Hvor lenge kan du få arbeidsavklaringspenger – og hva skjer etter tre år?

Hovedregelen er at du kan få AAP i inntil tre år. Perioden kan forlenges med inntil to år på strenge vilkår, og siden 1. juli 2022 kan du søke en ny periode straks den gamle er brukt opp. Noen typer AAP teller ikke med i de tre årene.

Du kan få arbeidsavklaringspenger så lenge det er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene som skal føre deg i arbeid, men som hovedregel ikke lenger enn tre år (folketrygdloven § 11-12 første ledd). Tre år er et tak, ikke en rett: Nav kan avslutte AAP tidligere hvis vilkårene ikke lenger er oppfylt. Etter tre år kan perioden forlenges med inntil to år, men bare hvis du er nær ved å komme i arbeid eller deltar i et opplæringstiltak. Får du ikke forlengelse, kan du søke en ny periode med en gang – ventetiden etter maksperioden ble fjernet i 2022.

Mange blir overrasket over hvor fort tre år går. Det første året går ofte med til utredning og behandling, det andre til tiltak, og plutselig er det et år igjen. Derfor er det lurt å vite hvordan årene telles, og hva som skal skje når slutten nærmer seg.

Hovedregelen: inntil tre år

Navs rundskriv beskriver AAP som en tidsbegrenset inntektssikring ved sykdom, der målet er å avklare arbeidsevnen gjennom behandling og arbeidsrettede tiltak. Perioden skal ikke vare lenger enn det som er nødvendig for å nå målet om arbeid, og ikke lenger enn tre år.

I praksis får du ikke ett vedtak for tre år. Et vedtak om AAP kan fattes for inntil ett år om gangen (forskrift om arbeidsavklaringspenger § 6), og Nav skal følge deg opp jevnlig underveis. Ved hvert nytt vedtak vurderes det om vilkårene fortsatt er oppfylt. Sluttdatoen i ett vedtak er derfor ikke nødvendigvis slutten på hele AAP-perioden – en grunn til å lese vedtaket om AAP nøye hver gang det kommer et nytt.

Uansett hvor mye som er igjen av perioden, opphører AAP ved utgangen av måneden du fyller 67 år (§ 11-4).

Hvordan de tre årene telles

Det er tiden du har vedtak om AAP som teller, ikke tiden du får utbetalt penger. Rundskrivet sier at Nav teller dager fra virkningstidspunktet til utløpsdatoen i vedtaket. Perioder der du har vedtak, men ingen utbetaling – for eksempel fordi du jobbet mer enn 60 prosent i noen meldeperioder – teller med. Det samme gjør tiden du har AAP mens du jobber inntil 80 prosent på vei tilbake i full jobb.

Ikke alle former for AAP teller. Fra 22. desember 2025 sier § 11-12 fjerde ledd uttrykkelig at bare vedtak etter § 11-5 (vanlig AAP), § 11-14 (studenter) og § 11-15 (etablering av egen virksomhet) inngår. Endringen ryddet opp i lovteksten etter at § 11-16 ble opphevet, og departementet skrev at den ikke innebar noen endring i praksis.

Perioden med sykepenger før AAP teller heller ikke. De tre årene starter når AAP-vedtaket starter.

Når AAP stopper og starter igjen

Mange har et brudd i perioden: De kommer i jobb, AAP opphører, og så blir de syke igjen. Da gjelder en regel i forskrift om arbeidsavklaringspenger § 12: Er det mindre enn 52 uker siden du sist fikk AAP, fortsetter du i den opprinnelige stønadsperioden, uansett hvorfor AAP stanset. Du beholder også det gamle beregningsgrunnlaget.

Tenk deg en lagerarbeider på 39 år som fikk AAP fra februar 2025, kom i jobb i august samme år og ble syk igjen i mars 2026. Det er under 52 uker siden siste AAP. Hen fortsetter derfor i den gamle perioden, med de rundt seks månedene som allerede er brukt, trukket fra de tre årene – og med samme grunnlag som før.

