Tjener du opp pensjon på AAP? Dette tjener du – og dette taper du

Ja, AAP gir pensjonsopptjening. Hvert år legges 18,1 prosent av AAP-en du får utbetalt, inn i pensjonsbeholdningen din. Det er mindre enn med lønn, fordi opptjeningen regnes av AAP-beløpet og ikke av den gamle inntekten.

Ja, du tjener opp alderspensjon mens du har arbeidsavklaringspenger. AAP regnes som pensjonsgivende inntekt, akkurat som lønn. For alle som er født i 1963 eller senere, får du hvert år 18,1 prosent av beløpet du har fått utbetalt, lagt inn i pensjonsbeholdningen din hos Nav. Haken er at det er AAP-beløpet som teller, ikke lønnen du hadde før. Siden AAP er 66 prosent av grunnlaget, tjener de fleste opp omtrent en tredjedel mindre enn i jobb. Det finnes likevel tre regler som kan rette opp noe av dette: omsorgsopptjening for småbarnsforeldre, opptjening når du senere får uføretrygd med uføretidspunkt tilbake i tid, og innskuddsfritak i tjenestepensjonen fra arbeidsgiveren.

Hvorfor AAP gir pensjon

Kjeden går gjennom tre lovbestemmelser. Skatteloven § 12-2 bokstav c sier at arbeidsavklaringspenger er personinntekt. Folketrygdloven § 3-15 sier at personinntekt er pensjonsgivende inntekt. Og folketrygdloven § 20-5 sier at den som har pensjonsgivende inntekt, får «en pensjonsopptjening tilsvarende 18,1 prosent av inntekten», regnet av inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet.

AAP står ikke på listen over unntak i § 3-15. Det gjør derimot uføretrygd, som har sin egen opptjeningsregel. Det finnes ingen egen paragraf for AAP i pensjonskapitlet, og det er derfor du tjener opp av det du faktisk får, ikke av noe tenkt beløp. Dagpenger er et eksempel på det motsatte: der gir § 20-7 opptjening av hele dagpengegrunnlaget, som er høyere enn selve utbetalingen. Påstanden om at AAP-mottakere «tjener opp som om de var i jobb», er feil.

Opptjeningen bygger på den pensjonsgivende inntekten Skatteetaten fastsetter for året. Tallene kommer derfor på plass etter skatteoppgjøret, ikke måned for måned. Taket på 7,1 G (954 375 kroner med gjennomsnittlig G for 2026) får ingen betydning for AAP alene, fordi høyeste AAP er 540 734 kroner i året.

Hva det blir i kroner

Regnestykket er enkelt: årets utbetalte AAP × 0,181. Tallene under er regnet med satsene som gjelder fra 1. mai 2026 og gjelder et helt år med samme sats. I praksis blandes to satser i et kalenderår, fordi grunnbeløpet øker hvert 1. mai, så Nav kommer fram til litt andre tall.

Beløpene i midtkolonnen følger AAP-satsene for 2026. Har du jobb ved siden av AAP, gir lønnen opptjening i tillegg, selv om timene trekkes fra utbetalingen. Både lønn og redusert AAP er pensjonsgivende, så det er summen som teller.

Dette taper du sammenlignet med lønn

Tenk deg en sykepleier på 44 år som tjente 500 000 kroner før hun ble syk. I jobb ville hun fått 90 500 kroner i pensjonsbeholdning i året (18,1 prosent av 500 000). På AAP får hun 330 000 kroner og tjener opp 59 730 kroner. Forskjellen er 30 770 kroner per år. Varer AAP-perioden i tre år, er det ca. 92 000 kroner mindre i beholdningen.

Det høres mye ut, men husk hva beholdningen er. Når du tar ut alderspensjon, deles beholdningen på et delingstall som avhenger av årskullet ditt og alderen ved uttak. Et tap på 92 000 kroner i beholdning blir dermed til noen tusen kroner mindre i alderspensjon per år, ikke 92 000. Det er et reelt tap, men sjelden det som avgjør økonomien din som pensjonist. Langt viktigere er hvor lenge du blir stående utenfor arbeid, og hva som skjer etter AAP.

Taper du mer enn dette, er det som regel av to grunner. Den første er inntekt over 6 G: Delen av lønnen over 819 294 kroner gir ingen AAP og dermed heller ingen opptjening. Den andre er tjenestepensjonen fra arbeidsgiveren, som er en egen ordning ved siden av folketrygden. Mer om den lenger ned.

Når AAP gir mer opptjening enn jobben

For noen går det motsatt vei. Hadde du lav inntekt før du ble syk, løftes AAP opp til minsteytelsen på 278 697 kroner. En 30-åring som jobbet deltid i en barnehage og tjente 150 000 kroner i året, tjente opp 27 150 kroner i året i jobb. På minsteytelse får hen ca. 50 444 kroner. Dette er sjelden noen trøst økonomisk her og nå, men det er greit å vite at AAP-årene ikke nødvendigvis trekker ned pensjonen.

Har du barn under seks år? Da gjelder omsorgsopptjeningen

Dette er regelen flest overser. Den som har den daglige omsorgen for et barn som ikke har fylt seks år innen årets utgang, får omsorgsopptjening etter § 20-8: 18,1 prosent av 4,5 ganger grunnbeløpet. Med gjennomsnittlig G for 2026 tilsvarer det en inntekt på ca. 604 886 kroner og en opptjening på ca. 109 484 kroner. Opptjeningen gis til den som mottar barnetrygden for barnet.

