Budsjett når du går på AAP – slik setter du det opp

På AAP faller inntekten til 66 prosent av beregningsgrunnlaget, og pengene kommer hver 14. dag i stedet for én gang i måneden. Bygg budsjettet på to utbetalinger i måneden, la den tredje som kommer to ganger i året bli buffer, og søk de støtteordningene som gjelder deg.

Det enkleste grepet når du går over på AAP, er å bygge budsjettet på to utbetalinger i måneden. AAP utbetales etterskuddsvis for hver meldeperiode på 14 dager, normalt 26 ganger i året. De fleste måneder får du to utbetalinger, men to måneder i året får du tre. Regner du med to, har du et budsjett som holder hver måned, og den tredje utbetalingen blir buffer. Selve beløpet er 66 prosent av beregningsgrunnlaget, og for mange betyr det at en tredjedel av bruttoinntekten forsvinner. Det kan ikke budsjetteres bort alene. Derfor handler et godt AAP-budsjett like mye om å søke de ordningene du har krav på – bostøtte, sletting av renter på studielånet, frikort og eventuelle forsikringer – som om å kutte. Har du allerede betalingsproblemer, kan Navs økonomi- og gjeldsveiledning hjelpe gratis på 55 55 33 39.

Hvor stort blir fallet?

AAP er 66 prosent av den pensjonsgivende inntekten i kalenderåret før arbeidsevnen ble halvert, eller snittet av de tre siste årene hvis det er høyere. Det som overstiger 6 G (819 294 kroner), teller ikke. Minsteytelsen er 278 697 kroner i året, eller 185 798 kroner hvis du er under 25 år. Beløpene følger G og justeres hvert år, så sjekk de gjeldende AAP-satsene når du setter opp budsjettet.

Tenk deg en lagermedarbeider på 44 år med et grunnlag på 450 000 kroner. AAP blir 297 000 kroner i året. Brutto er det ca. 24 750 kroner i måneden i snitt, mot 37 500 kroner før – 12 750 kroner mindre før skatt. Fordi skatten også går ned når inntekten faller, blir fallet etter skatt noe mindre, men det er fortsatt stort. Forsørger hen to barn, kommer barnetillegget på 38 kroner per barn per dag i tillegg, 760 kroner per meldeperiode for to barn.

To ting faller bort som mange ikke tenker på. AAP gir ikke feriepenger, så juni blir uten den ekstra lønnen mange er vant til. Og pensjonsopptjeningen blir lavere, fordi den regnes av AAP-beløpet og ikke av den gamle lønnen.

Rytmen: hver 14. dag, ikke den 20.

AAP har ingen fast utbetalingsdato i måneden. Pengene kommer to til tre virkedager etter at Nav har mottatt meldekortet. Det gir fem ting å planlegge for:

• To utbetalinger de fleste måneder, tre i to av dem. Budsjetter med to.
• Trekkfrie perioder. De to første utbetalingene i juni og den første utbetalingen i desember – enten uke 47–48 eller uke 48–49 – er uten skattetrekk. Netto blir høyere da. Bruk gjerne disse pengene til årlige utgifter eller ferie, siden AAP ikke gir feriepenger.
• Forskudd ved jul, nyttår og påske. Nav kan utbetale for en periode på inntil 14 dager på forskudd i høytidene. Det betyr at det blir lenger til neste utbetaling etterpå. Sett av penger til januar.
• Sent meldekort gir trekk. Sender du meldekortet etter fristen, blir utbetalingen redusert. Sett en fast påminnelse.
• Arbeid og fravær endrer beløpet. Timer du jobber, trekkes fra, og fravær uten gyldig grunn kan gi trekk.

Har du store faste trekk samlet på én dato, kan du få en likviditetsskvis selv om summen går opp. Be banken, utleieren og långiverne om å flytte forfallsdatoer, eller sett av en fast del av hver utbetaling til de store regningene. Det hjelper å vite nøyaktig når AAP kommer hver måned, så forfallene kan legges rett etter.

Slik setter du opp budsjettet – steg for steg

1. Finn netto per meldeperiode. Se utbetalingsmeldingen på nav.no. Har du ikke fått den første ennå, regn brutto (årsbeløpet delt på 26) minus skattetrekket.
2. Gang med to. Det er månedsinntekten du budsjetterer med.
3. List opp faste utgifter: husleie eller lån, strøm, forsikringer, mobil og internett, barnehage og SFO, transport, abonnementer.
4. Sett realistiske tall for mat og forbruk. Nav viser til SIFOs referansebudsjett fra OsloMet for hva vanlige husholdninger bruker.
5. Del årlige utgifter på tolv: forsikringer som betales årlig, bilutgifter, tannlege, gaver.
6. Legg inn en buffer, selv om den er liten.
7. Sammenlign og juster. Går det ikke opp, se på inntektssiden før du kutter mer.

