Bostøtte når du går på AAP – hvem kan få, og hvor mye?

Du kan få bostøtte fra Husbanken når du går på AAP, hvis husstanden har lav inntekt og høye boutgifter. AAP teller som inntekt før skatt, men i måneder med tre utbetalinger tas bare to tredeler med. Søknadsfristen er den 25. hver måned.

Ja, du kan få bostøtte når du går på AAP. Bostøtte er en statlig ordning fra Husbanken for husstander med lav inntekt og høye boutgifter, og den er ikke knyttet til hvilken ytelse du har. AAP regnes som inntekt før skatt, sammen med inntekten til alle andre voksne over 20 år i husstanden. Det finnes én særregel for AAP: Får du utbetalt tre meldeperioder i samme kalendermåned, regnes bare to tredeler av beløpet med (forskrift om bustøtte § 5). Hvor mye du kan få, avhenger av husleien eller boutgiftene, hvor du bor, hvor mange dere er og den samlede inntekten. Søknadsfristen er den 25. i måneden, og svar og utbetaling kommer den 20. måneden etter. Med AAP på minstesats og høy husleie kan bostøtten utgjøre et par tusen kroner i måneden eller mer, og den er et av de første stedene å lete når budsjettet på AAP ikke går opp.

Hvem kan få bostøtte?

Du kan ha rett til bostøtte hvis du er over 18 år og ikke i førstegangstjenesten, eller under 18 år og har barn. Det stilles ingen krav til hvilken inntektskilde du har. Boligen må være godkjent til boligformål og ha egen inngang, eget bad og toalett, kjøkkenløsning og mulighet for hvile. Bor du i et bokollektiv, har du som hovedregel ikke rett, men det finnes unntak når du bor i kollektiv av helsemessige eller sosialfaglige grunner. Studenter har egne regler.

Om du får noe, avgjøres av forholdet mellom inntekten og boutgiftene i husstanden. Er den samlede inntekten for høy, får du ikke bostøtte uansett hvor høy husleien er. Husbanken publiserer ikke én fast inntektsgrense, men har en bostøttekalkulator der du finner grensen for din husstand.

Slik regnes AAP med

Husbanken henter inntektsopplysningene automatisk fra a-ordningen hver måned. Det er inntekten før skatt som brukes – brutto AAP, ikke det du får inn på kontoen.

Fordi AAP utbetales for hver 14. dag, får du tre utbetalinger i to av årets måneder. Uten en særregel ville inntekten de månedene sett halvannen gang så høy ut, og du kunne fått avslag. Derfor sier forskriften at ytelser fra Nav som utbetales etter meldekort for 14 dager av gangen, regnes med med to tredeler av beløpet i måneder der tre påfølgende perioder utbetales i samme kalendermåned. I praksis teller også de månedene som to utbetalinger. Regelen gjelder både AAP og dagpenger.

Jobber du ved siden av AAP, teller lønnen med i tillegg, samtidig som AAP-en reduseres for timene du jobber ved siden av AAP.

Inntekter som ikke teller

Disse regnes ikke med i inntektsgrunnlaget: barnetrygd, barnebidrag, kontantstøtte, tiltakspenger, engangsstønad ved fødsel eller adopsjon, stønad til barnetilsyn, grunn- og hjelpestønad, sosialhjelp og skattepenger. Inntekten til personer under 20 år i husstanden teller heller ikke.

Etterbetalinger kan gi et avslag – og to unntak

Husbanken regner etterbetalinger som inntekt i måneden de utbetales. Får du etterbetalt flere måneder med AAP på én gang, for eksempel når søknaden endelig er innvilget eller etter en klage, kan inntekten den måneden bli så høy at du får avslag. Søknaden din blir likevel prøvd på nytt automatisk de to neste månedene. Først etter tre avslag på grunn av inntekt må du søke på nytt. Vet du at en etterbetaling av AAP er på vei, bør du altså regne med lavere eller ingen bostøtte den måneden.

Forskriften har to unntak som er verdt å kjenne:

• Refusjon til sosialhjelp. Har du fått sosialhjelp mens du ventet på AAP, kan kommunen ta refusjon i etterbetalingen. Kan du dokumentere at det er tatt refusjon, skal refusjonsbeløpet ikke regnes med i bostøtten.
• G-reguleringen i mai. Etterbetaling av G-regulerte ytelser fra Nav som gjelder mai og utbetales i juni, skal ikke regnes med i bostøtten for juni.

Refusjonsunntaket må du selv gjøre kommunen oppmerksom på. Be Nav-kontoret om en oversikt som viser hvor mye som ble trukket i refusjon, og send den til bostøttekontoret i kommunen.

