Uførepensjon fra tjenestepensjonen – penger du må søke om selv

Har arbeidsgiveren din en uførepensjon i tjenestepensjonsordningen, kan den betale midlertidig uførepensjon fra du har søkt AAP. AAP og uførepensjonen kan til sammen ikke overstige 70 prosent av lønnen. Du må søke selv – Nav sender ikke beskjed.

Mange arbeidstakere er dekket av en uførepensjon gjennom tjenestepensjonsordningen på jobben uten å vite om det. Ordningen kan betale midlertidig uførepensjon allerede når du har satt fram krav om arbeidsavklaringspenger og det er grunn til å tro at du får AAP. Mens du har AAP, kan AAP og uførepensjonen til sammen ikke overstige 70 prosent av lønnen din. Uførepensjonen kommer ikke av seg selv. Nav skriver det rett ut: «Du må selv søke om uførepensjon.» Det er pensjonsleverandøren – et livsforsikringsselskap eller en pensjonskasse – som behandler søknaden, ikke Nav.

Tre ting som lett blandes sammen

Ordene ligner, men ordningene er helt forskjellige:

• Uføretrygd er folketrygdens ytelse etter folketrygdloven kapittel 12. Den søker du om hos Nav.
• Uførepensjon er en løpende ytelse fra arbeidsgiverens tjenestepensjonsordning. Den kommer i tillegg til AAP eller uføretrygd, og den er temaet her.
• Uføreforsikring er en forsikring du har tegnet selv eller fått gjennom fagforening eller jobb. Den utbetaler ofte et engangsbeløp (uførekapital), og når en uføreforsikring ved siden av AAP betaler, varierer fra avtale til avtale.

Du kan ha alle tre samtidig. Det ene utelukker ikke det andre, men de samordnes på ulike måter.

Hvor reglene står

For private arbeidsgivere står reglene om uførepensjon i tjenestepensjonsloven kapittel 8 (§§ 8-1 til 8-11), som har gjeldt siden 1. januar 2016. Kapittel 8 åpner med at et foretak kan opprette en ordning «for å sikre medlemmene uførepensjon i tillegg til den rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd» som følger av folketrygdloven. AAP er altså nevnt i selve formålet.

Uførepensjonen er frivillig for arbeidsgiveren. Plikten til obligatorisk tjenestepensjon gjelder alderspensjon, ikke uførepensjon. Har arbeidsgiveren en innskuddspensjon, skal den derimot ha en forsikring om innskuddsfritak ved uførhet (innskuddspensjonsloven § 2-4), slik at sparingen til alderspensjon kan fortsette – en del av pensjonsopptjeningen på AAP som mange ikke vet om.

Offentlig sektor har egne regler. Statens pensjonskasse har et eget kapittel om midlertidig uførepensjon og uførepensjon i loven sin, og kommunale ordninger som KLP har egne vedtekter. Prinsippene ligner, men tallene i denne artikkelen gjelder den private loven. Jobber du i det offentlige, spør pensjonsordningen din direkte.

Midlertidig uførepensjon mens du har AAP

Loven skiller mellom uførepensjon og midlertidig uførepensjon. Midlertidig uførepensjon gis «når det ikke er avklart om inntektsevnen er varig nedsatt» (§ 8-2 første ledd). Det er nettopp situasjonen i en AAP-periode.

Etter § 8-8 andre ledd kan midlertidig uførepensjon tidligst utbetales når du har satt fram krav om AAP eller uføretrygd, og det må antas at kravet blir innvilget. Samtidig sier første ledd at uførepensjon utbetales tidligst ett år etter at inntektsevnen ble nedsatt til det nivået ordningen krever. For de fleste faller dette omtrent sammen, fordi veien fra sykepenger til AAP som regel går gjennom et helt år med sykepenger.