Omsorgsopptjeningen reduseres med det du tjener opp av AAP og annen pensjonsgivende inntekt samme år. I praksis betyr det at du får det høyeste av de to. En AAP-mottaker med en treåring og et grunnlag på 450 000 kroner har altså samme opptjening som en med lønn på over 600 000 kroner, så lenge barnetrygden går til hen. Er barnetrygden registrert på den andre forelderen, går omsorgsopptjeningen dit, med mindre noe annet er bestemt etter forskrift. Paragrafen gir også opptjening til den som pleier en syk, funksjonshemmet eller eldre person minst 22 timer i uka, men det er sjelden aktuelt for den som selv har AAP.

Uføretrygd senere kan rette opp AAP-årene

Går AAP over i uføretrygd, kommer en regel inn som få kjenner. Folketrygdloven § 20-7 a gir uføretrygdede pensjonsopptjening av en «antatt inntekt», som fastsettes på samme måte som beregningsgrunnlaget for uføretrygden. Og femte ledd sier at det for tidsrommet fra uføretidspunktet til uføretrygden blir utbetalt, gis opptjening etter denne regelen dersom opptjeningen du har hatt, er lavere.

Uføretidspunktet settes ofte tilbake i tid, gjerne til da du ble sykmeldt. Da kan AAP-årene etter uføretidspunktet få opptjening som om du hadde den antatte inntekten, i stedet for 18,1 prosent av AAP-en. Har du delvis uføretrygd, justeres opptjeningen for uføregraden. Opptjening etter § 20-7 a gis til og med det året du fyller 61 år. Nav gjør beregningen, og regelen forutsetter at du faktisk får innvilget uføretrygd – den gjelder ikke år med AAP som ikke ender i uføretrygd.

Dette er enda en grunn til å se nøye på uføretidspunktet i vedtaket. Datoen styrer beregningsgrunnlaget for uføretrygden, og dermed også hvor mange av AAP-årene som eventuelt får høyere pensjonsopptjening. Ta den derfor med i regnestykket når du planlegger veien fra AAP til uføretrygd.

Tjenestepensjonen fra arbeidsgiveren

Alt over gjelder alderspensjonen fra folketrygden. De fleste arbeidstakere har i tillegg en tjenestepensjon, ofte en innskuddspensjon. Arbeidsgiveren betaler innskudd regnet av lønnen. Når du er på AAP og ikke får lønn, stopper de vanlige innskuddene.

Men loven har en sikring. Etter innskuddspensjonsloven § 2-4 annet ledd skal arbeidsgiveren ha en forsikring som ved uførhet gir innskuddsfritak «i samsvar med den faktiske graden av uførhet», fram til du fyller 67 år. Det betyr at forsikringen betaler innskuddene i stedet for arbeidsgiveren. Når fritaket starter, og hvordan uførheten måles, står i vilkårene for ordningen – det varierer, og det er ikke sikkert det slår inn mens du har AAP. Spør pensjonsleverandøren direkte.

Mange tjenestepensjonsordninger har også en egen uførepensjon fra arbeidsgiveren, som kan utbetales midlertidig allerede når du har søkt AAP. Det er en annen pengestrøm enn pensjonsopptjeningen. Har du i tillegg en privat forsikring, har den egne vilkår og frister – se uføreforsikring og AAP.

Du finner avtalene dine i pensjonsportalen hos Norsk Pensjon når du logger inn. Der står også hvem du skal kontakte for hver ordning.

Født mellom 1954 og 1962?

Er du født i 1954–1962, beregnes alderspensjonen dels etter de gamle reglene med pensjonspoeng og dels etter de nye reglene med pensjonsbeholdning (§ 20-19). Den som er født i 1962, får ni tideler etter de nye reglene, mens andelen synker med én tidel for hvert årskull bakover. AAP er pensjonsgivende inntekt også etter de gamle reglene, så prinsippet er det samme: Det er AAP-beløpet som teller. Detaljene i poengberegningen er kompliserte, og her bør du bruke Navs egne tall for deg.

Er du over 62 år, kan du dessuten ta ut alderspensjon uten at AAP faller bort (§ 11-27 tredje ledd). AFP i privat sektor og ny livsvarig AFP i offentlig sektor påvirkes heller ikke av AAP. Om det lønner seg å ta ut pensjon tidlig, avhenger av mye mer enn AAP, og det hører hjemme i en samtale med Nav eller pensjonsleverandøren. Samspillet med andre ytelser står i oversikten AAP og andre ytelser.

Slik sjekker du opptjeningen din

1. Logg inn på nav.no og se pensjonsopptjeningen din. Opptjeningen for et år kommer på plass når skatteoppgjøret er ferdig.
2. Kontroller at AAP-årene er med. Er den pensjonsgivende inntekten feil, er det Skatteetaten som må rette den i skatteoppgjøret for AAP, ikke Nav.
3. Har du barn under seks år: sjekk at omsorgsopptjeningen er registrert på riktig forelder.
4. Logg inn hos Norsk Pensjon og finn tjenestepensjonene dine. Spør leverandøren om innskuddsfritak og uførepensjon.
5. Får du senere vedtak om uføretrygd: Se på uføretidspunktet, og kontroller i pensjonsoversikten året etter at AAP-årene er regnet om.