AAP mens du skaffer deg arbeid – de seks månedene etter at du er ferdig avklart

Når Nav mener du er ferdig avklart og kan jobbe, men du ikke har en jobb å gå til, kan du få AAP i inntil seks måneder mens du søker arbeid (folketrygdloven § 11-17). Beløpet er det samme som før, men reglene er dagpengenes: Du må være reell arbeidssøker, og sier du nei til en jobb, mister du utbetalingen i flere uker.

AAP som arbeidssøker er en overgangsperiode. Den gis i inntil seks måneder etter at du er satt i stand til å skaffe deg arbeid du kan utføre, men før du har fått jobb eller tilbud om jobb. Paragrafen som regulerer det, er folketrygdloven § 11-17, og den sier at du må fylle dagpengenes krav om å være reell arbeidssøker (§ 4-5) og dagpengenes meldeplikt og møteplikt (§ 4-8). Reaksjonene ved brudd på pliktene er også hentet fra dagpengereglene (§ 4-20).

Bakgrunnen er praktisk. Den som har vært syk i flere år, har sjelden nok arbeidsinntekt til å få dagpenger, og AAP regnes ikke som arbeidsinntekt i dagpengereglene. Uten denne perioden ville mange stått uten inntekt den dagen Nav konkluderte med at de kan jobbe. Perioden teller ikke med i den samlede stønadsperioden på tre år med AAP.

Hvem kan få AAP som arbeidssøker?

Navs rundskriv til § 11-17 ble omarbeidet i 2026 og er tydelig på hvem regelen gjelder for. Du må fylle disse kravene:

• Du har hatt AAP før. Du må ha et vedtak om AAP i forkant, eller rett til å gjenoppta en stønadsperiode du har hatt de siste 52 ukene. Regelen kan ikke brukes rett etter sykepenger, og heller ikke rett etter AAP som sykepengeerstatning etter § 11-13.
• Arbeidsevnen er ferdig avklart. Det må være sannsynliggjort at du ikke lenger trenger behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging fra Nav for å komme i arbeid. Trenger du fortsatt det, har du ikke rett etter § 11-17 – da er det vanlig AAP som gjelder.
• Du er reell arbeidssøker. Du er registrert som arbeidssøker og villig til å ta arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane, hvor som helst i landet, på heltid eller deltid, og til å delta i tiltak. Tilsier helsen det, kan Nav godta at du søker deltid eller arbeid i et begrenset område.
• De andre AAP-vilkårene om medlemskap, opphold og alder må fortsatt være oppfylt. Kravene om nedsatt arbeidsevne og behov for bistand gjelder naturligvis ikke lenger.

Regelen kan også brukes hvis du får gradert uføretrygd i forlengelsen av AAP og skal søke jobb for den delen du kan arbeide. Da kan du få AAP som arbeidssøker i seks måneder fra uføretrygden starter, redusert mot uføregraden. Målet er da å finne en jobb som passer den delen du kan arbeide, slik at gradert uføretrygd og arbeid til sammen gir en varig inntekt.

Seks måneder – fra dato til dato

Perioden regnes fra dato til dato og er på maksimalt seks sammenhengende måneder. Den løper uansett om du får utbetalt noe eller ikke. Mister du utbetalingen i noen uker fordi du har brutt en plikt, eller jobber du så mye at AAP faller bort i en meldeperiode, blir perioden ikke forlenget.

AAP-en stopper før de seks månedene er over hvis du begynner i jobb. Ifølge Navs tolkning får du ytelsen helt fram til første arbeidsdag – den stopper ikke allerede den dagen du takker ja. Takker du nei til et jobbtilbud, er det datoen for tilbudet som teller.

Ytelsen beregnes som før. Tenk deg en tidligere lagerleder på 49 år med et beregningsgrunnlag på 500 000 kroner. AAP-en er 330 000 kroner i året, ca. 12 692 kroner per meldeperiode før skatt, både før og etter overgangen til § 11-17. Nav runder av selv.

