Vilkårene for å få arbeidsavklaringspenger (AAP)

Du kan få AAP hvis sykdom, skade eller lyte er en vesentlig medvirkende årsak til at arbeidsevnen din er nedsatt med minst halvparten, og du trenger behandling, tiltak eller oppfølging for å komme i arbeid. I tillegg må du være 18–67 år, ha vært medlem i folketrygden i fem år og selv søke.

For å få arbeidsavklaringspenger må flere vilkår være oppfylt samtidig. Kort sagt: Arbeidsevnen din må være nedsatt med minst halvparten, sykdom, skade eller lyte må være en vesentlig medvirkende årsak, og du må ha behov for aktiv behandling, et arbeidsrettet tiltak eller annen oppfølging fra Nav for å komme i jobb. I tillegg kommer krav til alder, medlemskap i folketrygden og opphold, og du må søke selv. Har du rett til sykepenger, må de som hovedregel brukes opp først.

Vilkårene står i folketrygdloven kapittel 11. Nedenfor går vi gjennom dem ett for ett, med det Nav faktisk legger vekt på – og de påstandene om vilkår som ikke stemmer.

Fem års medlemskap i folketrygden

Du må ha vært medlem i folketrygden i minst fem år umiddelbart før du søker (ftrl. § 11-2). De fleste som har bodd og jobbet i Norge, er medlemmer uten å tenke over det. Kravet ble hevet fra tre til fem år fra 1. januar 2021, og gjelder alle krav som er satt fram etter den datoen – også ny søknad etter en avsluttet AAP-periode.

Det finnes to unntak der ett års medlemskap rett før søknaden er nok. Det første gjelder deg som var medlem da arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten, og som etter fylte 16 år har hatt minst like lange perioder med medlemskap som uten. Det andre gjelder deg som har vært medlem hele tiden etter fylte 16 år, med unntak av høyst fem år. I tillegg kan trygdetid fra andre EØS-land legges sammen med norsk medlemstid – nyttig å vite hvis du har bodd ute, for da er medlemskapet i folketrygden ofte det første Nav sjekker.

Ved godkjent yrkesskade eller yrkessykdom gjelder ikke kravet om forutgående medlemskap. Da holder det at du er medlem når du søker, og det er nok at arbeidsevnen er nedsatt med 30 prosent (§ 11-22). Se AAP ved yrkesskade.

Alder: mellom 18 og 67 år

Du må ha fylt 18 år, og retten opphører ved utgangen av måneden du fyller 67 (§ 11-4). Søker du etter fylte 62 år, kan det gjelde et inntektskrav: pensjonsgivende inntekt på minst 1 G året før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten, eller minst 3 G til sammen de tre siste årene før. Inntektskravet slår bare inn dersom du har rett til å ta ut hel alderspensjon. Har du allerede tatt ut alderspensjon fra folketrygden, faller ikke AAP bort av den grunn (§ 11-27 tredje ledd).

Opphold i Norge

Hovedregelen er at du må oppholde deg i Norge, eller i et annet EØS-land eller avtaleland hvis du er omfattet av trygdeforordningen (§ 11-3). Behandling eller tiltak i utlandet som står i aktivitetsplanen, er tillatt. Ellers kan du være utenfor Norge i inntil fire uker per kalenderår, men du må søke Nav på forhånd, og oppholdet må passe med aktivitetene dine. EU/EØS-borgere trenger ikke søke for opphold innenfor EU/EØS og Sveits. Alle andre som vil reise til utlandet med AAP, må ha søknaden inne før avreise – også når turen bare varer noen dager.

Arbeidsevnen nedsatt med minst halvparten

Dette er det vilkåret som krever mest skjønn. Arbeidsevnen din må være nedsatt med minst halvparten, og sykdom, skade eller lyte må være «en vesentlig medvirkende årsak» (§ 11-5). Nav vurderer evnen din til alle typer arbeid du er kvalifisert for, også andre jobber enn den du hadde, og legger blant annet vekt på helse, alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter der det er rimelig at du tar arbeid.

To misforståelser går igjen. Sykdommen trenger ikke være hovedårsaken – andre forhold kan veie tyngre, så lenge helsen er en vesentlig del av forklaringen. Og en diagnose er verken nok eller strengt nødvendig. Det som avgjør, er hvordan helsetilstanden påvirker funksjonen din i arbeid, og det er derfor en beskrivelse av hva du klarer i hverdagen som oftest bærer en sak om nedsatt arbeidsevne med minst halvparten.