Det er altså uførepensjonen som tilpasses, ikke AAP. Nav skriver at uførepensjonen kan bli redusert mens du mottar AAP, og Navs rundskriv sier at det er pensjonsordningen og ikke Nav som skal samordne. AAP utbetales fullt ut. Hvordan AAP forholder seg til andre pengestrømmer, står i oversikten AAP og andre ytelser.

Regneeksempel: hvor mye kan det bli?

Tenk deg en butikksjef på 48 år med en lønn på 550 000 kroner. For enkelhets skyld antar vi at AAP-grunnlaget er det samme som lønnen. Tallene er brutto og regnet med grunnbeløpet fra 1. mai 2026 (136 549 kroner).

• AAP: 66 prosent av 550 000 = 363 000 kroner i året.
• 70 prosent av lønnen: 385 000 kroner.
• Rom for midlertidig uførepensjon: 385 000 − 363 000 = 22 000 kroner i året.

Hvor mye ordningen faktisk gir, står i pensjonsplanen. Loven setter bare et tak (§ 8-6): For lønn opp til 6 G kan uførepensjonen ved full uførhet ikke overstige 25 prosent av G – men høyst 6 prosent av lønnsgrunnlaget – pluss 3 prosent av lønnsgrunnlaget. For butikksjefen blir taket 33 000 + 16 500 = 49 500 kroner i året. Mens hen har AAP, er det 70-prosentgrensen som stopper utbetalingen på 22 000 kroner. Går hen senere over på uføretrygd, faller 70-prosentregelen for AAP bort, og ordningen kan betale opp til det planen gir.

For lønn mellom 6 og 12 G (819 294 til 1 638 588 kroner) kan planen gi et tillegg på inntil 66 prosent av den delen av lønnen. Det er derfor uførepensjonen betyr mest for dem med høy lønn: Folketrygden ser bort fra inntekt over 6 G, mens tjenestepensjonen kan dekke noe av den. I tillegg kan planen gi barnetillegg på inntil 4 prosent av lønnsgrunnlaget per barn under 18 år, samlet høyst 12 prosent.

22 000 kroner i året er ca. 1 833 kroner i måneden før skatt. Det er ikke mye, men det er penger du ellers går glipp av hvis du ikke søker.

Vilkårene ordningen kan stille

Ordningen bestemmer selv hvor nedsatt inntektsevnen må være, men innenfor grenser i § 8-2:

• Minstekravet kan ikke settes lavere enn 20 prosent eller høyere enn 50 prosent.
• For deg som har AAP når du setter fram kravet om uførepensjon, kan kravet ikke settes høyere enn 40 prosent.
• Ved godkjent yrkesskade eller yrkessykdom kan kravet ikke settes høyere enn 30 prosent.
• Du må ha gjennomgått eller forsøkt hensiktsmessig behandling og tiltak, etter samme regel som for uføretrygd (folketrygdloven § 12-5).
• Uførepensjon gis ikke etter fylte 67 år.

Kravet om hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak er det samme som Nav stiller ved uføretrygd, og dokumentasjonen fra AAP-perioden blir derfor viktig også her. Når Nav senere fastsetter en uføregrad, skal pensjonsordningen normalt bruke den (§ 8-4). Se gjennomgangen av uføregraden.

Lønnsgrunnlaget kan være lavere enn du tror

Uførepensjonen regnes av lønnsgrunnlaget, som er den normale årslønnen din i foretaket på uføretidspunktet (§ 8-5). Lønn over 12 G regnes ikke med.

Her ligger en felle. Har sykdommen gradvis tvunget deg ned i stilling over flere år, kan lønnen på uføretidspunktet være langt lavere enn før du ble syk. Loven har en regel for dette: Pensjonsordningen skal bruke det høyere lønnsgrunnlaget fra før sykdommen, men bare dersom arbeidsgiveren har gitt pensjonsinnretningen beskjed om det før uføretidspunktet (§ 8-5 andre ledd).

Har du sluttet i jobben?