Du kan jobbe – inntil 60 prosent

Det er ikke et krav at du er helt ledig. Nav godtar at du har eller får et vikariat eller en mindre stilling mens du søker en jobb du kan leve av. Arbeidstimene føres på meldekortet og reduserer AAP time for time, regnet mot 37,5 timer i uka, slik som ellers. Jobber du mer enn 60 prosent – over 45 timer i en meldeperiode – regner Nav deg i utgangspunktet som selvforsørget.

Utregningen er full AAP for perioden × (75 − timer) / 75. Grensen på 45 timer i meldeperioden gjelder også her: Går du over den, faller utbetalingen for perioden bort, selv om du ellers kan jobbe ved siden av AAP.

Pliktene er dagpengenes – og strengere enn du er vant til

Mange blir overrasket over hvor mye som endrer seg. På vanlig AAP fulgte du en aktivitetsplan tilpasset helsen. Som arbeidssøker er hovedplikten å søke jobb aktivt, og reaksjonene er andre.

Meldekort og bekreftelse hver 14. dag. Du må sende meldekort og i tillegg bekrefte at du fortsatt vil være registrert som arbeidssøker. Nav skriver at hvis du ikke bekrefter, mister du automatisk retten til AAP og utbetalingene stanser, og du får ikke flere meldekort. Det er ikke mulig å få fritak fra meldeplikten i denne perioden, slik det er for noen på vanlig AAP.

Tidsbegrenset bortfall i stedet for én dags trekk. Regelen om å trekke én dags ytelse når du uteblir fra et møte (§ 11-9), gjelder ikke. I stedet gjelder § 4-20:

Ifølge rundskrivet kan du også miste utbetalingen hvis du ikke søker jobber. Regn på hva det betyr: Et bortfall på 18 uker spiser mer enn halvparten av en seksmånedersperiode, og perioden forlenges ikke. I praksis kan ett nei til en jobb bety at AAP-en er borte.

Er du uenig i at du er ferdig avklart?

Overgangen til § 11-17 bygger på Navs vurdering av at du ikke lenger trenger behandling, tiltak eller oppfølging. Mener du at det er feil – for eksempel fordi behandlingen ikke er avsluttet, eller fordi tiltaket viste at du klarte mindre enn Nav har lagt til grunn – kan du klage på vedtaket om at den vanlige AAP-en stanser. Klagefristen er seks uker. Det hjelper å vise til konkrete opplysninger: legeerklæringer, tiltaksrapporter og hva du faktisk klarte av timer og oppgaver. En klage på stans av AAP som bygger på slike fakta, står langt sterkere enn en som bare sier at Nav tar feil.

Avklaringen kan også være «avklart til deltid». Har helsen satt varige grenser for hvor mye du kan jobbe, er det disse grensene du skal søke jobb innenfor, og det bør stå tydelig i saken din. Er arbeidsevnen avklart til en liten stillingsbrøk og ikke ventes å bedre seg, kan gradert uføretrygd være spørsmålet – ikke jobbsøking på fullt.

Reise i perioden

AAP koordineres i EØS som en ytelse ved sykdom, også når den gis etter § 11-17. Ifølge Navs rundskriv kan EØS-borgere derfor få AAP som arbeidssøker under opphold i et annet EØS-land i inntil seks måneder, med samme rettigheter og plikter som i Norge. Er du ikke EØS-borger, kan du som hovedregel bare få den under opphold i Norden. Pliktene til å søke jobb, melde seg og møte gjelder uansett hvor du er.

Når de seks månedene er over

• Du har fått jobb: AAP-en stopper fra første arbeidsdag. Jobber du deltid ved siden av gradert uføretrygd, gjelder uføretrygdens regler for inntekt videre.
• Du har ikke fått jobb: Dagpenger er bare aktuelt hvis du har hatt nok arbeidsinntekt – minst 1,5 G (204 824 kroner) de siste 12 månedene eller 3 G de siste 36 månedene. AAP teller ikke med. Se forskjellene i artikkelen AAP eller dagpenger. Ellers er økonomisk sosialhjelp neste sikkerhetsnett.
• Helsen har blitt dårligere: Etter AAP som arbeidssøker må du sette fram nytt krav om AAP (§ 11-31). Har det gått under 52 uker siden du sist fikk AAP, fortsetter du i den gamle stønadsperioden med det samme beregningsgrunnlaget. Vilkårene må være oppfylt på nytt.