Når Nav reduserer eller stanser AAP – reaksjonene, reglene og veien tilbake

Nav har tre reaksjoner når pliktene på AAP ikke følges: trekk på én dags ytelse, stans og opphør. Hvilken det blir, avgjør også hvordan du får pengene i gang igjen – og en stans løper ofte videre til du selv tar kontakt.

Nav kan reagere på tre måter når pliktene på AAP ikke blir fulgt. Den mildeste er et trekk på én dags ytelse, for eksempel når du uteblir fra et møte du var kalt inn til. Den neste er stans, som betyr at utbetalingen stopper til vilkårene er oppfylt igjen – typisk ved fravær fra avtalt aktivitet eller når du ikke sender meldekort. Den strengeste er opphør, som avslutter AAP-saken og krever ny søknad. I tillegg kommer egne stansgrunner, som utenlandsopphold uten godkjenning. Hvordan du kommer i gang igjen, avhenger av hvilken reaksjon det er. Det viktigste å vite er at en stans ofte ikke oppheves av seg selv: Du må gjøre noe, og jo før, desto bedre.

Tre reaksjoner – og hvilken som brukes når

Ordet «sanksjon» står ikke i loven. Folketrygdloven bruker «reduseres» og «stanses», og Navs rundskriv omtaler i tillegg «opphør». Navs eget rundskriv til § 11-9 beskriver en trapp: Et konkret brudd på en bestemt plikt gir én dags trekk, fravær fra fastsatt aktivitet gir stans, og manglende medvirkning mer generelt kan gi stans eller opphør.

Gjelder saken din AAP mens du skaffer deg arbeid etter § 11-17, gjelder egne regler hentet fra dagpengene (§ 4-20), og trekket på én dag brukes ikke.

Trekk på én dags ytelse

Trekket ble innført i 2018 som en «mild» og forutsigbar reaksjon, slik forarbeidene beskriver den. Det kan bare brukes ved tre konkrete brudd, som er listet i AAP-forskriften § 4. AAP skal reduseres med én dags ytelse hvis du uten rimelig grunn lar være å

1. møte med Nav etter innkalling – også telefon- og videomøter regnes med,
2. møte som avtalt på et arbeidsrettet tiltak, en behandling eller en utredning, eller
3. gi opplysninger eller levere dokumenter Nav har krevd innen en frist.

Det er tre vilkår som lett blir oversett. For det første må Nav ha pålagt deg å møte en bestemt dag eller levere innen en bestemt frist. En behandling som går over tid, er ikke nok; det må gjelde en konkret time eller dag. For det andre må du ha fått beskjed på forhånd om at trekk kan bli følgen. Ifølge rundskrivet holder det ikke å varsle etter at bruddet har skjedd. I praksis skjer orienteringen ofte i aktivitetsplanen på nav.no, der en aktivitet kan merkes «Avtalt med Nav» og få en forhåndsorientering som du får varsel om på SMS eller e-post. For det tredje kan trekket ikke ilegges senere enn tre måneder etter bruddet (§ 11-9 andre ledd).

Hadde du rimelig grunn, skal trekket tilbakeføres – altså betales tilbake til deg. Hva som er rimelig grunn, avgjøres skjønnsmessig. Rundskrivet legger vekt på om du kunne forutse fraværet, hva det skyldtes og hvor krevende aktiviteten er for deg. Omsorg for barn og barnets særskilte behov kan telle med. Opplysninger som kommer etterpå, kan også endre vurderingen. Har du blitt trukket fordi du var syk eller fordi noe uforutsett skjedde, skriv det til Nav og legg ved dokumentasjon hvis du har det.

Du kan klage på vedtak om trekk innen seks uker. Klagen går til Nav klageinstans, men et slikt vedtak kan ikke ankes videre til Trygderetten. Merk også at dagen med trekk regnes som en dag med AAP, så den teller med i stønadsperioden din.

Uteblivelse fra møter er den vanligste årsaken til trekk, og møteplikten hos Nav er strengere enn mange tror. Én uteblivelse uten rimelig grunn kan gi trekk allerede første gang – Nav trenger ikke vente til det har skjedd flere ganger.

Stans ved fravær fra aktiviteten

Er du borte fra en aktivitet som er fastsatt i aktivitetsplanen, stanses AAP til vilkårene er oppfylt igjen (§ 11-8). Loven gjør tre viktige unntak:

• Fravær på inntil én dag i meldeperioden gir ikke stans.
• Fravær på grunn av sterke velferdsgrunner gir ikke stans, men bare inntil ti virkedager per kalenderår (AAP-forskriften § 3). Eksempler er inntil tre dager ved tilvenning i barnehage, pleie av nær pårørende i hjemmet og inntil tre dager ved dødsfall i nær familie eller vennekrets.
• Fravær på grunn av sykdom eller skade gir ikke stans. Nav kan be om legeerklæring.

Her ligger en felle. Har du mer enn én dag fravær i samme meldeperiode, reduseres AAP for alle fraværsdagene – også den første. Tre dager borte gir altså trekk for tre dager. Hadde du godkjent grunn, skal pengene etterbetales.

Sykdom underveis er altså ikke en stansgrunn i seg selv. Men gjentatte fravær gjør at Nav vurderer om du fortsatt fyller vilkårene, og det kan ende med stans eller opphør selv om fraværet skyldes sykdom. Er du ofte syk på tiltaket, er det et tegn på at planen bør endres – ta det opp før Nav gjør det, og meld fra hver gang du blir syk mens du har AAP.

Stans og opphør når du ikke medvirker

Paragraf 11-7 er selve aktivitetsplikten: Det er et vilkår for AAP at du bidrar aktivt i prosessen med å komme i arbeid, og at du medvirker når aktivitetsplanen lages. Brudd på den generelle plikten kan gi stans og, i alvorlige tilfeller, opphør. Rundskrivet sier at formålet først og fremst er å forebygge, ikke å stanse ytelsen.

