmets aktivitetsplikt», og første ledd er kort: Det er et vilkår for rett til AAP at du «bidrar aktivt i prosessen med å komme i arbeid». Andre ledd forklarer hvordan det skal skje. Aktivitetskravene fastsettes i aktivitetsplanen, du skal medvirke når planen lages, kravene til egenaktivitet skal tilpasses funksjonsnivået ditt, og planen skal endres ved behov. Du kan lese hele bestemmelsen på Lovdata.

På nav.no beskriver Nav aktivitetsplikten som fire ting: å lage aktivitetsplan sammen med veilederen, å delta på avtalte møter, å levere nødvendig informasjon og dokumentasjon, og å gjennomføre avtalte aktiviteter og tiltak. Navs rundskriv til § 11-7 legger til at plikten også gjelder når planen må endres. Da må du bidra til dialog med Nav og møte når Nav kaller inn.

Det mange ikke vet, er at rundskrivet også sier noe beroligende: Så lenge du gjennomfører den behandlingen eller det tiltaket som er avtalt, anses aktivitetsplikten som oppfylt. Du trenger altså ikke finne på ekstra aktiviteter for å vise at du er aktiv. Det som teller, er det som står i planen – og at planen stemmer med virkeligheten.

Plikten gjelder hele perioden du får AAP, også mens planen lages og i naturlige pauser mellom to aktiviteter, for eksempel mens du venter på at et tiltak skal starte.

Aktivitetsplanen som styringsverktøy

Hovedregelen er klar: Alle som mottar AAP skal ha en aktivitetsplan. Det gjelder også når AAP-retten bygger på «annen oppfølging» fra Nav etter at behandling og tiltak er prøvd. Planen beskriver målet ditt, hvilke aktiviteter du skal gjennomføre, og hvor lenge de skal vare. Den digitale planen på nav.no kan både du og veilederen se og endre, og den har en egen dialog. Meldinger du sender i dialogen i aktivitetsplanen på nav.no, blir liggende i saken med dato.

Det finnes unntak. Får du AAP som erstatning for sykepenger (§ 11-13), som student (§ 11-14) eller mens en søknad om uføretrygd behandles (§ 11-18), får du ifølge Nav vanligvis ikke oppfølging, men du må fortsatt sende meldekort. For AAP etter § 11-13 skal det ifølge rundskrivet ikke lages aktivitetsplan i det hele tatt.

Planen lages i samarbeid med veilederen din. Du har rett til å delta, og plikt til å medvirke. Du kan foreslå aktiviteter selv, og rundskrivet til tiltaksforskriften sier at brukerens perspektiv skal veie tungt når tiltak velges. Men det er Nav som avgjør hvilke tiltak du får. Selve aktivitetsplanen er ikke et vedtak du kan klage på. Er du uenig i hvilken oppfølging du trenger, er det oppfølgingsvedtaket etter § 14 a som kan påklages.

Oppfølgingen er lovfestet. Etter § 11-11 skal du få jevnlig oppfølging, og Nav skal fastsette individuelle tidspunkter for den – minst ett i året. Vedtaket om AAP kan gjelde for inntil ett år om gangen. Meldekortet er derimot ikke oppfølging; det er egenrapportering etter en egen plikt.

Eksempler på typiske aktiviteter

Aktivitetsplikten tilpasses den enkelte, men vanlige elementer i en aktivitetsplan er:

• Utredning hos lege eller spesialist
• Behandling som er nødvendig for å bedre arbeidsevnen, for eksempel hos psykolog, fysioterapeut eller i spesialisthelsetjenesten
• Arbeidstrening på en vanlig arbeidsplass – men ikke hos en arbeidsgiver du allerede er ansatt hos
• Avklaring, der en tiltaksarrangør kartlegger arbeidsevnen og mulighetene dine
• Oppfølging hos fastlege, fysioterapeut eller psykolog
• Kurs og andre tiltak i regi av Nav, som arbeidsforberedende trening eller opplæring
• Frivillig arbeid, som forskriften om AAP godtar som aktivitet når det kan styrke muligheten for å komme i arbeid
• Egenaktivitet hjemme, for eksempel treningsøvelser eller dokumentasjon av hvordan dagene fungerer

Det siste punktet trenger en presisering. Egenaktivitet kan stå i planen, og loven sier at kravene til den skal tilpasses funksjonsnivået ditt. Men trening eller lesing hjemme regnes ikke som et arbeidsrettet tiltak. Har du bare egenaktivitet, må retten til AAP bygge på at du får aktiv behandling eller annen oppfølging fra Nav. Arbeidstrening, avklaring og de andre typiske tiltakene på AAP er det Nav regner som arbeidsrettet.

Aktiviteten skal ha et formål. Den skal enten avklare arbeidsevnen din, bedre helsen så du kan jobbe, eller gjøre deg bedre rustet for arbeid. Ser du ikke hva en aktivitet skal føre til, er det et godt spørsmål å stille veilederen.

Krav til medvirkning

For å oppfylle aktivitetsplikten må du medvirke. I praksis betyr det at du møter til avtaler, deltar i tiltakene, svarer på henvendelser og leverer dokumentasjon innen fristene. Nav forventer også at du sier fra når noe hindrer deg i å følge planen – sykdom, en tiltaksplass som ikke fungerer, barn som trenger deg, eller at belastningen er større enn helsen tåler.