Hele husstanden teller

Bostøtten beregnes for husstanden, ikke for deg alene. Inntekten til alle over 20 år som bor i boligen eller er registrert på adressen, regnes med. AAP er ikke behovsprøvd, så samboerens eller ektefellens inntekt påvirker ikke AAP-en din – men i bostøtten teller den fullt ut, og det er den forskjellen mange overser.

Formue tas med for alle over 18 år. Ifølge forskriften (§ 6, endret fra 1. juni 2026) legges 65 prosent av netto formue over et fribeløp til inntekten. Fribeløpet er 344 231 kroner for husstander i leid bolig, og for andre formuesverdien av egen bolig inntil 722 883 kroner. Kapitalinntekter under 6 886 kroner per person i året holdes utenfor (§ 5).

Slik regnes bostøtten ut

Bostøtten er 73,7 prosent av forskjellen mellom de godkjente boutgiftene og en egenandel (forskrift om bustøtte § 1). Begge deler følger faste regler:

• Godkjente boutgifter er husleien hvis du leier. Eier du, regnes blant annet renter og avdrag på boliglånet, felleskostnader, kommunale avgifter og et fast beløp for drift. Betaler du oppvarming selv, legges 7 631 kroner i året til.
• Taket for boutgifter er 92 234 kroner i året for én person, 113 774 kroner for to og 125 977 kroner for tre. I Oslo er taket 27 982 kroner høyere, og i Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Bærum 19 079 kroner høyere. Boutgifter over taket gir ikke mer støtte.
• Egenandelen er minst 26 576 kroner i året. Er inntekten – omregnet etter husstandens størrelse – over 137 462 kroner, legges 16,44 prosent av det overskytende til. Over 245 278 kroner legges ytterligere 63,56 prosent til.

Et forenklet regneeksempel: Tenk deg en tidligere butikkmedarbeider på 38 år som bor alene, har AAP på minstesats (278 697 kroner i 2026) og betaler 11 000 kroner i måneden i husleie med oppvarming inkludert. I Oslo er taket for boutgifter 120 216 kroner i året, og husleien på 132 000 kroner kappes dit. Egenandelen blir ca. 71 036 kroner. Bostøtten blir 0,737 × (120 216 − 71 036) = ca. 36 246 kroner i året, eller ca. 3 020 kroner i måneden. Med samme husleie utenfor de største byene er taket 92 234 kroner, og bostøtten blir ca. 1 302 kroner i måneden.

Eksemplet er regnet på årsbasis med forskriftens tall fra 1. juni 2026. Husbanken regner måned for måned ut fra den inntekten som faktisk er rapportert, så ditt beløp blir annerledes. Bruk bostøttekalkulatoren hos Husbanken for et anslag.

Slik søker du

Du søker digitalt hos Husbanken med e-ID. Da hentes mange opplysninger automatisk fra offentlige registre. Mangler du e-ID, finnes papirskjema, og kommunen hjelper deg med søknaden. Det er kommunen som kontrollerer opplysningene og dokumentasjonen.

1. Ha husleiekontrakten eller oversikt over boutgiftene klar.
2. Sjekk at du er registrert på riktig adresse i Folkeregisteret. Ikke meldt flytting er en av de vanligste grunnene til avslag.
3. Oppgi inntekter som ikke rapporteres månedlig, som næringsinntekt, kapitalinntekt og inntekt fra utlandet.
4. Send innen den 25. En ufullstendig søknad regnes som ikke kommet inn i tide, men rettes den innen én måned etter fristen, regnes den som kommet i tide.

Du søker ikke på nytt hver måned. En innvilget søknad vurderes på nytt automatisk hver måned. Du må melde fra om endringer: noen flytter inn eller ut, endringer i nærings-, kapital- eller utenlandsinntekt, formue og boutgifter. Flytter du, må du sende ny søknad.

Bostøtte, sosialhjelp og andre ordninger

Nav-kontoret kan kreve at du søker bostøtte før du får økonomisk sosialhjelp til boutgifter, fordi sosialhjelp skal komme sist. Sosialhjelp regnes ikke som inntekt i bostøtten, så de to ordningene kan virke sammen. Se sosialhjelp ved siden av AAP.

Går du senere over på uføretrygd, teller den også som inntekt. Husstander der noen har uføretrygd og er ung ufør, har en gunstigere egenandel (forskriften § 4). Den regelen gjelder ikke AAP, se ung ufør. Får du tilleggsstønad til bolig mens du er på tiltak, dekker den ikke utgifter som allerede dekkes av bostøtte.