Behov for behandling, tiltak eller oppfølging

Det siste av de medisinske hovedvilkårene står i § 11-6. For å skaffe deg eller beholde arbeid må du

1. ha behov for aktiv behandling, eller
2. ha behov for et arbeidsrettet tiltak, eller
3. etter å ha prøvd behandling eller tiltak fortsatt ha en viss mulighet for å komme i arbeid, og få annen oppfølging fra Nav.

Legg merke til ordet behov. Navs rundskriv sier uttrykkelig at bestemmelsen ikke krever at du faktisk deltar i tiltak eller får behandling. Venter du på en utredning eller på plass hos en behandler, er behovet der likevel. Kravet om at behandling og tiltak er «prøvd», gjelder bare det tredje alternativet. Påstanden om at all behandling må være forsøkt før du kan få AAP, er altså feil. Det kravet hører til uføretrygden (§ 12-5).

Arbeidsrettede tiltak omfatter mer enn tiltakene i tiltaksforskriften. Etter forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2 kan også etablering av egen virksomhet og andre aktiviteter i regi av offentlige eller private aktører, også frivillige, regnes med når de styrker mulighetene dine for arbeid.

Sykepengene brukes opp først

Fyller du vilkårene både for sykepenger og AAP, må du bruke sykepengeretten fullt ut før AAP kan starte (§ 8-48 og § 11-27). Unntaket er når sykepengegrunnlaget ditt er under 2 G, 273 098 kroner i 2026. Da kan du velge ytelse. For de fleste i jobb betyr dette at AAP kommer etter et år med sykepenger, og at søknaden bør sendes i god tid før de tar slutt. Overgangen er beskrevet i artikkelen fra sykepenger til AAP. Har du ikke rett til sykepenger, for eksempel fordi du ikke var i jobb, kan du søke AAP uten å ha hatt sykepenger.

Du må søke selv

Nav innvilger ikke AAP av seg selv. AAP gis tidligst fra den dagen kravet ble satt fram (§ 22-13), og ikke tre måneder tilbake slik mange andre ytelser gjør. Du kan bare få AAP fra et tidligere tidspunkt hvis du åpenbart ikke var i stand til å søke før, eller hvis Nav har gitt deg misvisende opplysninger. Send derfor søknaden selv om du ikke har alle vedlegg klare – det som mangler i søknaden om AAP, kan ettersendes.

Vilkår som gjelder mens du har AAP

Vilkårene vurderes også underveis. I tillegg kommer to plikter som i praksis er vilkår for å få utbetalt pengene: aktivitetsplikten (§ 11-7), som betyr at du skal bidra aktivt etter aktivitetsplanen, og meldeplikten (§ 11-10), som betyr at du må sende meldekort hver 14. dag. Brudd kan gi trekk, stans eller i verste fall opphør, så det lønner seg å vite nøyaktig hva aktivitetsplikten betyr når du mottar AAP.

En detalj mange ikke kjenner: Mens du mottar AAP, er det nok at arbeidsevnen er nedsatt med 40 prosent (§ 11-23 fjerde ledd). Det betyr at du kan jobbe inntil 60 prosent og beholde reduserte AAP. Kravet om halvert arbeidsevne gjelder altså ved inngangen, ikke i hver meldeperiode.

Det som ikke er vilkår

Flere påstander om AAP-vilkår lever videre, også i eldre tekster på nettet:

• Tilknytning til arbeidslivet. Kapittel 11 har ikke noe krav om at du har vært i jobb. Uten tidligere inntekt får du minsteytelsen. Unntaket er inntektskravet for søkere over 62 år.
• Sykdom som hovedårsak. Loven sier «vesentlig medvirkende årsak», ikke hovedårsak.
• All behandling prøvd. Behovet for behandling er i seg selv et grunnlag.
• Partnerens inntekt. AAP er ikke behovsprøvd. Inntekten til samboer eller ektefelle og formuen din påvirker verken retten eller beløpet.

Mange avslag skyldes at ett av de faktiske vilkårene ikke er dokumentert godt nok. De vanligste grunnene er samlet i artikkelen om vanlige årsaker til avslag på AAP.