AAP eller dagpenger – hvilken ytelse får du når du står uten jobb?

Det er helsen din som avgjør. Er du arbeidsfør og har mistet jobben, er det dagpenger. Er arbeidsevnen nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom eller skade, er det AAP. Du kan ikke velge fritt, og du kan ikke få begge som fulle ytelser samtidig.

Dagpenger og AAP er begge ytelser for deg som står uten arbeidsinntekt, men de bygger på motsatte forutsetninger. Dagpenger er for den som har mistet jobben og kan ta en ny. AAP er for den som er hindret av sykdom, skade eller lyte og trenger behandling, tiltak eller oppfølging for å komme i arbeid. Navs rundskriv sier det rett ut: Et medlem kan ikke velge mellom AAP og fulle dagpenger, fordi regelverkene for de to ytelsene utelukker hverandre gjensidig.

Spørsmålet «hva lønner seg?» er derfor feil utgangspunkt. Spørsmålet er hvilken situasjon du faktisk er i. Men det er nyttig å kjenne forskjellene, for de slår svært ulikt ut for økonomien, for pliktene dine og for hva som skjer når perioden tar slutt.

Det som avgjør: helsen, ikke jobbsituasjonen

For å få dagpenger må du være reell arbeidssøker (folketrygdloven § 4-5). Det betyr at du er arbeidsfør, registrert som arbeidssøker og villig til å ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane, hvor som helst i Norge, på heltid eller deltid, og å delta på arbeidsmarkedstiltak. Dersom helse, omsorg for små barn eller pleietrengende i nær familie tilsier det, kan Nav godta at du bare søker deltid eller arbeid i et begrenset område. Men du må kunne jobbe.

For å få AAP må arbeidsevnen være nedsatt med minst halvparten, og sykdom, skade eller lyte må være en vesentlig medvirkende årsak (§ 11-5). I tillegg må du ha behov for aktiv behandling, et arbeidsrettet tiltak eller annen oppfølging fra Nav for å komme i jobb (§ 11-6). Nav vurderer arbeidsevnen mot alle typer arbeid du er kvalifisert for, også andre jobber enn den du hadde.

Den som er frisk nok til å være reell arbeidssøker på heltid, fyller altså sjelden kravet om halvert arbeidsevne – og omvendt. Navs rundskriv minner om at inntekt og arbeidsevne ikke må forveksles: Du kan miste inntekten og få dagpenger uten at arbeidsevnen er nedsatt i det hele tatt. Hvordan Nav vurderer kravet om at arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten, er derfor det sentrale spørsmålet når du står mellom de to.

Forskjellene i en tabell

Begge ytelsene utbetales hver 14. dag etter innsendt meldekort, og begge gis for fem dager i uka. Satsene gjelder fra 1. mai 2026. Dagpenger har en egen regel om ferietillegg i § 4-14; AAP gir ikke feriepenger.

Hva betyr forskjellene i kroner?

Ved samme grunnlag gir AAP litt mer enn dagpenger. Tenk deg en lagermedarbeider på 44 år med 450 000 kroner i inntekt. Får hen dagpenger, blir dagsatsen 2,4 promille av 450 000 = 1 080 kroner, eller 280 800 kroner i året. De tre første dagsatsene, 3 240 kroner, trekkes som egenandel. Får hen AAP med samme grunnlag, blir det 0,66 × 450 000 = 297 000 kroner i året, ca. 1 142 kroner per dag. Forskjellen er 16 200 kroner i året før skatt. Nav runder av selv.

Grunnlaget beregnes likevel ulikt. Dagpengene bygger på det du har fått utbetalt de siste 12 månedene før du søkte (eller snittet av 36 måneder). AAP bygger på kalenderåret før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten. Har inntekten falt det siste året fordi helsen sviktet gradvis, kan AAP-grunnlaget derfor bli høyere enn dagpengegrunnlaget.

Den største forskjellen gjelder dem med lav inntekt. Tenk deg en 27-åring med angst som har hatt deltidsjobber for 180 000 kroner det siste året. Hen fyller ikke minsteinntektskravet på 204 824 kroner og har ingen rett til dagpenger. Fyller hen vilkårene for AAP, får hen minst 278 697 kroner i året. Mer om minsteytelsen på AAP og hvem som havner der.

