Sykepenger, AAP og uføretrygd: hvor AAP hører hjemme i rekkefølgen

AAP er mellomleddet: Du bruker opp sykepengene først, får AAP mens arbeidsevnen avklares, og søker uføretrygd bare hvis inntektsevnen viser seg å være varig nedsatt. Men rekkefølgen er ingen trapp alle må gå – og overgangene er der pengene oftest stopper opp.

For de fleste som blir syke over lang tid, kommer ytelsene fra Nav i en fast rekkefølge. Først sykepenger i inntil ett år. Deretter arbeidsavklaringspenger (AAP) mens Nav og du finner ut hva du kan jobbe med, som hovedregel i inntil tre år. Viser det seg at inntektsevnen er varig nedsatt, er uføretrygd den langsiktige ytelsen. AAP er altså mellomleddet: en tidsbegrenset inntekt i perioden der sykdommen fortsatt hindrer deg, men der det ennå ikke er avklart om du kan komme tilbake i arbeid.

Rekkefølgen er likevel ingen trapp du må gå trinn for trinn. Du kan få AAP uten å ha hatt sykepenger, du kan gå fra AAP tilbake til jobb, og noen kombinerer ytelsene. Det som er felles for alle, er at hver overgang krever en ny søknad og nye vilkår. Det er der inntekten oftest faller ut.

De tre ytelsene side om side

De tre ytelsene dekker samme risiko – at sykdom, skade eller lyte hindrer deg i å jobbe – men på hvert sitt stadium. Sykepengene erstatter lønnen mens du er arbeidsufør. AAP sikrer inntekt mens arbeidsevnen avklares. Uføretrygden skal sikre inntekt når inntektsevnen er varig nedsatt.

Tallene gjelder fra 1. mai 2026, da grunnbeløpet (G) ble 136 549 kroner. Sykepengene har ingen egen minstesats på samme måte som AAP, men grunnlaget må være minst halvparten av G for at du skal ha rett til dem (§ 8-3).

Først sykepenger – og hvorfor du ikke kan hoppe over dem

Fyller du vilkårene både for sykepenger og AAP, skal du bruke opp sykepengene først. Det står i folketrygdloven § 8-48 andre ledd og gjentas i § 11-27. Regelen har gjeldt siden 1. juni 2021. Før det fikk man den høyeste av ytelsene.

Unntaket er når sykepengegrunnlaget ditt er under 2 G, det vil si 273 098 kroner i 2026. Da kan du velge. For en deltidsansatt med lav lønn kan AAP gi mer enn sykepengene, fordi AAP har en minstesats. Tenk deg en butikkmedarbeider på 40 år med et sykepengegrunnlag på 180 000 kroner: Sykepengene blir 180 000 kroner i året, mens AAP blir minst 278 697 kroner. Valget har likevel en pris. AAP-perioden begynner å løpe, og du må fylle AAP-vilkårene, blant annet at arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten.

Sykepengene varer i 248 sykepengedager. Sammen med arbeidsgiverperioden blir det i praksis rundt ett år. Nav sender som regel beskjed når slutten nærmer seg. Har du ikke fått den og tror du har under 90 arbeidsdager igjen, kan du ta kontakt selv. Da er det på tide å legge en plan for veien fra sykepenger til AAP, med søknad, økonomi og samtale med legen.

AAP: den avklarende midtperioden

Navnet sier hva perioden skal brukes til. Formålet med AAP er å sikre inntekt mens du får aktiv behandling, deltar i et arbeidsrettet tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å komme i jobb (§ 11-1). Svaret på spørsmålet «kan du jobbe, og med hva?» er det som avgjør hvor du havner etterpå.

Inntekten faller merkbart. Tenk deg en hjelpepleier på 52 år med en årslønn på 480 000 kroner. På sykepenger får hen om lag 40 000 kroner i måneden før skatt. På AAP blir det 0,66 × 480 000 = 316 800 kroner i året, eller 26 400 kroner i måneden i snitt – et fall på 163 200 kroner i året. AAP utbetales hver 14. dag, ca. 12 185 kroner per meldeperiode i dette eksemplet. Nav runder av selv. Det er lurt å sette opp budsjettet for den nye inntekten før sykepengene tar slutt, og artikkelen om økonomiske omstillinger fra sykepenger til AAP går gjennom grepene.

Hovedregelen er inntil tre år med AAP (§ 11-12). Forlengelse i inntil to år krever at du er nær ved å komme i arbeid eller øke arbeidsevnen, med en arbeidsevne på mer enn 50 prosent, eller at du deltar i et opplæringstiltak som er påbegynt før maksdatoen. At behandlingen pågår, gir ikke forlengelse – og det er nettopp denne grensen for hvor lenge du kan få AAP som gjør at mange må ta stilling til uføretrygd.

Underveis gjelder plikter som ikke fantes på sykepenger: aktivitetsplan, møter og meldekort hver 14. dag. Allerede fra første dag koster det én dags ytelse å utebli fra et avtalt møte uten rimelig grunn.

Når AAP ender i uføretrygd

Uføretrygd er ikke neste trinn fordi AAP-perioden går ut. Den er neste trinn hvis inntektsevnen viser seg å være varig nedsatt med minst halvparten (§ 12-7), og hvis du har gjennomgått hensiktsmessig behandling og prøvd hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak uten at inntektsevnen er bedret (§ 12-5). Nav tolker det siste strengt, og strengere jo yngre du er. Det er derfor tiltakene og behandlingen i AAP-perioden betyr så mye senere: De er dokumentasjonen uføresaken bygger på.