Medlemskapet i ordningen følger ansettelsen. Men arbeidsgiveren kan ha bestemt i regelverket at den som slutter etter minst tre års tjenestetid, beholder en opptjent rett til uførepensjon (§ 8-1 fjerde ledd og § 8-11). Da får du et pensjonsbevis, og uførepensjonen beregnes av lønnen da du sluttet og avkortes etter forholdet mellom tjenestetiden og 40 år. Har du vært ti år i et firma, får du altså en fjerdedel av full ytelse fra den ordningen.

Det betyr at også tidligere arbeidsgivere kan være aktuelle. Hos Norsk Pensjon ser du hvilke avtaler som er registrert på deg når du logger inn, og hvor du skal henvende deg. Uførepensjoner fra flere ordninger samordnes.

Når du får uføretrygd – og når du begynner å jobbe

Midlertidig uførepensjon er knyttet til AAP-perioden. Får du uføretrygd fra Nav, går du over til ordinær uførepensjon dersom vilkårene er oppfylt, og 70-prosentgrensen for AAP gjelder ikke lenger. Søknaden om uføretrygd sender du til Nav, mens pensjonsleverandøren må ha beskjed om vedtaket.

Tjener du penger ved siden av uførepensjonen, skal det gjøres et inntektsfradrag når den pensjonsgivende arbeidsinntekten i et kalenderår overstiger inntekten etter uførhet (§ 8-9). Overstiger arbeidsinntekten 80 prosent av inntekten før uførhet, utbetales ingen uførepensjon. Du har plikt til å opplyse pensjonsleverandøren om forventet inntekt, og for mye utbetalt kan kreves tilbake uten hensyn til skyld. Paragrafen er endret ved en lov fra 12. juni 2026, men endringen er ikke satt i kraft, så reglene over gjelder fortsatt.

Uførepensjon under utbetaling reguleres hvert år ut fra avkastningen i ordningen, men aldri mer enn endringen i grunnbeløpet (§ 8-10).

Frister og forsikringsvilkår

Ikke vent på uføretrygden før du sjekker ordningene. Forsikringsavtaleloven har korte frister for noen krav. Krav på forsikringssum i ulykkes- og sykeforsikring må meldes innen ett år etter at du fikk kunnskap om forholdene som begrunner kravet (§ 18-5). Krav foreldes generelt etter tre år, og kapitalforsikring i livsforsikring etter ti år (§ 18-6). Hvilken kategori en ordning tilhører, står i vilkårene.

Ord som «karens» og «ventetid» betyr forskjellige ting i ulike vilkår. Finans Norge bruker «karenstid» om tiden fra avtalen inngås til den gjelder fullt ut, mens mange vilkår bruker ordet om hvor lenge du må ha vært arbeidsufør før utbetaling. Les definisjonen i dine egne vilkår.

Slik krever du uførepensjonen

1. Logg inn hos Norsk Pensjon og se hvilke tjenestepensjoner, også fra tidligere arbeidsgivere, som er registrert på deg.
2. Spør HR eller lønningskontoret om ordningen har uførepensjon, og hvem som er leverandør.
3. Kontakt leverandøren så snart du har søkt AAP. Spør om midlertidig uførepensjon, hvilken uføregrad som kreves, og hvilken dokumentasjon de trenger.
4. Har du gått ned i stilling på grunn av helsen: Be arbeidsgiveren melde fra om det høyere lønnsgrunnlaget.
5. Send kopi av AAP-vedtaket, og senere eventuelt vedtaket om uføretrygd, til leverandøren.
6. Gi beskjed om endringer i inntekten, så du unngår krav om tilbakebetaling.

Uførepensjonen er skattepliktig inntekt, og skattekortet bør dekke samlet inntekt fra Nav og pensjonsleverandøren. Ta den med når du planlegger de økonomiske omstillingene fra sykepenger til AAP, så du ser hele inntektsfallet under ett.