Har AAP vært stanset i mer enn 52 uker, må du sette fram et nytt krav (§ 11-31). Det samme gjelder blant annet når saken er opphørt, eller du har fått AAP som arbeidssøker.

Når Nav vil avslutte før tre år har gått

Vilkårene for AAP skal være oppfylt hele tiden, også etter at AAP er innvilget. Mener Nav at arbeidsevnen ikke lenger er nedsatt nok, eller at du ikke lenger trenger behandling, tiltak eller oppfølging, kan AAP opphøre selv om det er mye igjen av de tre årene. Ifølge Navs rundskriv skal du som hovedregel få forhåndsvarsel før et slikt opphør, og Nav skal samtidig vurdere om du kan ha rett til AAP etter andre bestemmelser i kapittel 11 – for eksempel som arbeidssøker.

Får du et forhåndsvarsel, er det tiden for å sende inn nye opplysninger: en oppdatert legeerklæring, en tiltaksrapport eller din egen beskrivelse av hvordan hverdagen faktisk fungerer. Får du vedtak om opphør, er klagefristen seks uker. Sykdom underveis forlenger derimot ikke perioden. Fravær på grunn av sykdom gir ikke stans (§ 11-8 fjerde ledd), og vedtaket løper videre – og dermed telles tiden.

Når slutten nærmer seg

Ved utløpet av den ordinære perioden skal Nav av eget tiltak vurdere om du har rett til forlengelse. Du trenger ikke søke. Men vent ikke på at Nav tar initiativet. Det er seks mulige veier videre, og flere av dem må forberedes i god tid:

• Arbeid. Er du klar for jobb, men ikke har fått en, kan du få AAP i seks måneder som arbeidssøker (§ 11-17).
• Forlengelse i inntil to år. Gjelder bare hvis du er i arbeid og nær ved å øke arbeidsevnen, nær ved å komme i jobb med arbeidsevne over 50 prosent, eller deltar i et opplæringstiltak som startet før maksdatoen. At du fortsatt er i behandling, gir ikke forlengelse av AAP.
• Ny periode. Fyller du fortsatt vilkårene, kan du søke en ny periode straks. En eventuell rett til forlengelse må brukes først.
• Uføretrygd. Er du ferdig avklart og inntektsevnen varig nedsatt, er det uføretrygd som er neste steg. Den må du søke om.
• AAP mens uføresøknaden behandles. Inntil åtte måneder, hvis Nav mener det er sannsynlig at søknaden blir innvilget (§ 11-18). Se AAP mens du venter på uføretrygd.
• Sosialhjelp. Den siste utveien hvis ingen av de andre gir inntekt. Den er behovsprøvd, og kommunen kan kreve refusjon hvis du senere får etterbetalt AAP for samme tid. Se sosialhjelp ved siden av AAP.

Et godt råd er å ta opp spørsmålet om veien videre med veilederen minst et halvt år før maksdatoen, og be om at det skrives inn i aktivitetsplanen hva som skal avklares innen da. Peker saken mot uføretrygd etter AAP, gir et halvt år også tid til å samle dokumentasjonen fra behandling og tiltak.

Ny periode etter tre år – uten ventetid

Fra 1. januar 2018 til 30. juni 2022 måtte den som hadde brukt opp AAP-perioden, vente før en ny periode kunne innvilges. Ventetiden varte i 52 uker og ble kalt karens. Den ble opphevet fra 1. juli 2022 ved lov 22. juni 2022 nr. 72. I dag kan du søke en ny periode straks.

Nav skriver at du da fortsatt må ha nedsatt arbeidsevne med minst 50 prosent på grunn av sykdom eller skade, og behov for behandling, tiltak eller annen oppfølging for å komme i jobb. Vilkårene vurderes altså på nytt. Har du rett til forlengelse, må den brukes før en ny periode kan innvilges (forskrift om arbeidsavklaringspenger § 12 andre ledd). Har du lest noe annet på nettet, kan det skyldes at teksten er skrevet før 2022 – reglene for varighet og ny periode er endret flere ganger fra AAP fra 2010 til i dag.