Tre regler i overgangen er verdt å kunne:

• 40 prosent i stedet for 50. Mottar du AAP når du setter fram kravet om uføretrygd, holder det at inntektsevnen er varig nedsatt med 40 prosent (§ 12-7 andre ledd). Du må faktisk ha AAP på søknadstidspunktet. Har AAP-en din tatt slutt før du søker, gjelder 50-prosentkravet.
• AAP i inntil åtte måneder mens søknaden behandles. Paragraf 11-18 gir AAP mens uføresøknaden behandles, men bare når du er ferdig avklart, har søkt, og Nav mener det er sannsynlig at du får uføretrygd. Perioden stopper ved det første vedtaket – en klage forlenger den ikke. Heller ikke 40-prosentregelen gjelder når du får AAP mens du venter på uføretrygd.
• Du må søke selv. Veilederen vurderer om du er ferdig avklart og kan anbefale at du søker, men Nav innvilger ikke uføretrygd uten krav. Forventet saksbehandlingstid for uføretrygd var seks måneder i oktober 2026.

Rekkefølgen har en praktisk konsekvens: La ikke AAP-perioden løpe ut før uføresøknaden er sendt, dersom det er der saken din går. Begynn å planlegge overgangen fra AAP til uføretrygd mens det fortsatt er god tid igjen av perioden.

Hva skjer med inntekten i hver overgang?

Mange frykter at årene med lavere inntekt på AAP skal trekke ned uføretrygden. Det er en forståelig bekymring, men regelverket virker annerledes. Uføretrygden beregnes ikke av AAP-beløpet. Den beregnes av den pensjonsgivende inntekten i de fem siste kalenderårene før uføretidspunktet, og bare snittet av de tre beste årene brukes (§ 12-11).

Det avgjørende er uføretidspunktet – tidspunktet da inntektsevnen ble varig nedsatt. Det fastsettes i ettertid og settes ofte tilbake til da du ble sykmeldt. Årene med sykepenger og AAP havner da normalt etter uføretidspunktet og teller ikke med. I hjelpepleierens tilfelle: Settes uføretidspunktet til sykmeldingen, er det årene med full lønn som teller. Ved 100 prosent uføregrad og full trygdetid blir uføretrygden da omtrent 66 prosent av den gamle lønnen, oppjustert med G – i samme størrelsesorden som AAP-en.

Det finnes ingen egen regel som holder AAP-år utenfor. Havner et AAP-år likevel blant de fem årene, teller AAP som pensjonsgivende inntekt, og svake år kan falle bort fordi bare de tre beste brukes. Når vedtaket kommer, er uføretidspunktet derfor det første du bør kontrollere.

Når rekkefølgen brytes

Bildet med tre trinn stemmer for mange, men ikke for alle. Disse veiene er vanlige:

• AAP uten sykepenger. Har du verken vært i jobb eller fått en annen ytelse som dagpenger de siste fire ukene før du ble syk, eller er inntekten for lav, har du ikke rett til sykepenger. Da kan du søke AAP direkte. Det gjelder blant annet studenter, arbeidsledige uten dagpenger og unge som aldri har hatt jobb – se AAP uten å ha hatt sykepenger.
• Tilbake til jobb. Er arbeidsevnen avklart og du ikke har en jobb å gå til, kan du få AAP i seks måneder mens du søker arbeid (§ 11-17). Den perioden teller ikke med i de tre årene. Les om AAP mens du skaffer deg arbeid.
• AAP som sykepengeerstatning. Blir du syk igjen etter å ha brukt opp sykepengene, uten å ha tjent opp ny rett, kan du få AAP i inntil seks måneder etter § 11-13. Heller ikke den perioden teller med i de tre årene.
• Ny periode med AAP. Etter maksperioden kan du søke en ny periode med en gang. Ventetiden ble opphevet 1. juli 2022, men du må fylle vilkårene på nytt.

Det går også an å ha to ytelser samtidig. Har du gradert uføretrygd og arbeidsevnen i den resterende delen blir nedsatt, kan du få redusert AAP ved siden av – AAP-en reduseres da med uføregraden, ikke med hvor mye uføretrygd som faktisk utbetales (§ 11-28). Og får du AAP og blir sykmeldt fra en deltidsjobb, kan du få sykepenger fra jobben og beholde redusert AAP. Ellers tjener du som hovedregel ikke opp ny sykepengerett mens du har AAP, fordi AAP ikke regnes som arbeid i sykepengereglene. Blir du syk mens du har AAP, kan du altså som hovedregel ikke gå over på sykepenger i stedet.

Slik unngår du hull i inntekten

1. Finn maksdatoen for sykepengene og søk AAP i god tid før den. Søknaden er det som setter startdatoen.
2. Be legen beskrive funksjonen din, ikke diagnosen alene. Både AAP og uføretrygd handler om hva du klarer i arbeid. Nav henter legeerklæringen selv, og du betaler ikke for den.
3. Bruk AAP-perioden til å få avklaringen dokumentert. Tiltaksrapporter, behandlingsforløp og legeerklæringer bør vise den faktiske belastningen du tåler. Det er grunnlaget både for videre AAP og en eventuell uføresøknad.
4. Snakk med veilederen om veien videre minst et halvt år før maksdatoen for AAP. Da er det tid til å vurdere forlengelse, ny periode eller uføresøknad uten at noe går ut.
5. Send uføresøknaden mens du fortsatt har AAP, hvis det er der saken går – av hensyn til 40-prosentregelen og fordi det kan ta seks måneder å få svar.