Si fra før det har skjedd, hvis du kan. Et møte du avlyser dagen før med en forklaring, er noe helt annet enn et møte du bare ikke kommer til. Uteblir du uten rimelig grunn, er det et brudd på møteplikten hos Nav, og et mønster av slike brudd kan bli vurdert som manglende medvirkning.

Å takke nei til et tiltak er ikke automatisk et brudd på plikten. Men sier du nei til et tiltak, må du ha en god grunn og kunne forklare den slik at Nav forstår hvorfor tiltaket ikke passer.

Konsekvenser ved brudd på aktivitetsplikten

Brudd på aktivitetsplikten kan føre til reduksjon, stans eller opphør av AAP. Reaksjonene er graderte, og det er verdt å kjenne forskjellen:

Tre ting er verdt å merke seg. Fravær på inntil én dag i meldeperioden gir ikke stans, og det gjør heller ikke fravær på grunn av sykdom eller skade – men Nav kan be om legeerklæring. Trekket på én dag kan komme allerede første gang, og det krever ikke et eget forhåndsvarsel når du på forhånd er orientert om at det kan skje (§ 11-30), for eksempel gjennom en forhåndsorientering i aktivitetsplanen. Før Nav stanser AAP etter § 11-7, skal du derimot ha et skriftlig forhåndsvarsel og en frist til å forklare deg.

Du får altså ikke alltid uttale deg før Nav reagerer – for trekket på én dag er orienteringen på forhånd nok. Har du først fått en reaksjon, er det viktigste å få utbetalingen i gang igjen, og veien dit er ulik ved trekk og stans av AAP.

Nav skal ta hensyn til sykdom og omsorgsoppgaver. Rundskrivet sier at barnets beste skal vurderes når du har omsorg for barn, og at et aktivitetskrav som ikke ivaretar barnets beste, må begrunnes særskilt. Hvis du dokumenterer at fraværet skyldes helsen, skal Nav vurdere å justere planen i stedet for å stanse.

Tilpasning etter helsetilstand

Selv om aktivitetsplikten er et fast vilkår, er innholdet ikke fast. «Kravene til egenaktivitet skal tilpasses medlemmets funksjonsnivå, og aktivitetsplanen skal endres ved behov», står det i § 11-7. Det er en rettighet du kan vise til. Blir du dårligere, eller viser det seg at et tiltak tar mer enn det gir, skal planen justeres – men Nav kan bare justere noe de vet om.

Tenk deg en tidligere kokk på 44 år med utmattelse etter en infeksjon. Planen sier arbeidstrening tre timer, fire dager i uka. Etter tre uker sover han hele ettermiddagen etter hver dag, og helgene går med til å hente seg inn. Det riktige er ikke å bite tennene sammen til rapporten er skrevet. Det riktige er å skrive til veilederen nå, beskrive hva som skjer, be legen om en vurdering og foreslå en justering, for eksempel tre dager i uka i en periode. Da blir det dokumentert det tiltaket faktisk fant ut, og planen blir realistisk. Det er slik en endring av aktivitetsplanen normalt kommer i gang: med en konkret beskrivelse fra deg.

Noen ganger trengs en periode med lavere aktivitet, for eksempel under en tung behandling eller etter en operasjon. Det må avtales med Nav og stå i planen. Blir du syk underveis, må fraværet meldes, men det gir ikke stans i seg selv – sykdom mens du har AAP følger egne regler.

Det er også mulig å kombinere aktivitet med delvis jobb ved siden av AAP. Arbeidstimene føres på meldekortet og reduserer AAP time for time, og jobber du mer enn 60 prosent – 45 timer i en meldeperiode – faller AAP bort for den perioden. Merk at en deltidsjobb hos din egen arbeidsgiver ikke i seg selv regnes som et arbeidsrettet tiltak. AAP-retten må da bygge på behandling, andre tiltak eller annen oppfølging fra Nav.

Hva forventes av deg i kontakten med Nav?

Nav forventer at du bidrar til å holde planen oppdatert, møter til avtaler og gir de opplysningene saken trenger. Det omfatter oppmøte i møter – også telefon- og videomøter – innsending av dokumentasjon, deltakelse i tiltak og at du sier fra om endringer. Meldekortet hver fjortende dag er en egen plikt ved siden av.

Bruk aktivitetsplanen som et arbeidsverktøy. Les referatene veilederen skriver, og rett det som ikke stemmer. Følg med på aktiviteter som er merket «Avtalt med Nav», for det er der Nav ofte orienterer deg om hva som skjer hvis du ikke møter. Jo tydeligere du er i dialogen, desto enklere er det å få en plan som passer situasjonen din – og desto bedre er saken dokumentert hvis det senere blir uenighet.

Hvor mye aktivitet må du ha?

Loven setter ikke et bestemt antall timer. Aktiviteten skal være tilpasset din situasjon, men stor nok til at den har en retning mot arbeid eller mot en avklaring av arbeidsevnen. For noen betyr det flere aktiviteter samtidig. Andre har så lav kapasitet at én behandling og ett avgrenset tiltak er det riktige.

Omfanget av aktiviteten styrer ikke i seg selv størrelsen på AAP. Det er arbeidstimer og fravær som gir trekk, ikke at planen har få timer. Det er derfor ingen grunn til å be om mer enn du tåler for å «sikre» utbetalingen.

Du har plikt til å delta i det som er avtalt. Nav har tilsvarende plikt til å sørge for at planen blir laget, at den er relevant, og at den endres når den ikke lenger passer.