Et eksempel med lagermedarbeideren over, som bor alene. Brutto per meldeperiode er ca. 11 423 kroner. Si at skattetrekket er 25 prosent; da er netto ca. 8 567 kroner, og to utbetalinger gir 17 134 kroner i måneden. Skattetrekket ditt kan være et annet – se på skattekortet.

Budsjettet mangler ca. 866 kroner i måneden. De to ekstra utbetalingene i året dekker mye av det, men ikke alt, og de er bedre brukt som buffer. Her er det inntektssiden som bør undersøkes først: Med en husleie på 9 500 kroner og AAP som eneste inntekt kan bostøtte være aktuelt, og det samme kan sletting av renter på et studielån. Tallene er et tenkt eksempel; dine utgifter blir andre.

Ordningene som gir mest – og som mange glemmer

• Bostøtte. Har du lav inntekt og høye boutgifter, kan Husbanken dekke en del. AAP teller som inntekt før skatt, men i måneder med tre utbetalinger tas bare to tredeler med. Søknadsfristen er den 25. hver måned. Se bostøtte med AAP.
• Studielån. AAP er en egen godkjent grunn for sletting av renter hos Lånekassen. Inntektsgrensen i 2026 er 438 830 kroner i egen brutto inntekt, pluss 19 458 kroner per barn 16 år eller yngre. Du kan også få betalingsutsettelse. Les om studielån og AAP.
• Frikort. Egenandelstaket er 3 278 kroner i 2026. Når du har betalt så mye i godkjente egenandeler, får du frikort automatisk. Har du mange behandlinger, kommer du raskt dit.
• Tilleggsstønader på tiltak. Er du på et arbeidsrettet tiltak, kan Nav dekke daglige reiser når avstanden er minst 6 kilometer hver vei, og 64 prosent av utgiftene til barnetilsyn for barn som ikke har fullført fjerde skoleår. Stønaden gis vanligvis fra den dagen du søker.
• Uføreforsikring og uførepensjon. Har du uførepensjon i en tjenestepensjonsordning, kan midlertidig uførepensjon utbetales allerede når du har søkt AAP og det antas at du får det. Sjekk avtalene dine hos Norsk Pensjon, og les vilkårene i forsikringer gjennom fagforening eller arbeidsgiver. Se uføreforsikring og AAP.
• Barnebidrag. Betaler du bidrag og inntekten har falt, kan bidraget endres hvis ny beregning gir mer enn 12 prosent endring. Endringen gjelder som hovedregel fra måneden etter at du ber om den, så vent ikke.

Lån, gjeld og trekk

Det finnes ingen lovfestet rett til avdragsfrihet på lån når du går på AAP. Det er bankens beslutning. Ta kontakt før du kommer på etterskudd, ikke etter, og forklar at inntekten har falt av helsegrunner. Et eksisterende boliglån kan refinansieres uten at lånet øker, selv om du ikke oppfyller kravene for nye lån. Samler du forbruksgjeld inn i boliglånet, øker lånet, og da gjelder de vanlige kravene.

Har du utleggstrekk, skal namsfogden (tidligere namsmannen) eller Skatteetaten vurdere å regulere trekket når den som betaler deg, skifter fra arbeidsgiver til Nav. Be likevel selv om ny beregning og legg ved dokumentasjon. Utgangspunktet er at du skal ha igjen livsoppholdssatsen – 11 388 kroner i måneden for en enslig fra 1. juli 2026 – i tillegg til boutgiftene.

Når budsjettet ikke går opp

Har du søkt det du har krav på og kuttet det som kan kuttes, og budsjettet fortsatt ikke går opp, er det ikke et personlig nederlag. Det er et signal om å be om hjelp. Økonomisk rådgivning på Nav-kontoret er gratis, og rådgiveren kan hjelpe deg å sette opp budsjett, forhandle med kreditorer og vurdere gjeldsordning – se gratis gjeldsrådgivning. Er AAP-en for lav til nødvendig livsopphold, for eksempel fordi du har minsteytelse og høy husleie, kan du søke sosialhjelp ved siden av AAP.

Økonomiske bekymringer kommer på toppen av sykdommen. Blir det for mye, snakk med fastlegen. Mental Helses hjelpetelefon 116 123 er gratis og døgnåpen.

Planlegg for neste overgang

AAP er tidsbegrenset. Ser du at perioden nærmer seg slutten, lag et nytt budsjett for det som kommer etter: arbeid, uføretrygd eller en ny periode med AAP. Uføretrygd utbetales månedlig og beregnes på en annen måte enn AAP, så beløpet kan bli både høyere og lavere. Jo tidligere du vet hva som skjer, desto mindre brå blir overgangen.