Overgangene mellom ytelsene

Når du blir syk mens du får dagpenger

Blir du arbeidsufør mens du får dagpenger, får du sykepenger fra den dagen du blir syk (§ 8-49). Sykepengegrunnlaget settes lik dagpengene. Sykepengene må som hovedregel brukes opp før du kan få AAP, med valgrett bare hvis sykepengegrunnlaget er under 2 G. Rekkefølgen blir altså dagpenger, sykepenger, og deretter eventuelt AAP. Søk AAP i god tid før sykepengene tar slutt, for AAP gis tidligst fra søknadsdagen. Hvordan du legger opp overgangen fra sykepenger til AAP, gjelder også her.

Når du er ferdig avklart på AAP

Når arbeidsevnen er avklart og du kan jobbe, faller vilkårene for vanlig AAP bort. Har du ikke en jobb å gå til, kan du få AAP i seks måneder mens du skaffer deg arbeid (§ 11-17). Da gjelder dagpengenes krav om å være reell arbeidssøker og dagpengenes reaksjoner hvis du for eksempel takker nei til en jobb. Etter de seks månedene er dagpenger bare aktuelt hvis du har nok arbeidsinntekt til å fylle minsteinntektskravet.

Når du mister jobben mens du er syk

Blir du sagt opp mens du er sykmeldt, endrer ikke oppsigelsen i seg selv hvilken ytelse du har krav på. Det er arbeidsevnen som avgjør. Er du fortsatt arbeidsufør, er det sykepenger og eventuelt AAP som gjelder – ikke dagpenger. Får du sluttpakke eller etterlønn, reduseres AAP krone for krone fra oppsigelsestiden er ute (§ 11-24).

Gråsonen: litt redusert helse, men ikke halvert arbeidsevne

Mange står et sted midt imellom. De har helseplager som gjør at de ikke kan ta hvilken som helst jobb, men arbeidsevnen er ikke nedsatt med halvparten. Da gir AAP-reglene ikke rett, mens dagpengereglene har en åpning: Tilsier helsen det, kan du regnes som reell arbeidssøker selv om du bare søker deltid eller arbeid innenfor et begrenset område (§ 4-5 andre ledd). Det må dokumenteres, og Nav vurderer det konkret.

Det motsatte skjer også. Noen søker dagpenger fordi de har mistet jobben, men oppdager underveis at helsen ikke holder til å søke jobb på fullt. Da er det ærlige svaret – til deg selv og til Nav – at du ikke er reell arbeidssøker, og at AAP kan være riktig ytelse. Beskriv helsen og hva du faktisk klarer, både i samtalen med Nav og overfor legen. Å presse seg til å framstå som mer arbeidsfør enn man er, gir verken riktig ytelse eller riktig hjelp.

Pliktene er forskjellige

Som dagpengemottaker er hovedplikten å søke jobb. Takker du nei til tilbudt arbeid eller tiltak uten rimelig grunn, faller dagpengene bort i 18 uker første gang og 26 uker om det skjer igjen innen tolv måneder (§ 4-20). Uteblir du fra en innkalt samtale, er bortfallet fire uker første gang.

På AAP er hovedplikten å følge aktivitetsplanen, som skal tilpasses funksjonsnivået ditt (§ 11-7). Kravene er andre, og reaksjonene er mildere i første omgang: Uteblir du uten rimelig grunn fra et innkalt møte, et tiltak eller en behandling, trekkes én dags ytelse. Fravær på grunn av sykdom gir ikke stans. Begge ordningene krever meldekort hver 14. dag.

Hvis du ikke får noen av dem

Fyller du verken kravene til dagpenger eller AAP, er økonomisk sosialhjelp fra Nav-kontoret det siste sikkerhetsnettet. Den er behovsprøvd og tar hensyn til husstandens samlede økonomi, i motsetning til AAP. Har du fått avslag på AAP og mener vurderingen av arbeidsevnen er feil, kan du klage innen seks uker. Les om sosialhjelp når AAP ikke strekker til, og om vanlige årsaker til avslag på AAP.