Før Nav kan stanse etter § 11-7, skal du ha et skriftlig forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16. Varselet skal si at ytelsen kan bli stanset, be deg forklare hvorfor du ikke møtte eller gjennomførte aktiviteten, og si fra om at en stanset ytelse ikke blir gjenopptatt før du søker om det. Dokumenterer du at fraværet skyldes helsen, skal Nav vurdere å justere aktivitetsplanen i stedet.

Uteblir du fra et møte, vurderer Nav først trekk etter § 11-9. Ifølge rundskrivet skal stans «alltid vurderes» hvis du ikke møter ved andre gangs innkalling. Er AAP allerede innvilget og du ikke møter, skal Nav sende en ny innkalling med forhåndsvarsel om opphør. Møter du heller ikke da, skal det fattes vedtak om opphør. Ellers er opphør forbeholdt gjentatte avbrudd; ved mindre avbrudd skal Nav heller stanse.

Å takke nei til et tiltak uten rimelig grunn kan også gi stans etter § 11-7, eller avslag og stans etter § 21-8. Passer ikke tiltaket, er det tryggere å si fra med en begrunnelse enn å bli borte – om du kan si nei til et tiltak, avhenger av om du har rimelig grunn. Begrepet manglende medvirkning har et eget innhold i Navs praksis, og det lønner seg å kjenne det før du takker nei.

Stans når meldekortet ikke kommer

Brudd på meldeplikten på AAP gir stans: Sender du ikke meldekortet, stanses AAP fra den dagen du skulle ha meldt deg og til du melder deg igjen (§ 11-10). Siste frist for å sende er mandag kl. 23.00, én uke etter at perioden er slutt. Kommer kortet for sent, trekkes du for dagene fra første mandag etter meldeperioden og fram til du sendte det. I Navs eget eksempel gir ett døgn over fristen trekk for seks utbetalingsdager – med minsteytelse ca. 6 430 kroner. Trekket tas på utbetalingen etter neste meldekort.

Har du hatt rimelig grunn, for eksempel sykdom, skal AAP etterbetales. Et slikt krav regnes som en klage på vedtaket om redusert utbetaling, og du må dokumentere grunnen. Tekniske problemer med eget utstyr godtas som hovedregel ikke. Har det gått mer enn 20 dager etter fristen, vil Nav som hovedregel kontakte deg før en eventuell stans.

Andre grunner til at AAP stanses

Noen stanser har ingenting med aktivitetsplikten å gjøre:

• Utenlandsopphold uten forhåndssøknad, eller ut over fire uker per kalenderår der det gjelder. Oppholdskravet i § 11-3 er en selvstendig stansgrunn. Se reglene om reiser til utlandet med AAP.
• Fullt arbeid, eller arbeid over 60 prosent i en meldeperiode, der AAP faller bort for perioden.
• Fengsel eller varetekt.
• Uriktige eller tilbakeholdte opplysninger: Etter § 21-7 kan Nav holde tilbake eller stanse en ytelse når opplysningsplikten ikke er fulgt.

I flere av disse tilfellene – blant annet fravær ut over én dag uten godkjent grunn, manglende meldekort, fullt arbeid og utenlandsopphold ut over fire uker eller uten godkjenning – kan Nav la være å sende eget vedtaksbrev om stansen, når grunnen åpenbart er kjent for deg og du er forhåndsvarslet om at slik stans skjer (§ 11-30). Det kan altså skje at pengene bare uteblir. Sjekk utbetalingsoversikten på nav.no hver gang du har sendt meldekort.

Slik får du utbetalingen i gang igjen

1. Finn ut hva som har skjedd. Les vedtaket eller forhåndsvarselet, og sjekk utbetalingsoversikten. Står det ingenting, ring 55 55 33 33 og spør hvilken paragraf stansen bygger på.
2. Rett opp det som utløste stansen. Send meldekortet, kom tilbake til aktiviteten, eller lever dokumentasjonen Nav har bedt om.
3. Søk om gjenopptak skriftlig hvis stansen er etter § 11-7. Skriv at du ønsker AAP gjenopptatt fra en bestemt dato, og hva du vil gjøre for å følge planen.
4. Dokumenter grunnen hvis du hadde rimelig grunn eller var syk. Da kan du ha krav på etterbetaling eller tilbakeføring av trekket.
5. Be om et møte om aktivitetsplanen hvis årsaken er at planen ikke passer helsen din. Kravene skal tilpasses funksjonsnivået ditt (§ 11-7 andre ledd).
6. Klag innen seks uker hvis du mener vedtaket er feil.

Er det mindre enn 52 uker siden du sist fikk AAP, fortsetter du i den samme stønadsperioden og med samme beregningsgrunnlag (AAP-forskriften § 12). Har saken opphørt, må du søke på nytt, og da gjelder vilkårene fra start.

En klage på stans av AAP følger de vanlige reglene: frist på seks uker, først til Nav-enheten som fattet vedtaket og deretter til Nav klageinstans. Vedtak om stans kan, i motsetning til vedtak om én dags trekk, ankes videre til Trygderetten. Ut 2026 sendes anken til Nav klageinstans; fra 1. januar 2027 sendes den direkte til Trygderetten. Bygg klagen rundt paragrafen vedtaket viser til, og legg ved dokumentasjonen du har.

Står du uten penger mens saken pågår, kan Nav-kontoret vurdere økonomisk sosialhjelp. Ring 55 55 33 33 og velg tastevalg 1 for sosiale tjenester, og les om sosialhjelp ved siden av AAP.